Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 107720 KI-genererte forklaringer
Kommunal- og forvaltningskomiteen ·

Samtykke til godtakelse av deler av forordning (EU) 2024/1358 (Eurodac-forordningen), forordning (EU) 2024/1351 (forordning om asyl- og migrasjonshåndtering) og forordning (EU) 2024/1359 (kriseforordningen) (videreutvikling av Dublin-regelverket)

Foreslått av regjeringen
Tema
InnvandrereGrensespørsmålEU/EØS

romertallene I, II og III: Vedtatt 90 for · 10 mot

Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Regjeringen foreslo at Stortinget samtykker til at Norge godtar tre sentrale EU-forordninger (Eurodac, asyl- og migrasjonshåndtering, og kriseforordningen) som videreutvikler Dublin-samarbeidet.

Hva skjedde
Vedtatt - 90 for, 10 mot

Stortinget vedtok samtykket til godtakelse av forordningene i tråd med komiteens tilråding.

romertallene I, II og III: 90 for, 10 mot og 69 ikke til stede

Slik stemte partiene
  • R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
  • KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
  • V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
  • H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
  • FrP 28 for · 0 mot · 19 fraværende
Hva betyr det

Norske myndigheter må gjennomføre de nye EU-reglene i norsk lov. Asylsøkere blir underlagt nye felleseuropeiske regler for asylbehandling og registrering for mer ensartede prosesser.

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Voteringen

romertallene I, II og III. Vedtatt
90 for
10 mot

Faktisk voteringsresultat: 90 for, 10 mot og 69 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.

Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.
Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.

Hva mente partiene?

Det var bred politisk enighet om saken. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet støttet samtykket til forordningene.

Ap
Støtter godtakelse av forordningene.

Partiet mener endringene er viktige for å effektivisere det europeiske asyl- og migrasjonssamarbeidet, forebygge sekundærbevegelser og misbruk av asylsystemet, samt gi bedre forutsigbarhet for ansvar, rettigheter og plikter.

FrP
Støtter godtakelse av forordningene.

Partiet vurderer endringene som viktige for å effektivisere det europeiske asyl- og migrasjonssamarbeidet, forebygge sekundærbevegelser og misbruk av asylsystemet, samt gi bedre forutsigbarhet for ansvar, rettigheter og plikter.

H
Støtter godtakelse av forordningene.

Partiet mener endringene er viktige for å effektivisere det europeiske asyl- og migrasjonssamarbeidet, forebygge sekundærbevegelser og misbruk av asylsystemet, samt gi bedre forutsigbarhet for ansvar, rettigheter og plikter.

Sp
Støtter godtakelse av forordningene.

Partiet mener endringene er viktige for å effektivisere det europeiske asyl- og migrasjonssamarbeidet, forebygge sekundærbevegelser og misbruk av asylsystemet, samt gi bedre forutsigbarhet for ansvar, rettigheter og plikter.

Åpne kilde for votering

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har samtykket til at Norge godtar deler av EUs nye asyl- og migrasjonspakt, inkludert Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen. Formålet er å effektivisere det europeiske asylsamarbeidet, forebygge sekundærbevegelser og misbruk av asylsystemet, samt gi bedre forutsigbarhet for ansvar, rettigheter og plikter.

Stortinget har behandlet en sak om å samtykke til at Norge godtar deler av EUs nye asyl- og migrasjonspakt. Dette er en omfattende reform av EUs asyl- og migrasjonspolitikk. De aktuelle forordningene som Norge nå samtykker til, er Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering (AMMR) og kriseforordningen. Eurodac-forordningen handler om et system for sammenligning av biometriske opplysninger, som fingeravtrykk, for å identifisere asylsøkere og personer med ulovlig opphold. Forordningen om asyl- og migrasjonshåndtering regulerer kriteriene for hvilken stat som er ansvarlig for å behandle en asylsøknad, ofte omtalt som Dublin-regelverket. Kriseforordningen gir regler for håndtering av situasjoner med krise eller force majeure på migrasjonsfeltet. Ved å samtykke til disse forordningene, forplikter Norge seg til å følge disse nye felleseuropeiske reglene, som skal bidra til mer effektiv asylbehandling, forebygge at asylsøkere reiser mellom land (sekundærbevegelser) og hindre misbruk av systemet. Samtykket er nødvendig fordi gjennomføringen krever lovendringer i utlendingsloven og har økonomiske konsekvenser.

Hva er dette?

Dette er en sak om samtykke til at Norge, som en del av sitt samarbeid med EU gjennom Dublin-avtalen, godtar nye rettsakter på asyl- og migrasjonsfeltet. Dublin-regelverket bestemmer hvilket land som har ansvaret for å behandle en asylsøknad, og disse forordningene er en del av EUs omfattende reform av dette systemet.

Hvorfor kom forslaget?

Regjeringen fremmet forslaget for å sikre at Norge forblir en del av det europeiske asylsamarbeidet og for å modernisere regelverket i tråd med EUs nye pakt for migrasjon og asyl, noe som anses som nødvendig for å håndtere migrasjonsutfordringer effektivt.

Hovedkonflikt

Det er bred politisk enighet om å samtykke til forordningene, og saken ble fremmet av regjeringen og støttet av flertallet i komiteen.

Hva betyr det?

For norske myndigheter betyr vedtaket at de må gjennomføre de nye EU-reglene i norsk lov. For asylsøkere betyr det at de blir underlagt de nye felleseuropeiske reglene for asylbehandling og registrering, som skal sikre mer ensartede prosesser i Europa.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget har vedtatt samtykket, noe som åpner for at de nye EU-forordningene kan inkorporeres i norsk rett gjennom endringer i utlendingsloven.

  1. 2026-03-24 · Forslag Regjeringen fremmet Prop. 37 LS (2025-2026) om samtykke til godtakelse av forordningene.
  2. 2026-05-26 · Komitébehandling
  3. 2026-06-03 · Vedtak Stortinget vedtok samtykket.

Samtykket innebærer at Norge må tilpasse sitt nasjonale regelverk til EUs nye standarder, noe som gir mindre nasjonalt handlingsrom på asylfeltet, men sikrer deltakelse i det europeiske samarbeidet.

Verdt å følge med på: Implementeringen av de nye forordningene i utlendingsloven og hvordan dette påvirker norsk asylpraksis i praksis.

Det viktigste i saken

  1. Stortinget har samtykket til at Norge godtar tre sentrale EU-forordninger på asylfeltet.
  2. Forordningene er en del av EUs nye pakt for migrasjon og asyl.
  3. Formålet er å effektivisere asylbehandlingen og forebygge sekundærbevegelser i Europa.
  4. Samtykket er nødvendig for å inkorporere reglene i norsk utlendingslov.

Mulige konsekvenser

  1. Norsk asylforvaltning må tilpasses de nye felleseuropeiske reglene.
  2. Økt forutsigbarhet i asylsaker gjennom harmoniserte regler i Europa.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Innst. 390 S (2025-2026)

    Foreslått avKommunal- og forvaltningskomiteen

    Hva forslaget ville gjøreStortinget samtykker til godtakelse av Eurodac-forordningen, forordning om asyl- og migrasjonshåndtering og kriseforordningen.

    BegrunnelseEffektivisere asylsamarbeidet og forebygge sekundærbevegelser.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget som ble vedtatt.

    Innst. 390 S (2025-2026)

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Fremmet

    Fremmet

    Stortinget sak 107720
  2. Referert

    Referert

    Referert
  3. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 107720
  4. Høringsfrist

    Høringsfrist

    Høringsfrist
  5. Høring

    Høring

    Høring
  6. Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt
  7. Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget
  8. Votering

    Votering

    Stortinget sak 107720