Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 107721 KI-genererte forklaringer
Kommunal- og forvaltningskomiteen ·

Endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen i norsk rett)

Foreslått av regjeringen
Tema
InnvandrerePersonvernEU/EØSInternasjonal rett

Lovens overskrift og loven i sin helhet: Vedtatt 88 for · 10 mot

Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Regjeringen foreslo å inkorporere EUs asyl- og migrasjonspakt i utlendingsloven, inkludert Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering (AMMR) og kriseforordningen.

Hva skjedde
Vedtatt - 88 for, 10 mot

Lovforslaget om endringer i utlendingsloven for å gjennomføre Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen ble vedtatt.

Lovens overskrift og loven i sin helhet: 88 for, 10 mot og 71 ikke til stede

Slik stemte partiene
  • R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • MDG 4 for · 0 mot · 4 fraværende
  • KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
  • V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
  • H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
  • FrP 27 for · 0 mot · 20 fraværende
Hva betyr det

For asylsøkere betyr dette mer omfattende biometrisk registrering og strengere regler for saksbehandling. Myndighetene får nye forpliktelser og investeringsbehov i IT-systemer.

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Voteringen

Lovens overskrift og loven i sin helhet. Vedtatt
88 for
10 mot

Faktisk voteringsresultat: 88 for, 10 mot og 71 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.

Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.
Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.

Hva mente partiene?

Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet støttet forslaget.

Ap
Støtter forslagene om gjennomføring av Eurodac-forordningen, AMMR og kriseforordningen.

Partiet mener endringene er viktige for å effektivisere det europeiske asyl- og migrasjonssamarbeidet, forebygge sekundærbevegelser og misbruk av systemet, samt sikre forutsigbarhet. De understreker at godtakelse av regelverkene er en forutsetning for fortsatt norsk deltakelse i Dublin-samarbeidet.

FrP
Støtter forslagene om gjennomføring av Eurodac-forordningen, AMMR og kriseforordningen.

Partiet støtter deltakelse i internasjonalt samarbeid når det gagner Norge, spesielt ved å begrense asyltilstrømning og gi bedre informasjonsgrunnlag. De er positive til utvidelse av Eurodac med ansiktsbilder og forventer at merkostnader dekkes med friske midler.

H
Støtter forslagene om gjennomføring av Eurodac-forordningen, AMMR og kriseforordningen.

Partiet mener endringene er viktige for å effektivisere det europeiske asyl- og migrasjonssamarbeidet, forebygge sekundærbevegelser og misbruk av systemet, samt sikre forutsigbarhet. De understreker at godtakelse av regelverkene er en forutsetning for fortsatt norsk deltakelse i Dublin-samarbeidet.

R
Kritiske til forslagene og mener de innebærer en dreining fra beskyttelse til kontroll.

Partiet mener hensynet til rettssikkerhet, personvern og barns rettigheter ikke er tilstrekkelig vektlagt. De er kritiske til utvidet biometrisk registrering, bruk av tvang overfor barn, og utvidet tilgang for rettshåndhevende myndigheter, samt deling av opplysninger med tredjeland.

SV
Kritiske til forslagene og mener de innebærer en dreining fra beskyttelse til kontroll.

Partiet mener hensynet til rettssikkerhet, personvern og barns rettigheter ikke er tilstrekkelig vektlagt. De er kritiske til utvidet biometrisk registrering, bruk av tvang overfor barn, og utvidet tilgang for rettshåndhevende myndigheter, samt deling av opplysninger med tredjeland.

Sp
Støtter forslagene om gjennomføring av Eurodac-forordningen, AMMR og kriseforordningen.

Partiet mener endringene er viktige for å effektivisere det europeiske asyl- og migrasjonssamarbeidet, forebygge sekundærbevegelser og misbruk av systemet, samt sikre forutsigbarhet. De understreker at godtakelse av regelverkene er en forutsetning for fortsatt norsk deltakelse i Dublin-samarbeidet.

Åpne kilde for votering

Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har vedtatt å innlemme EUs nye asyl- og migrasjonspakt i norsk rett. Dette innebærer endringer i utlendingsloven for å gjennomføre Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering (AMMR) og kriseforordningen. Formålet er å effektivisere asylsamarbeidet, men forslaget har møtt motstand fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt knyttet til personvern og rettssikkerhet.

Stortinget har vedtatt å innlemme deler av EUs nye asyl- og migrasjonspakt i norsk lov. Dette er en omfattende reform av hvordan europeiske land samarbeider om asylsøkere. Pakten består av tre hoveddeler: Eurodac-forordningen, som utvider bruken av fingeravtrykk og ansiktsbilder i en felles database; forordning om asyl- og migrasjonshåndtering (AMMR), som setter nye regler for hvilket land som har ansvar for å behandle en asylsøknad; og kriseforordningen, som gir regler for hvordan land skal håndtere situasjoner med ekstraordinært høyt press eller krise. Vedtaket innebærer at Norge fortsetter sitt forpliktende samarbeid med 31 andre stater gjennom Dublin-avtalen. Tilhengerne mener dette er nødvendig for å forebygge misbruk av asylsystemet, sikre forutsigbarhet og opprettholde kontroll over migrasjon. Motstanderne, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, har uttrykt bekymring for at endringene flytter fokus fra beskyttelse til kontroll, og at personvern, rettssikkerhet og barns rettigheter ikke er tilstrekkelig ivaretatt i de nye reglene.

Hva er dette?

Dublin-samarbeidet er et europeisk samarbeid mellom 31 stater som skal sikre at en asylsøknad kun behandles i én ansvarlig stat. Eurodac er en felles europeisk database for fingeravtrykk og biometriske data fra asylsøkere, som nå utvides til å inkludere ansiktsbilder og flere personkategorier for å styrke kontrollen med migrasjon.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet for å sikre at Norge forblir en del av det europeiske asyl- og migrasjonssamarbeidet. Uten godtakelse av de nye forordningene risikerer Norge å stå utenfor dette samarbeidet, noe som ifølge flertallet ville ført til flere asylsøknader til Norge og svekket kontroll med irregulær migrasjon.

Hovedkonflikt

Striden står mellom et flertall som mener pakten er nødvendig for et effektivt og forutsigbart asylsystem, og en minoritet (Sosialistisk Venstreparti og Rødt) som mener pakten representerer et prinsipielt skifte fra rettighetshavere til kontrollobjekter, med for svak vektlegging av personvern og barns rettigheter.

Hva betyr det?

For asylsøkere betyr dette mer omfattende biometrisk registrering og strengere regler for hvor søknader behandles. For norske myndigheter betyr det nye forpliktelser og investeringsbehov i IT-systemer og forvaltning for å følge de nye EU-standardene.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget har vedtatt lovendringene som inkorporerer de nye EU-forordningene i norsk rett, etter en komitébehandling der flertallet støttet regjeringens forslag mens Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmet kritiske merknader.

  1. 2026-03-20 · Lovforslag fremmet
  2. 2026-05-26 · Innstilling fra komiteen
  3. 2026-06-03 · Behandling i Stortinget

Norge må akseptere strengere kontrolltiltak og økte kostnader for å opprettholde deltakelse i det europeiske Dublin-samarbeidet.

Verdt å følge med på: Implementeringen av de nye forordningene, inkludert investeringskostnader for UDI og politiet på anslagsvis 2,8 milliarder kroner.

Det viktigste i saken

  1. Stortinget har vedtatt å innlemme EUs nye asyl- og migrasjonspakt i norsk rett.
  2. Endringene inkluderer utvidet bruk av biometriske data i Eurodac-databasen.
  3. Nye regler for ansvarsfordeling (AMMR) og krisehåndtering innføres.
  4. Flertallet mener dette er nødvendig for å opprettholde Dublin-samarbeidet, mens Sosialistisk Venstreparti og Rødt er kritiske til konsekvensene for rettssikkerhet.

Mulige konsekvenser

  1. Norge forblir en del av det europeiske Dublin-samarbeidet.
  2. Økte investeringskostnader for UDI og politiet på anslagsvis 2,8 milliarder kroner.
  3. Strengere kontroll og registrering av asylsøkere i Norge.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Komiteens tilråding

    Foreslått avRegjeringen

    Hva forslaget ville gjøreGjennomføre EUs nye asyl- og migrasjonspakt i norsk rett.

    BegrunnelseEffektivisere asylsamarbeidet og sikre fortsatt deltakelse i Dublin-samarbeidet.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget.

    Innst. 391 L (2025-2026)
Slik ble hvert forslag stemt over
  • Forslag nr. 12 - 14 på vegne av KrF. 3. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 21 for, 79 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.
    Åpne kilde
  • Forslag nr. 1, 9 og 11 på vegne av SV og R. 3. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 10 for, 89 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.
    Åpne kilde
  • Forslag nr. 6 på vegne av SV og R. 3. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 15 for, 85 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.
    Åpne kilde
  • Forslag nr. 3 og 10 på vegne av SV og R. 3. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 17 for, 83 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.
    Åpne kilde
  • Forslag nr. 4 og 5 på vegne av SV og R. 3. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 19 for, 81 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.
    Åpne kilde
  • Forslag nr. 2, 7 og 8 på vegne av SV og R. 3. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 21 for, 79 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.
    Åpne kilde

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Fremmet

    Fremmet

    Stortinget sak 107721
  2. Referert

    Referert

    Referert
  3. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 107721
  4. Høringsfrist

    Høringsfrist

    Høringsfrist
  5. Høring

    Høring

    Høring
  6. Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt
  7. Første behandling

    Første behandling

    Første behandling
  8. Votering etter første behandling

    Votering etter første behandling

    Stortinget sak 107721
  9. Andre behandling

    Andre behandling

    Andre behandling
  10. Lovvedtak

    Lovvedtak

    Lovvedtak