Forslag om å skrinlegge Bufdirs utkast til faglige råd om kjønnsmangfold for offentlig ansatte, fremmet av Kristelig Folkeparti.
Representantforslag om å skrinlegge Bufdirs råd om møter med kjønnsmangfold for offentlig ansatte
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra FrP og KrF: Vedtatt 65 for · 35 mot
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra FrP og KrF: 65 for, 35 mot og 69 ikke til stede
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 2 for · 2 mot · 5 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Offentlig ansatte vil få tilgang til faglige råd om kjønnsmangfold. Rådene er ikke lovpålagte, men skal fungere som veiledning i møte med innbyggere.
Voteringen
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
Faktisk voteringsresultat: 65 for, 35 mot og 69 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Forslaget om å skrinlegge Bufdirs råd om møter med kjønnsmangfold for offentlig ansatte ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.
Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som mente rådene er et nødvendig verktøy for å sikre likeverdige tjenester for transpersoner.
Partiet mener rådene er et nyttig faglig støtteverktøy som ikke innebærer nye plikter, men hjelper ansatte i møte med transpersoner. De understreker at rådene ikke er endelige, og forventer at regjeringen lytter til høringsinnspill om tydeligere avgrensninger, spesielt knyttet til at rådene ikke er bindende og ikke innebærer generelle føringer for språk.
Partiet mener rådene omdefinerer kjønnsforståelsen på en måte som bryter med biologisk og medisinsk virkelighet. De er kritiske til prosessen, som de mener fremstår som en skinnprosess, og uttrykker bekymring for at rådene kan skape konflikt mellom hjem og skole, svekke kvinners rettigheter og trygghet, samt bidra til sosial smitteeffekt blant barn.
Partiet mener rådene er et faglig støtteverktøy som ikke er juridisk bindende. De understreker viktigheten av at regjeringen tar høringsinnspill på alvor før rådene ferdigstilles, spesielt med tanke på tydeligere avgrensninger og at rådene ikke skal innebære generelle føringer for språk.
Partiet mener rådene er et nyttig verktøy for å forebygge diskriminering og sikre likeverdige tjenester i tråd med likestillings- og diskrimineringsloven. De viser til at rådene ikke innebærer nye plikter, men er ment som en hjelp for ansatte i møte med transpersoner.
Partiet mener rådene er et nyttig verktøy for å forebygge diskriminering og sikre likeverdige tjenester i tråd med likestillings- og diskrimineringsloven. De viser til at rådene ikke innebærer nye plikter, men er ment som en hjelp for ansatte i møte med transpersoner.
Partiet mener rådene bryter med barns rett til faglig forsvarlig utdanning, snevrer inn kjønnsrollene og strider mot en biologisk forståelse av kjønn. De frykter at rådene kan føre barn inn i irreversibel kjønnsbehandling, svekke kvinners rettigheter og skape utrygghet i offentlige rom som toaletter og garderober.
Original votering hos Stortinget: Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra FrP og KrF.
Åpne kilde for voteringVelg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har avvist et forslag om å skrinlegge Bufdirs utkast til faglige råd om kjønnsmangfold for offentlig ansatte. Forslagsstillerne ønsket å stanse arbeidet med veilederen, mens flertallet mener rådene er et nyttig faglig verktøy som ikke innfører nye juridiske plikter.
Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) har utarbeidet et utkast til faglige råd for hvordan ansatte i offentlig sektor, som lærere, helsepersonell og Nav-ansatte, kan møte personer med ulik kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Forslagsstillerne fra Kristelig Folkeparti ønsket at Stortinget skulle be regjeringen skrinlegge disse rådene. De argumenterte med at rådene omdefinerer forståelsen av kjønn, kan skape konflikt mellom foreldre og skole, og at prosessen har vært preget av økonomiske bindinger før høringsfristen var ute. Flertallet i familie- og kulturkomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, mente derimot at rådene er et viktig faglig støtteverktøy. De understreket at rådene ikke er juridisk bindende og ikke innfører nye plikter, men er ment som praktisk veiledning for å forebygge diskriminering og sikre likeverdige tjenester. Stortinget vedtok å ikke skrinlegge rådene.
Hva er dette?
Bufdir er et statlig direktorat underlagt Kultur- og likestillingsdepartementet. De faglige rådene det er snakk om er en veileder ment for ansatte i offentlig sektor for å sikre kompetanse om kjønnsmangfold i møte med innbyggere.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne mente at Bufdirs råd om kjønnsmangfold var faglig og etisk problematiske, og at de ville føre til en uheldig omdefinering av kjønn i offentlig forvaltning.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som mente rådene er et nødvendig verktøy for å sikre likeverdige tjenester for transpersoner, og de som mente rådene utfordrer biologisk kjønnsforståelse og foreldrerett.
Hva betyr det?
Offentlig ansatte vil få tilgang til faglige råd om kjønnsmangfold. Rådene er ikke lovpålagte, men skal fungere som veiledning i møte med innbyggere.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å ikke skrinlegge rådene, noe som betyr at regjeringen kan fortsette arbeidet med å ferdigstille dem basert på innspill fra høringsrunden.
- 2025-12-19 · Forslag fremmet Representantforslag om å skrinlegge Bufdirs råd ble fremmet.
- 2026-01-28 · Høring Komiteen gjennomførte skriftlig høring med 44 innspill.
- 2026-03-26 · Votering Stortinget vedtok å ikke skrinlegge rådene.
Valget sto mellom å fjerne et verktøy for å møte minoritetsgrupper eller å imøtekomme bekymringer om kjønnsforståelse og foreldrerett.
Verdt å følge med på: Hvordan regjeringen velger å justere rådene etter høringsinnspillene, spesielt med tanke på tydeliggjøring av at de ikke er juridisk bindende.
Det viktigste i saken
- Stortinget har avvist å skrinlegge Bufdirs råd om kjønnsmangfold.
- Rådene er ment som veiledning for offentlig ansatte i møte med kjønnsminoriteter.
- Flertallet understreker at rådene ikke er juridisk bindende.
- Mindretallet mener rådene utfordrer biologisk kjønnsforståelse og foreldreretten.
Mulige konsekvenser
- Bufdir kan fortsette arbeidet med å ferdigstille de faglige rådene.
- Regjeringen forventes å ta hensyn til høringsinnspill, spesielt om rådenes ikke-bindende natur.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
Foreslått avFremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjørePålegge regjeringen å skrinlegge Bufdirs råd.
BegrunnelseSe hovedforslag.
Forskjell fra hovedforslagetDet opprinnelige forslaget.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet (splittet: 2 for, 2 mot)
MotstandArbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet (splittet: 2 for, 2 mot), Sosialistisk Venstreparti
Votering 27181- Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra FrP og KrF Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 106052 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 106052 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 106052
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.