Hva ble foreslått
Forslaget ville fjerne kravet om manglende samtykkekompetanse for bruk av tvang i psykisk helsevern og åpne for at private aktører kan godkjennes som DPS med tvangsmyndighet.
Helse- og omsorgskomiteen
Representantforslag om tiltak for bedre behandling av personer med alvorlige psykiske lidelser og styrket vern av samfunnet
Foreslått av
FrP
Anne Grethe Hauan, Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen +1 Innstillingens tilråding: Vedtatt 63 for · 37 mot
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
Innstillingens tilråding: 63 for, 37 mot og 69 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 3 for · 2 mot · 4 fraværende
- Ap 30 for · 0 mot · 23 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 30 mot · 17 fraværende
Hva betyr det
Gjeldende regler for tvangsbruk i psykisk helsevern ligger fast. Det åpnes heller ikke for at private aktører kan utøve tvang i DPS-sammenheng.
Voteringen
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
Faktisk voteringsresultat: 63 for, 37 mot og 69 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 63 for, 37 mot og 69 ikke til stede.
Forslaget om tiltak for bedre behandling av personer med alvorlige psykiske lidelser og styrket vern av samfunnet ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.
Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 på vegne av FrP og Sp. 35 for - 64 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen i løpet av 2026 legge fram et lovforslag der kravet til manglende samtykkekompetanse eller beslutningskompetanse fjernes fra loven, og der vilkårene for bruk av tvang i psykisk helsevern tilbakeføres til slik de var før lovendringen i 2017.
Stemmer i salen: 35 for, 64 mot og 70 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 56 for · 113 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten står mellom de som mener dagens krav om samtykkekompetanse svekker pasientbehandlingen og samfunnsvernet.
Avviser forslaget.
Partiet mener den kompetansebaserte modellen med vilkår om manglende samtykkekompetanse bør videreføres. De viser til at regjeringen følger opp ekspertutvalgets anbefalinger og at nye lovendringer trer i kraft 1. juni 2026, samt at de vurderer tiltak for å styrke samfunnsvernet gjennom taushetsplikt-endringer.
Støtter forslaget om å fjerne kravet om manglende samtykkekompetanse og åpne for private DPS med tvangshjemmel.
Partiet mener lovendringen fra 2017 har ført til negative konsekvenser som forsinket behandling, økt tvangsbruk, svingdørseffekt og økt belastning på politiet. De ønsker å tilbakeføre vilkårene for tvang til slik de var før 2017 og utnytte privat kapasitet bedre.
Avviser forslaget.
Partiet mener at bruk av tvang er svært inngripende og at pasientens rettssikkerhet må ivaretas. De viser til at det var et samlet Storting som innførte kravet om samtykkekompetanse, og mener at løsningen på utfordringene er å øke kapasiteten i psykisk helsevern fremfor å endre lovverket tilbake.
Avviser forslaget.
Partiet mener at bruk av tvang er svært inngripende og at pasientens rettssikkerhet må ivaretas. De viser til at det var et samlet Storting som innførte kravet om samtykkekompetanse, og mener at løsningen på utfordringene er å øke kapasiteten i psykisk helsevern fremfor å endre lovverket tilbake.
Avviser forslaget.
Partiet viser til at arbeidet med en helsereform er i gang for å skape mer sammenhengende tjenester, og at CRPD-konvensjonen er inkorporert i menneskerettsloven, noe som er relevant for utforming av tvangslovgivning. De støtter videreføring av dagens modell.
Støtter forslaget om å fjerne kravet om manglende samtykkekompetanse.
Partiet mener at kravet om manglende samtykkekompetanse ikke er avgjørende for å oppfylle konvensjonsforpliktelser (CRPD), og viser til at det er en snever adgang til tvang selv med det gamle regelverket. De har over tid vært kritiske til 2017-endringen og etterlyst evalueringer.
Avviser forslaget.
Partiet støtter flertallets konklusjon om å videreføre den kompetansebaserte modellen med vilkår om manglende samtykkekompetanse, og understreker behovet for opplæring, rutiner og jevnlig evaluering av regelverket.
Original votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding.
Åpne kilde for voteringAlle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har avvist et representantforslag om å fjerne kravet om manglende samtykkekompetanse for bruk av tvang i psykisk helsevern. Forslagsstillerne ønsket å reversere lovendringen fra 2017 for å sikre raskere behandling og styrke samfunnsvernet, men flertallet valgte å videreføre dagens modell.
Psykisk helsevernloven regulerer når helsevesenet kan bruke tvang overfor pasienter med alvorlige psykiske lidelser. I 2017 ble det innført et krav om at pasienten som hovedregel må mangle samtykkekompetanse for at tvang skal kunne benyttes. Formålet var å øke pasientenes selvbestemmelse og rettssikkerhet. Representantforslaget fra Fremskrittspartiet ønsket å fjerne dette kravet og gå tilbake til reglene fra før 2017, med begrunnelse i at dagens modell kan føre til forsinket behandling, økt bruk av tvang over tid og utfordringer for politiet. Forslaget innebar også å åpne for at private aktører med nødvendig kompetanse kunne godkjennes som distriktspsykiatriske sentre (DPS) med adgang til å bruke tvang. Stortingets flertall valgte å avvise forslaget og videreføre dagens kompetansebaserte modell, med henvisning til at regjeringen følger opp evalueringer og at rettssikkerheten må ivaretas.
Hva er dette?
Psykisk helsevernloven er loven som setter rammene for når helsevesenet kan bruke tvang overfor pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Et distriktspsykiatrisk senter (DPS) er en lokal helseinstitusjon som tilbyr spesialisthelsetjenester innen psykisk helse.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne ønsket å reversere lovendringen fra 2017 fordi de mente at kravet om manglende samtykkekompetanse har ført til at pasienter kommer for sent i gang med behandling, noe som kan forverre helsetilstanden og øke behovet for tvang senere i sykdomsforløpet.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom de som mener dagens krav om samtykkekompetanse svekker pasientbehandlingen og samfunnsvernet, og de som mener kravet er nødvendig for å ivareta pasientenes rettssikkerhet og menneskerettigheter.
Hva betyr det?
For pasienter og helsevesenet betyr vedtaket at gjeldende regler for tvangsbruk i psykisk helsevern ligger fast. Det åpnes heller ikke for at private aktører kan utøve tvang i DPS-sammenheng.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å avvise forslaget om å endre tvangsreglene, noe som betyr at dagens lovverk forblir uendret.
- 2026-01-14 · Forslag fremmet
- 2026-03-24 · Komitéinnstilling
- 2026-04-28 · Votering
Valget står mellom å prioritere pasientens selvbestemmelse og rettssikkerhet (dagens modell) eller å prioritere muligheten for raskere tvungen intervensjon for å hindre forverring av helsetilstand (forslagsstillernes ønske).
Verdt å følge med på: Regjeringens videre oppfølging av evalueringer og eventuelle justeringer i rutiner for praktisering av dagens regelverk.
Det viktigste i saken
- Stortinget har avvist forslag om å fjerne kravet om manglende samtykkekompetanse for bruk av tvang i psykisk helsevern.
- Forslaget om å åpne for private DPS med tvangsmyndighet ble også avvist.
- Flertallet mener dagens kompetansebaserte modell bør videreføres og evalueres fortløpende.
- Fremskrittspartiet og Senterpartiet argumenterte for at dagens regler fører til forsinket behandling og økt tvangsbruk.
Mulige konsekvenser
- Dagens praksis for tvangsbruk i psykisk helsevern fortsetter uten endringer i lovverket.
- Debatten om balansen mellom pasientrettigheter og samfunnsvern vil sannsynligvis fortsette i forbindelse med fremtidige evalueringer.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet
Foreslått avFremskrittspartiet, Senterpartiet
Hva forslaget ville gjøreFjerne kravet om manglende samtykkekompetanse og tilbakeføre tvangsvilkårene til før 2017.
BegrunnelseSikre raskere behandling og bedre samfunnsvern.
Forskjell fra hovedforslagetHovedforslaget om lovendring.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet, Senterpartiet
MotstandArbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Votering 27398- Forslag nr. 1 på vegne av FrP og Sp. Åpne kilde
- Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreÅpne for at private aktører kan godkjennes som DPS med adgang til bruk av tvang.
BegrunnelseØke kapasitet og tilgjengelighet i tjenestene.
Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag til hovedforslaget.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet
MotstandArbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Votering 27397- Forslag nr. 2 på vegne av FrP. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 106366 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 106366 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 106366
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.