Oppnevning av en uavhengig granskingskommisjon for å undersøke forbindelser mellom norske myndighetspersoner og Jeffrey Epsteins nettverk, men et forslag om delrapport i 2026 ble også vurdert.
Oppnevning av granskningskommisjon for å undersøke forhold som har blitt aktualisert gjennom offentliggjøringen av Epstein-dokumentene
Hovedforslaget om å oppnevne en granskingskommisjon ble enstemmig vedtatt, mens Rødts forslag om en delrapport i 2026 ikke ble vedtatt.
romertallene I og II: Enstemmig vedtatt
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
En ekstern kommisjon skal granske norske myndigheters håndtering av Epstein-saken, noe som kan føre til endringer i forvaltningspraksis og kontrollrutiner.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 på vegne av R. 6 for - 93 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber presidentskapet innlemme i mandatet at kommisjonen i løpet av 2026 må levere en delrapport som oppsummerer kommisjonens foreløpige funn.
Stemmer i salen: 6 for, 93 mot og 70 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 9 for · 160 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Det var bred enighet om hovedforslaget. Rødt fremmet forslag om delrapport, som ble nedstemt av de andre partiene. Arbeiderpartiet var splittet i voteringen om delrapporten.
Partiet mener det er nødvendig å komme til bunns i saken for å gjenopprette tilliten til myndighetene. De understreker at kommisjonen må være uavhengig og oppnevnt av Stortinget, ikke regjeringen, for å unngå at forvaltningen gransker seg selv.
Partiet mener saken er svært alvorlig og at det er nødvendig med ekstraordinære tiltak for å gjenoppbygge tilliten. De understreker behovet for et bredt mandat, skjerpede habilitetskrav og uinnskrenket tilgang til informasjon, inkludert fra private rettssubjekter.
Partiet står bak den enstemmige innstillingen om å nedsette en uavhengig granskingskommisjon for å undersøke forhold aktualisert av Epstein-dokumentene.
Partiet står bak den enstemmige innstillingen om å nedsette en uavhengig granskingskommisjon for å undersøke forhold aktualisert av Epstein-dokumentene.
Partiet mener saken har skapt dyp mistillit til det politiske systemet og at det er avgjørende at Stortinget nedsetter en uavhengig kommisjon som står fritt i sitt arbeid.
Partiet står bak den enstemmige innstillingen om å nedsette en uavhengig granskingskommisjon for å undersøke forhold aktualisert av Epstein-dokumentene.
Partiet står bak den enstemmige innstillingen om å nedsette en uavhengig granskingskommisjon for å undersøke forhold aktualisert av Epstein-dokumentene.
Partiet står bak den enstemmige innstillingen om å nedsette en uavhengig granskingskommisjon for å undersøke forhold aktualisert av Epstein-dokumentene.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har enstemmig vedtatt å oppnevne en uavhengig granskingskommisjon for å undersøke mulige bånd mellom norske myndighetspersoner og nettverket rundt Jeffrey Epstein. Formålet er å avklare faktiske forhold, vurdere konsekvenser for norske interesser og styrke tilliten til forvaltningen.
Stortinget er landets øverste folkevalgte organ og har vedtatt å nedsette en uavhengig granskingskommisjon. Bakgrunnen er offentliggjøringen av dokumenter knyttet til den avdøde amerikanske statsborgeren Jeffrey Epstein i januar 2026. Dokumentene har reist spørsmål om norske myndighetspersoner har hatt kontakt med Epsteins nettverk, og om dette kan ha påvirket norske interesser, utenrikspolitikk eller forvaltning av offentlige midler. Kommisjonen skal bestå av personer med høy faglig kompetanse og integritet, og skal arbeide uavhengig av Stortinget. Mandatet inkluderer å undersøke relasjoner mellom Epstein-nettverket og norske politikere eller embetsverk, samt vurdere om dette har skapt sårbarhet for påvirkning. Kommisjonen skal også se på kontrollmekanismer i utenrikstjenesten. Rødt fremmet et forslag om at kommisjonen måtte levere en delrapport i løpet av 2026, men dette ble nedstemt av de andre partiene.
Hva er dette?
En stortingsoppnevnt granskingskommisjon er et ekstraordinært virkemiddel Stortinget bruker for å undersøke alvorlige forhold der det er behov for institusjonell uavhengighet og avstand til regjeringen og departementene.
Hvorfor kom forslaget?
Offentliggjøringen av Epstein-dokumentene reiste alvorlige spørsmål om misbruk av offentlige stillinger, mulig påvirkningsfare og ukultur i forvaltningen, noe som nødvendiggjorde en uavhengig undersøkelse for å gjenopprette tillit.
Hovedkonflikt
Det var bred enighet om behovet for en granskingskommisjon, men uenighet om hvorvidt Stortinget skulle pålegge kommisjonen en fast frist for delrapportering i 2026.
Hva betyr det?
Beslutningen betyr at en ekstern kommisjon får fullmakt til å granske norske myndigheters håndtering av kontakter og nettverk knyttet til Epstein-saken, noe som kan føre til endringer i forvaltningspraksis og kontrollrutiner.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å opprette en granskingskommisjon. Et forslag om delrapportering ble avvist.
- 2026-01 · Offentliggjøring Det amerikanske justisdepartementet offentliggjorde dokumenter knyttet til Jeffrey Epstein.
- 2026-03-03 · Komitébehandling Kontroll- og konstitusjonskomiteen la frem innstilling om gransking.
- 2026-03-17 · Vedtak Stortinget vedtok enstemmig å oppnevne kommisjonen.
Stortinget valgte å gi kommisjonen fleksibilitet i mandatet fremfor å pålegge strenge tidsfrister for delrapportering.
Verdt å følge med på: Oppnevningen av kommisjonens medlemmer og det endelige mandatet som skal utarbeides av presidentskapet.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt å oppnevne en uavhengig granskingskommisjon.
- Mandatet skal undersøke bånd mellom Epstein-nettverket og norske myndighetspersoner.
- Kommisjonen skal vurdere konsekvenser for norske interesser og utenrikstjenestens kontrollrutiner.
- Stortinget har lagt vekt på at kommisjonen skal være uavhengig og ha nødvendig faglig kompetanse.
Mulige konsekvenser
- Granskingen kan avdekke kritikkverdige forhold i forvaltningen.
- Resultatene kan føre til endringer i habilitetsregler og kontrollmekanismer i utenrikstjenesten.
- Kommisjonens arbeid kan bidra til å gjenopprette tilliten til statlige myndigheter.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag fra Hege Bae Nyholt på vegne av Rødt
Foreslått avRødt:
Hva forslaget ville gjørePålegge kommisjonen å levere en delrapport i 2026.
BegrunnelseSikre fremdrift og foreløpige funn.
Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteArbeiderpartiet (splittet: 1 for, 29 mot), Rødt
MotstandArbeiderpartiet (splittet: 1 for, 29 mot), Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingsvotering 27062- Forslag nr. 1 på vegne av R. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 107358
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.