Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 107721 KI-genererte forklaringer
Kommunal- og forvaltningskomiteen

Endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen i norsk rett)

Foreslått av regjeringen
Tema
PersonvernInnvandrereEu/eøsInternasjonal rett

Lovens overskrift og loven i sin helhet: Vedtatt 88 for · 10 mot

Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Regjeringen foreslo å endre utlendingsloven for å inkorporere EUs nye asyl- og migrasjonspakt i norsk rett, inkludert utvidet bruk av biometri i Eurodac og nye regler for ansvarsfordeling.

Hva skjedde
Vedtatt – 88 for, 10 mot

Forslaget ble vedtatt av Stortinget.

Lovens overskrift og loven i sin helhet: 88 for, 10 mot og 71 ikke til stede

Slik stemte partiene
  • R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • MDG 4 for · 0 mot · 4 fraværende
  • Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
  • KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
  • H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
  • FrP 27 for · 0 mot · 20 fraværende
Hva betyr det

For asylsøkere innebærer dette mer omfattende biometrisk registrering. For myndighetene betyr det investeringskostnader på 2,8 milliarder kroner og et mer forutsigbart europeisk regelverk.

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Voteringen

Lovens overskrift og loven i sin helhet. Vedtatt
88 for
10 mot

Faktisk voteringsresultat: 88 for, 10 mot og 71 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.

Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.
Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.

Hva mente partiene?

Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet støttet forslaget.

Ap
Støtter forslagene om gjennomføring av Eurodac-forordningen, AMMR og kriseforordningen.

Partiet mener endringene er viktige for å effektivisere det europeiske asyl- og migrasjonssamarbeidet, forebygge sekundærbevegelser og misbruk av systemet, samt sikre forutsigbarhet. De understreker at godtakelse av regelverkene er en forutsetning for fortsatt norsk deltakelse i Dublin-samarbeidet.

H
Støtter forslagene om gjennomføring av Eurodac-forordningen, AMMR og kriseforordningen.

Partiet mener endringene er viktige for å effektivisere det europeiske asyl- og migrasjonssamarbeidet, forebygge sekundærbevegelser og misbruk av systemet, samt sikre forutsigbarhet. De understreker at godtakelse av regelverkene er en forutsetning for fortsatt norsk deltakelse i Dublin-samarbeidet.

Sp
Støtter forslagene om gjennomføring av Eurodac-forordningen, AMMR og kriseforordningen.

Partiet mener endringene er viktige for å effektivisere det europeiske asyl- og migrasjonssamarbeidet, forebygge sekundærbevegelser og misbruk av systemet, samt sikre forutsigbarhet. De understreker at godtakelse av regelverkene er en forutsetning for fortsatt norsk deltakelse i Dublin-samarbeidet.

FrP
Støtter forslagene om gjennomføring av Eurodac-forordningen, AMMR og kriseforordningen.

Partiet støtter deltakelse i internasjonalt samarbeid når det gagner Norge, spesielt ved å begrense asyltilstrømning og gi bedre informasjonsgrunnlag. De er positive til utvidelse av Eurodac med ansiktsbilder og forventer at merkostnader dekkes med friske midler.

SV
Kritiske til forslagene og mener de innebærer en dreining fra beskyttelse til kontroll.

Partiet mener hensynet til rettssikkerhet, personvern og barns rettigheter ikke er tilstrekkelig vektlagt. De er kritiske til utvidet biometrisk registrering, bruk av tvang overfor barn, og utvidet tilgang for rettshåndhevende myndigheter, samt deling av opplysninger med tredjeland.

R
Kritiske til forslagene og mener de innebærer en dreining fra beskyttelse til kontroll.

Partiet mener hensynet til rettssikkerhet, personvern og barns rettigheter ikke er tilstrekkelig vektlagt. De er kritiske til utvidet biometrisk registrering, bruk av tvang overfor barn, og utvidet tilgang for rettshåndhevende myndigheter, samt deling av opplysninger med tredjeland.

Åpne kilde for votering

Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har vedtatt endringer i utlendingsloven for å gjennomføre EUs nye asyl- og migrasjonspakt i norsk rett. Lovendringene innebærer blant annet utvidet bruk av biometrisk registrering i Eurodac-databasen og nye regler for ansvarsfordeling mellom land, noe som skal effektivisere asylsystemet og forebygge irregulær migrasjon.

Stortinget har vedtatt å endre utlendingsloven for å innlemme deler av EUs nye asyl- og migrasjonspakt i norsk rett. Dette inkluderer Eurodac-forordningen, som regulerer et felles europeisk fingeravtrykksystem, samt forordninger om asyl- og migrasjonshåndtering (AMMR) og krisehåndtering. Formålet med endringene er å videreutvikle Dublin-samarbeidet, som er et forpliktende samarbeid mellom 31 stater for å sikre at en asylsøknad kun behandles i én ansvarlig stat. Lovendringene innebærer blant annet utvidet biometrisk registrering, inkludert ansiktsbilder, og strengere kontrollmekanismer for å forebygge irregulær migrasjon og sekundærbevegelser. Sosialistisk Venstreparti og Rødt stemte imot forslaget, med begrunnelse i bekymring for rettssikkerhet, personvern og barns rettigheter. De uttrykte særlig skepsis til utvidet biometrisk registrering av barn og deling av opplysninger med tredjeland.

Hva er dette?

Dublin-samarbeidet er et europeisk system som regulerer hvilket land som har ansvaret for å behandle en asylsøknad. Eurodac er en database for fingeravtrykk og biometriske data fra asylsøkere, som brukes for å kontrollere om en person har søkt asyl i andre land eller oppholder seg ulovlig i Europa.

Hvorfor kom forslaget?

Regjeringen foreslo endringene for å sikre at Norge forblir en del av det europeiske asylsamarbeidet. Uten godtakelse av de nye forordningene fryktet myndighetene at Norge kunne stå utenfor viktige avtaler, noe som kunne føre til flere asylsøknader til Norge og svekket kontroll med migrasjonsstrømmer.

Hovedkonflikt

Striden står mellom et flertall som mener endringene er nødvendige for et effektivt asylsystem, og et mindretall som mener pakten svekker rettssikkerheten og personvernet til asylsøkere, særlig barn.

Hva betyr det?

For asylsøkere betyr dette mer omfattende biometrisk registrering og strengere kontroll. For norske myndigheter betyr det investeringskostnader på anslagsvis 2,8 milliarder kroner og økte driftsutgifter, men også et mer forutsigbart regelverk for ansvarsfordeling i Europa.

Slik har saken utviklet seg

Lovforslaget ble vedtatt i tråd med regjeringens forslag, til tross for motstand fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

  1. 2026-03-20 · Lovforslag
  2. 2026-05-26 · Komitéinnstilling
  3. 2026-06-03 · Behandling

Norge velger å akseptere strengere kontrolltiltak og økte kostnader for å opprettholde deltakelse i det europeiske Dublin-samarbeidet.

Verdt å følge med på: Implementeringen av de nye systemene og hvordan rettssikkerhetsgarantiene for barn og sårbare grupper ivaretas i praksis.

Det viktigste i saken

  1. Stortinget har vedtatt å innlemme EUs nye asyl- og migrasjonspakt i norsk lov.
  2. Endringene inkluderer utvidet bruk av biometrisk registrering i Eurodac-databasen.
  3. Nye regler for ansvarsfordeling og krisehåndtering skal styrke Dublin-samarbeidet.
  4. Sosialistisk Venstreparti og Rødt stemte imot på grunn av bekymringer for rettssikkerhet og personvern.

Mulige konsekvenser

  1. Norge forblir en del av det europeiske Dublin-samarbeidet.
  2. Økte kostnader for politi og utlendingsforvaltning (UDI) til investeringer og drift.
  3. Strengere kontroll og registrering av asylsøkere i Norge.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Komiteens tilråding

    Foreslått avKommunal- og forvaltningskomiteen

    Hva forslaget ville gjøreGjennomføre EUs nye asyl- og migrasjonspakt i norsk rett.

    BegrunnelseEffektivisering av asylsystemet og videreføring av Dublin-samarbeidet.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget som ble vedtatt.

    Innst. 391 L (2025-2026)
Slik ble hvert forslag stemt over
  • Forslag nr. 12 - 14 på vegne av KrF. 3. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 21 for, 79 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.
    Åpne kilde
  • Forslag nr. 1, 9 og 11 på vegne av SV og R. 3. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 10 for, 89 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.
    Åpne kilde
  • Forslag nr. 6 på vegne av SV og R. 3. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 15 for, 85 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.
    Åpne kilde
  • Forslag nr. 3 og 10 på vegne av SV og R. 3. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 17 for, 83 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.
    Åpne kilde
  • Forslag nr. 4 og 5 på vegne av SV og R. 3. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 19 for, 81 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.
    Åpne kilde
  • Forslag nr. 2, 7 og 8 på vegne av SV og R. 3. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 21 for, 79 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.
    Åpne kilde

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Fremmet

    Fremmet

    Stortinget sak 107721
  2. Referert

    Referert

    Referert
  3. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 107721
  4. Høringsfrist

    Høringsfrist

    Høringsfrist
  5. Høring

    Høring

    Høring
  6. Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt
  7. Første behandling

    Første behandling

    Første behandling
  8. Votering etter første behandling

    Votering etter første behandling

    Stortinget sak 107721
  9. Andre behandling

    Andre behandling

    Andre behandling
  10. Lovvedtak

    Lovvedtak

    Lovvedtak