Forslag om å skrinlegge Bufdirs utkast til faglige råd om kjønnsmangfold for offentlig ansatte, da forslagsstillerne mente rådene utfordrer biologisk kjønnsforståelse og foreldreretten.
Representantforslag om å skrinlegge Bufdirs råd om møter med kjønnsmangfold for offentlig ansatte
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra FrP og KrF: Vedtatt 65 for · 35 mot
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra FrP og KrF: 65 for, 35 mot og 69 ikke til stede
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 2 for · 2 mot · 5 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Offentlig ansatte kan forvente at Bufdir ferdigstiller veilederen. Rådene vil fungere som et faglig støtteverktøy, ikke som juridisk bindende krav.
Voteringen
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
Faktisk voteringsresultat: 65 for, 35 mot og 69 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Forslaget om å skrinlegge Bufdirs råd om møter med kjønnsmangfold for offentlig ansatte ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.
Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som mente rådene er et nødvendig verktøy for å hindre diskriminering, og de som mente rådene er faglig og etisk problematiske.
Partiet mener rådene er et nyttig faglig støtteverktøy som ikke innebærer nye plikter, men hjelper ansatte i møte med transpersoner. De understreker at rådene ikke er endelige, og forventer at regjeringen lytter til høringsinnspill om tydeligere avgrensninger, spesielt knyttet til at rådene ikke er bindende og ikke innebærer generelle føringer for språk.
Partiet mener rådene er et faglig støtteverktøy som ikke er juridisk bindende. De understreker viktigheten av at regjeringen tar høringsinnspill på alvor før rådene ferdigstilles, spesielt med tanke på tydeligere avgrensninger og at rådene ikke skal innebære generelle føringer for språk.
Partiet mener rådene er et nyttig verktøy for å forebygge diskriminering og sikre likeverdige tjenester i tråd med likestillings- og diskrimineringsloven. De viser til at rådene ikke innebærer nye plikter, men er ment som en hjelp for ansatte i møte med transpersoner.
Partiet mener rådene er et nyttig verktøy for å forebygge diskriminering og sikre likeverdige tjenester i tråd med likestillings- og diskrimineringsloven. De viser til at rådene ikke innebærer nye plikter, men er ment som en hjelp for ansatte i møte med transpersoner.
Partiet mener rådene omdefinerer kjønnsforståelsen på en måte som bryter med biologisk og medisinsk virkelighet. De er kritiske til prosessen, som de mener fremstår som en skinnprosess, og uttrykker bekymring for at rådene kan skape konflikt mellom hjem og skole, svekke kvinners rettigheter og trygghet, samt bidra til sosial smitteeffekt blant barn.
Partiet mener rådene bryter med barns rett til faglig forsvarlig utdanning, snevrer inn kjønnsrollene og strider mot en biologisk forståelse av kjønn. De frykter at rådene kan føre barn inn i irreversibel kjønnsbehandling, svekke kvinners rettigheter og skape utrygghet i offentlige rom som toaletter og garderober.
Original votering hos Stortinget: Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra FrP og KrF.
Åpne kilde for voteringVelg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har avvist et forslag om å skrinlegge Bufdirs utkast til faglige råd om kjønnsmangfold for offentlig ansatte. Forslagsstillerne ønsket å stanse arbeidet med veilederen, som de mener utfordrer biologisk kjønnsforståelse og foreldreretten. Flertallet i komiteen understreker at rådene ikke er bindende og skal fungere som et faglig støtteverktøy.
Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) har utarbeidet et utkast til faglige råd om hvordan offentlig ansatte kan møte personer med ulik kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Forslagsstillerne fra Kristelig Folkeparti ønsket at Stortinget skulle be regjeringen skrinlegge dette arbeidet. De argumenterte med at rådene utfordrer en biologisk forståelse av kjønn, kan skape konflikt mellom foreldre og skole, og at prosessen har vært lite åpen. Flertallet i familie- og kulturkomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mente derimot at rådene er et viktig faglig støtteverktøy. De understreket at rådene ikke er juridisk bindende, ikke innfører nye plikter, og at de er ment å hjelpe ansatte i møte med en minoritet som ofte opplever diskriminering. Stortinget stemte ned forslaget om å skrinlegge rådene, noe som betyr at arbeidet med veilederen fortsetter.
Hva er dette?
Bufdir er et statlig direktorat som gir råd og veiledning til offentlig sektor. De har utarbeidet et utkast til faglige råd om kjønnsmangfold for å hjelpe ansatte i blant annet skole, helse og Nav med å møte transpersoner og andre kjønnsminoriteter på en inkluderende måte.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne mente at Bufdirs råd bryter med en biologisk kjønnsforståelse, svekker kvinners rettigheter og skaper unødig konflikt mellom hjem og skole.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som mente rådene er et nødvendig verktøy for å hindre diskriminering, og de som mente rådene er faglig og etisk problematiske.
Hva betyr det?
Offentlig ansatte kan forvente at Bufdir ferdigstiller veilederen. Rådene vil fungere som veiledning, ikke som lovpålagte krav.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å ikke skrinlegge Bufdirs råd, noe som gir direktoratet grønt lys til å ferdigstille veilederen.
- 2025-12-19 · Forslag fremmet
- 2026-03-17 · Innstilling
- 2026-03-26 · Votering
Valget sto mellom å fjerne et verktøy for inkludering av minoriteter eller å imøtekomme bekymringer om kjønnsforståelse og foreldrerett.
Verdt å følge med på: Hvordan Bufdir vil justere rådene basert på høringsinnspillene som komiteen har etterlyst.
Det viktigste i saken
- Stortinget har avvist å skrinlegge Bufdirs råd om kjønnsmangfold.
- Rådene er ment som et faglig støtteverktøy for offentlig ansatte.
- Flertallet understreker at rådene ikke er juridisk bindende.
- Forslagsstillerne mente rådene utfordrer foreldreretten og biologisk kjønnsforståelse.
Mulige konsekvenser
- Bufdir kan fortsette arbeidet med å ferdigstille veilederen.
- Offentlig ansatte vil få tilgang til råd om hvordan de kan møte kjønnsminoriteter.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
Foreslått avFremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreSkrinlegge Bufdirs råd om kjønnsmangfold.
BegrunnelseMente rådene er problematiske og utfordrer grunnleggende verdier.
Forskjell fra hovedforslagetDet opprinnelige forslaget.
Votering 27181
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 106052 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 106052 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 106052
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.