Hva ble foreslått
Forslaget tok sikte på å sikre en tryggere digital skolehverdag gjennom nasjonale krav om innholdsfiltre, fjerning av reklame og økt foreldremyndighet, men forslag om strengere lovkrav ble nedstemt.
Utdannings- og forskningskomiteen
Representantforslag om en tryggere digital skolehverdag.
Foreslått av
SV
Mirell Høyer-Berntsen, Sunniva Holmås Eidsvoll Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Vedtak om å be regjeringen gi Utdanningsdirektoratet i oppdrag å støtte kommunene i arbeidet med å sikre reklamefrie og distraksjonsfrie skoleenheter.
romertallene I og II: Enstemmig vedtatt
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
Det innføres ikke nasjonale forbud eller lovpålagte begrensninger. Kommunene skal i stedet få veiledning og støtte til å sikre trygge, reklamefrie digitale verktøy.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 på vegne av SV, R og V. 20 for - 80 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som vil forplikte skolene til å ha innholdsfiltre og blokkere nettsider med skadelig innhold samt fjerne reklame, og til at dersom digitale skoleenheter sendes med hjem, må foreldrene sikres myndighet over enhetene.
Stemmer i salen: 20 for, 80 mot og 69 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 36 for · 133 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre ønsket strengere nasjonale lovkrav, mens Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet stemte mot for å bevare lokalt handlingsrom.
Støtter intensjonen i forslaget, men advarer mot detaljstyring.
Partiet deler engasjementet for en trygg digital skolehverdag og viser til at regjeringen allerede har iverksatt tiltak. De understreker viktigheten av lokalt handlingsrom og advarer mot for detaljerte nasjonale pålegg om tekniske løsninger, da dette kan svekke kommunenes frihet til å finne lokale løsninger.
Ønsker strengere nasjonale krav og økt kompetanse hos skoleeiere.
Partiet mener dagens veiledning fra Utdanningsdirektoratet er utilstrekkelig. De ønsker at direktoratet får i oppdrag å støtte kommunene i å etablere reklamefrie og distraksjonsfrie enheter, samt blokkere skadelig innhold. De advarer samtidig mot unødvendig detaljstyring av tekniske løsninger som kan svekke det lokale handlingsrommet.
Støtter tiltak for trygghet, men advarer mot detaljstyring.
Partiet støtter forslag om å styrke elevenes trygghet, men er samtidig en del av flertallet som advarer mot for detaljerte nasjonale pålegg om tekniske løsninger, da de mener kommunene må ha frihet til å velge løsninger ut fra lokale behov.
Ønsker økt kompetanse og støtte til kommunene, men advarer mot detaljstyring.
Partiet mener det er viktig å øke kompetansen hos skolemyndigheter for å ivareta personvern og tilgangskontroll. De støtter oppdrag til Utdanningsdirektoratet om å bistå kommunene, men er samtidig en del av flertallet som advarer mot for detaljerte nasjonale pålegg om tekniske løsninger.
Ønsker forpliktende nasjonale krav og lovendringer.
Partiet mener dagens retningslinjer er for svake og mangler faktiske krav. De mener det er nødvendig med sterkere grep, inkludert lovforslag som forplikter skolene til å ha innholdsfiltre, fjerne reklame og sikre foreldremyndighet over enheter som sendes hjem. De advarer samtidig mot unødvendig detaljstyring av tekniske løsninger.
Ønsker omfattende nasjonale krav, lovendringer og begrensninger i skjermbruk.
Partiet mener skolen har vært arena for et digitalt eksperiment og ønsker en plan for innholdsfiltre, tidsinnstillinger, nasjonal strategi for kommunikasjon med foresatte, forbud mot personlige enheter på småskoletrinnet, samt lovforslag om forpliktende filtre og reklamefrie enheter.
Ønsker forpliktende nasjonale krav og økt støtte til kommunene.
Partiet mener dagens veiledning er utilstrekkelig og ønsker at Utdanningsdirektoratet får i oppdrag å støtte kommunene i å etablere reklamefrie og distraksjonsfrie enheter. De støtter også forslag om lovendringer som forplikter skolene til å ha innholdsfiltre og sikre foreldremyndighet over enheter som sendes hjem.
Støtter tiltak for økt trygghet i skolen.
Partiet understreker viktigheten av elevenes trygghet i skolen og mener et oppdatert og effektivt regelverk er en viktig faktor i dette arbeidet. De støtter derfor forslagene om å styrke det digitale vernet.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt å be regjeringen gi Utdanningsdirektoratet i oppdrag å støtte kommunene i arbeidet med å sikre reklamefrie og distraksjonsfrie digitale skoleenheter, samt blokkere skadelig innhold. Forslag om strengere nasjonale krav og lovendringer for å begrense skjermbruk og gi foreldre mer kontroll ble nedstemt.
Representantforslaget handlet om å gjøre den digitale skolehverdagen tryggere for elever. Forslagsstillerne fra Sosialistisk Venstreparti ønsket å innføre strengere nasjonale krav for å beskytte barn mot skadelig innhold, reklame og kommersielt press på digitale enheter som PC-er og nettbrett. De foreslo blant annet lovendringer som ville forpliktet skoler til å ha innholdsfiltre, samt sikre foreldre mer kontroll over enheter som tas med hjem. Et flertall i Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Venstre, støttet intensjonen om en tryggere digital skolehverdag, men advarte mot for mye detaljstyring fra nasjonale myndigheter. De mente at kommunene må ha frihet til å velge løsninger som passer lokale behov. Stortinget vedtok derfor å be regjeringen gi Utdanningsdirektoratet i oppdrag å støtte kommunene i arbeidet med å etablere reklamefrie og distraksjonsfrie skoleenheter, samt blokkere skadelig innhold, fremfor å innføre nye, strenge lovkrav. Forslag om mer inngripende tiltak, som tidsinnstillinger for bruk av enheter eller nasjonale strategier for foreldretilganger, ble nedstemt.
Hva er dette?
Dette er et representantforslag, som er et forslag fremmet av stortingsrepresentanter som ikke er en del av regjeringen. Saken gjelder regulering av digitale verktøy i grunnskolen, inkludert bruk av innholdsfiltre, reklamefrie løsninger og foreldres tilgang til skoleenheter.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mente at mange elever i dag har tilgang til skadelig innhold og utsettes for reklame gjennom digitale verktøy fra skolen, og at kommunene mangler tilstrekkelig kompetanse eller ressurser til å håndtere dette alene.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som ønsket nasjonale lovkrav for å sikre en trygg digital skolehverdag, og de som mente at kommunene må ha lokalt handlingsrom til å velge tekniske løsninger uten for mye nasjonal detaljstyring.
Hva betyr det?
For elever og foreldre betyr vedtaket at det ikke innføres nasjonale forbud eller lovpålagte begrensninger for skjermbruk med det første. I stedet skal kommunene få bedre veiledning og støtte til å sikre at de digitale verktøyene som brukes i skolen er trygge, reklamefrie og uten skadelig innhold.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget vedtok å gi Utdanningsdirektoratet i oppdrag å støtte kommunene med tekniske løsninger, men avviste forslag om lovendringer og nasjonale strategier for tidsinnstillinger.
- 2026-01-13 · Forslag fremmet
- 2026-03-03 · Komitéinnstilling
- 2026-03-19 · Votering
Ved å velge støtte til kommunene fremfor lovkrav, unngår man detaljstyring, men det kan føre til ulik praksis mellom kommuner når det gjelder digital trygghet.
Verdt å følge med på: Hvordan Utdanningsdirektoratet følger opp oppdraget med å støtte kommunene, og om dette er tilstrekkelig for å redusere foreldrenes bekymring.
Det viktigste i saken
- Stortinget vedtok å be regjeringen gi Utdanningsdirektoratet i oppdrag å støtte kommunene i arbeidet med tryggere digitale skoleenheter.
- Forslag om lovendringer for å pålegge innholdsfiltre og foreldremyndighet ble nedstemt.
- Et flertall advarte mot nasjonal detaljstyring og understreket behovet for lokalt handlingsrom.
- Det ble ikke innført nasjonale forbud eller tidsbegrensninger for skjermbruk i skolen.
Mulige konsekvenser
- Kommunene vil motta bedre veiledning og støtte fra Utdanningsdirektoratet for å sikre tryggere digitale løsninger.
- Det vil fortsatt være variasjoner mellom kommuner i hvordan digitale verktøy reguleres.
- Debatten om skjermbruk og digital trygghet i skolen vil sannsynligvis fortsette.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre
Hva forslaget ville gjøreLovforslag om å forplikte skoler til innholdsfiltre, blokkering av skadelig innhold, fjerning av reklame og foreldremyndighet over enheter.
BegrunnelseSikre sterkere nasjonale grep for digital trygghet.
Forskjell fra hovedforslagetMer inngripende enn komiteens tilråding.
Voteringsprotokoll - Forslag nr. 2 fra Rødt
Foreslått avRødt
Hva forslaget ville gjøreUtarbeide plan for innholdsfilter som inkluderer Kripos' liste over skadelige nettsider.
BegrunnelseSikre konkrete tekniske tiltak mot skadelig innhold.
Forskjell fra hovedforslagetSpesifikt forslag om innholdsfilter.
Voteringsprotokoll - Forslag nr. 3 fra Rødt
Foreslått avRødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om hvordan tidsinnstilling på digitale enheter i grunnskolen kan innføres, slik at barn ikke har mulighet til å bruke skolens digitale enhet mellom kl. 23 og kl. 06.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 4 fra Rødt
Foreslått avRødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen utarbeide en tydelig nasjonal strategi for kommunikasjon med foresatte om skolebarns digitale enheter og hvilke tilganger foresatte skal ha.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 5 fra Rødt
Foreslått avRødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at elever ikke skal få utdelt personlige digitale enheter på småskoletrinnet.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 6 fra Rødt
Foreslått avRødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen legge fram en plan som viser hvordan Kunnskapsdepartementet vil forplikte skoleeiere til å sørge for at elever ikke tar digitale enheter med skadelig innhold med seg hjem.
Stortingets forslag og votering
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 3 - 6 på vegne av R. 19. mars 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 5 for, 94 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 2 på vegne av R. 19. mars 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 13 for, 87 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 106352 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 106352 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 106352
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.