Hva ble foreslått
Forslaget ville fjerne kravet om manglende samtykkekompetanse for tvang i psykisk helsevern og åpne for private DPS med tvangsadgang, men et alternativt forslag om å videreføre dagens modell fikk flertall.
Helse- og omsorgskomiteen
Representantforslag om tiltak for bedre behandling av personer med alvorlige psykiske lidelser og styrket vern av samfunnet
Foreslått av
FrP
Anne Grethe Hauan, Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen +1 Innstillingens tilråding: Vedtatt 63 for · 37 mot
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
Innstillingens tilråding: 63 for, 37 mot og 69 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 3 for · 2 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- Ap 30 for · 0 mot · 23 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 30 mot · 17 fraværende
Hva betyr det
Dagens rettigheter knyttet til samtykkekompetanse videreføres.
Voteringen
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
Faktisk voteringsresultat: 63 for, 37 mot og 69 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 63 for, 37 mot og 69 ikke til stede.
Forslaget om tiltak for bedre behandling av personer med alvorlige psykiske lidelser og styrket vern av samfunnet ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.
Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 på vegne av FrP og Sp. 35 for - 64 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen i løpet av 2026 legge fram et lovforslag der kravet til manglende samtykkekompetanse eller beslutningskompetanse fjernes fra loven, og der vilkårene for bruk av tvang i psykisk helsevern tilbakeføres til slik de var før lovendringen i 2017.
Stemmer i salen: 35 for, 64 mot og 70 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 56 for · 113 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten står mellom de som mener dagens krav om samtykkekompetanse er nødvendig for pasienters rettssikkerhet og menneskerettigheter, og de som mener kravet hindrer nødvendig...
Støtter forslaget om å fjerne kravet om manglende samtykkekompetanse og åpne for private DPS med tvangshjemmel.
Partiet mener lovendringen fra 2017 har ført til negative konsekvenser som forsinket behandling, økt tvangsbruk, svingdørseffekt og økt belastning på politiet. De ønsker å tilbakeføre vilkårene for tvang til slik de var før 2017 og utnytte privat kapasitet bedre.
Støtter forslaget om å fjerne kravet om manglende samtykkekompetanse.
Partiet mener at kravet om manglende samtykkekompetanse ikke er avgjørende for å oppfylle konvensjonsforpliktelser (CRPD), og viser til at det er en snever adgang til tvang selv med det gamle regelverket. De har over tid vært kritiske til 2017-endringen og etterlyst evalueringer.
Avviser forslaget.
Partiet mener den kompetansebaserte modellen med vilkår om manglende samtykkekompetanse bør videreføres. De viser til at regjeringen følger opp ekspertutvalgets anbefalinger og at nye lovendringer trer i kraft 1. juni 2026, samt at de vurderer tiltak for å styrke samfunnsvernet gjennom taushetsplikt-endringer.
Avviser forslaget.
Partiet mener at bruk av tvang er svært inngripende og at pasientens rettssikkerhet må ivaretas. De viser til at det var et samlet Storting som innførte kravet om samtykkekompetanse, og mener at løsningen på utfordringene er å øke kapasiteten i psykisk helsevern fremfor å endre lovverket tilbake.
Avviser forslaget.
Partiet viser til at arbeidet med en helsereform er i gang for å skape mer sammenhengende tjenester, og at CRPD-konvensjonen er inkorporert i menneskerettsloven, noe som er relevant for utforming av tvangslovgivning. De støtter videreføring av dagens modell.
Avviser forslaget.
Partiet mener at bruk av tvang er svært inngripende og at pasientens rettssikkerhet må ivaretas. De viser til at det var et samlet Storting som innførte kravet om samtykkekompetanse, og mener at løsningen på utfordringene er å øke kapasiteten i psykisk helsevern fremfor å endre lovverket tilbake.
Avviser forslaget.
Partiet støtter flertallets konklusjon om å videreføre den kompetansebaserte modellen med vilkår om manglende samtykkekompetanse, og understreker behovet for opplæring, rutiner og jevnlig evaluering av regelverket.
Original votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding.
Åpne kilde for voteringAlle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har avvist et representantforslag fra Fremskrittspartiet om å fjerne kravet om manglende samtykkekompetanse for bruk av tvang i psykisk helsevern. Forslaget tok sikte på å reversere lovendringer fra 2017 for å styrke samfunnsvernet og behandlingen av alvorlig psykisk syke, men fikk ikke flertall.
Psykisk helsevernloven regulerer når helsevesenet kan bruke tvang overfor pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Siden 2017 har hovedregelen vært at tvang bare kan brukes dersom pasienten mangler samtykkekompetanse, altså evnen til å forstå konsekvensene av å takke nei til helsehjelp. Fremskrittspartiet fremmet et representantforslag om å fjerne dette kravet og gå tilbake til reglene fra før 2017, med begrunnelse i at dagens modell kan føre til forsinket behandling og økt belastning for både pasienter, pårørende og politi. Forslaget innebar også å åpne for at private aktører med nødvendig kompetanse kunne godkjennes som distriktspsykiatriske sentre (DPS) med adgang til å bruke tvang. Stortinget valgte å ikke vedta forslaget, og dermed videreføres dagens lovverk. Et flertall i helse- og omsorgskomiteen pekte på at en kompetansebasert modell bør videreføres, men understreket behovet for jevnlig evaluering og gode rutiner for praktisering av regelverket.
Hva er dette?
Psykisk helsevernloven er loven som setter rammene for når helsevesenet kan bruke tvang overfor pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Loven skal balansere pasientens rett til selvbestemmelse mot behovet for nødvendig helsehjelp og samfunnets behov for vern.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne ønsket å reversere lovendringer fra 2017 fordi de mente at kravet om samtykkekompetanse har ført til negative konsekvenser for pasienters helse, økt bruk av tvang over tid, og en «svingdørseffekt» der pasienter skrives ut for tidlig.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom de som mener dagens krav om samtykkekompetanse er nødvendig for pasienters rettssikkerhet og menneskerettigheter, og de som mener kravet hindrer nødvendig behandling og fører til mer tvangsbruk i praksis.
Hva betyr det?
For pasienter og pårørende betyr vedtaket at dagens rettigheter knyttet til samtykkekompetanse videreføres. Helsevesenet må fortsette å vurdere samtykkekompetanse før tvang kan benyttes, med mindre det foreligger akutt fare for liv eller helse.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å ikke endre lovverket, slik at dagens krav om samtykkekompetanse for tvangsbruk består.
- 2026-01-14 · Forslag fremmet
- 2026-03-24 · Innstilling
- 2026-04-28 · Votering
Valget står mellom å prioritere pasientens selvbestemmelse og rettssikkerhet (dagens modell) eller å prioritere raskere tilgang til tvungen behandling for å hindre forverring av helsetilstand (forslagsstillernes ønske).
Verdt å følge med på: Regjeringen arbeider med oppfølging av ekspertutvalgets anbefalinger og vurderer tiltak for å styrke samfunnsvernet, inkludert utveksling av informasjon mellom helsevesen og politi.
Det viktigste i saken
- Fremskrittspartiet foreslo å fjerne kravet om manglende samtykkekompetanse for bruk av tvang i psykisk helsevern.
- Forslaget innebar også å åpne for at private aktører kan godkjennes som DPS med tvangsadgang.
- Stortinget stemte ned forslagene og vedtok komiteens innstilling om å videreføre dagens lovverk.
- Flertallet i komiteen understreket behovet for jevnlig evaluering og opplæring i praktisering av regelverket.
Mulige konsekvenser
- Dagens praksis med krav om samtykkekompetanse for tvangsbruk fortsetter uendret.
- Debatten om tvangsbruk i psykisk helsevern vil sannsynligvis fortsette, spesielt knyttet til kapasitet og samhandling.
- Regjeringens pågående arbeid med helsereform og informasjonstilgang for politiet vil være sentralt for videre oppfølging.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet
Foreslått avFremskrittspartiet, Senterpartiet
Hva forslaget ville gjøreFjerne kravet om manglende samtykkekompetanse og tilbakeføre vilkårene for tvang til før 2017.
BegrunnelseMener dagens krav fører til forsinket behandling og økt tvangsbruk.
Forskjell fra hovedforslagetHovedforslaget i saken.
Votering 27398 - Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreÅpne for at private aktører kan godkjennes som DPS med tvangsadgang.
BegrunnelseØnske om å øke kapasitet og tilgjengelighet i psykisk helsevern.
Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag til hovedforslaget.
Votering 27397
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 2 på vegne av FrP. 28. apr. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 30 for, 71 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 106366 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 106366 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 106366
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.