Hva ble foreslått
Lovendringene tillater bruk av lånt egenkapital for å dekke avkastningsgarantier, forenkler regler for fripoliser med investeringsvalg, og endrer hvordan buffermidler ved død håndteres.
Finanskomiteen
Endringer i foretakspensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven (forvaltning av garanterte pensjonsprodukter)
Foreslått av regjeringen
Stor bokstav B romertall IV: Vedtatt 86 for · 14 mot
Hva skjedde
Vedtatt - 86 for, 14 mot Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget 23. april 2026.
Stor bokstav B romertall IV: 86 for, 14 mot og 69 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 3 for · 0 mot · 6 fraværende
- Ap 33 for · 0 mot · 20 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende
Hva betyr det
Pensjonsleverandører får nye verktøy for forvaltning, noe som kan gi høyere avkastning, men kundenes rettigheter kan i større grad påvirkes av leverandørenes skjønnsbaserte vurderinger.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 86 for, 14 mot og 69 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 86 for, 14 mot og 69 ikke til stede.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Stor bokstav B romertallene I, II, III 83 for - 19 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen innen 2030 evaluere endringene i reglene for garanterte pensjonsprodukter som ble vedtatt våren 2026.
Stemmer i salen: 83 for, 19 mot og 67 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 136 for · 33 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom et flertall som ønsket økt fleksibilitet for leverandørene for å stimulere til høyere avkastning.
Støtter lovforslaget om lånt egenkapital og forenklinger for fripoliser.
Partiet inngår i flertallet som mener forslaget legger til rette for økt risikotakning og bedre avkastning for kundene, samt forenkler regelverket for fripoliser med investeringsvalg.
Kritisk til proposisjonen; krever mer fokus på individuell eiendomsrett og kollektiv forvaltning.
Partiet mener forslaget i for liten grad sikrer individuell råderett og er kritisk til overgang fra rettighetsfestede regler til skjønnsbaserte retningslinjer. De krever videreføring av kollektiv forvaltning i pensjonskasser.
Støtter lovforslaget om lånt egenkapital og forenklinger for fripoliser.
Partiet inngår i flertallet som mener tiltakene gir pensjonsleverandørene mer hensiktsmessige rammevilkår for risikohåndtering og bidrar til økt fleksibilitet i forvaltningen.
Mener forslaget er utilstrekkelig og krever systemiske endringer.
Partiet viser til at forslagene ikke løser utfordringene med at overskudd holdes tilbake i bufferfond fremfor å komme kundene til gode, og støtter kravet om en ny arbeidsgruppe for systemiske endringer.
Mener forslaget er utilstrekkelig og krever systemiske endringer.
Partiet mener forslaget ikke løser de grunnleggende problemene med lav avkastning og manglende oppregulering, og krever en ny arbeidsgruppe for å utrede mer dyptgripende tiltak, inkludert et statlig selskap for fripoliseforvaltning.
Støtter lovforslaget, men krever ytterligere utredning av fripoliseforvaltning.
Partiet inngår i flertallet som støtter lånt egenkapital, men er samtidig med på forslag om at regjeringen må komme tilbake med ytterligere regelendringer for å sikre verdiene i fripoliser.
Støtter krav om bindende regler for bufferfond.
Partiet støtter forslaget om at regjeringen må sikre at det fortsatt skal være bindende, lovmessige regler om nedbygging av bufferfond tilknyttet fripoliser i utbetalingsperioden.
Står utenfor flertallet; krever strengere regulering av bufferfond.
Partiet er det eneste som ikke støtter flertallets vurdering av formålet med lovforslaget. De krever bindende lovmessige regler for nedbygging av bufferfond fremfor retningslinjer.
Støtter lovforslaget om lånt egenkapital og forenklinger for fripoliser.
Partiet inngår i flertallet som mener forslaget legger til rette for at overskudd i større grad kan komme kundene til gode og gir bedre rammevilkår for risikohåndtering.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt endringer i foretakspensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven for å forbedre forvaltningen av garanterte pensjonsprodukter, inkludert fripoliser. Målet er økt risikotakning og bedre avkastning for kundene, men opposisjonen etterlyste sterkere tiltak for å sikre pensjonsverdiene.
Fripoliser er bevis på opptjent pensjon for personer som har sluttet i en jobb med ytelsespensjon. Mange har opplevd at disse pensjonene har hatt lav eller ingen verdiøkning over tid fordi overskudd i forsikringsselskapene ofte har blitt holdt tilbake i bufferfond for å sikre selskapenes garantier. Stortinget har nå vedtatt endringer i foretakspensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven for å endre dette. Lovendringene åpner blant annet for at pensjonsleverandører kan bruke såkalt lånt egenkapital for å oppfylle avkastningsgarantier, noe som er ment å gi selskapene mulighet til å ta høyere risiko i forvaltningen og dermed gi kundene bedre forventet avkastning. Det innføres også forenklinger for fripoliser med investeringsvalg. Flere partier i opposisjonen mente imidlertid at forslagene ikke går langt nok i å sikre kundenes verdier, og fremmet forslag om å utrede mer systemiske endringer for å sikre bedre oppregulering av pensjonsytelsene.
Hva er dette?
Dette er en lovendring som regulerer hvordan forsikringsselskaper og pensjonskasser forvalter garanterte pensjonsprodukter, som for eksempel fripoliser. Formålet er å balansere sikkerheten for pensjonsutbetalingene med behovet for at kundene får en rimelig avkastning på pengene sine.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å følge opp Stortingets anmodninger om å vurdere hvordan verdiene i fripoliser kan sikres og utnyttes bedre, etter erfaringer med at dagens regelverk har ført til svak regulering av pensjonsytelsene for mange kunder.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom et flertall som ønsket økt fleksibilitet for leverandørene for å stimulere til høyere avkastning, og en opposisjon som fryktet at forslagene svekket kundenes rettigheter og etterlyste mer dyptgripende endringer.
Hva betyr det?
For pensjonskunder betyr dette at pensjonsleverandørene får nye verktøy for å forvalte midlene. Det kan potensielt føre til høyere avkastning, men det innebærer også at kundenes rettigheter i større grad kan bli påvirket av leverandørenes skjønnsbaserte vurderinger.
Slik har saken utviklet seg
Lovendringene er vedtatt og innebærer nye rammer for kapitalforvaltning og informasjon til kunder med fripoliser.
- 2025-12-12 · Lovforslag Regjeringen fremmet Prop. 31 L (2025-2026).
- 2026-04-09 · Innstilling Finanskomiteen avga sin innstilling (Innst. 177 L).
- 2026-04-23 · Votering Stortinget vedtok lovendringene og stemte ned flere mindretallsforslag.
- 2026-05-07 · Lovvedtak Lovvedtak 39 (2025-2026) ble formelt vedtatt.
Balansen mellom å gi leverandørene nok fleksibilitet til å ta risiko for å øke avkastningen, mot behovet for strenge regler som garanterer kundenes pensjonsutbetalinger.
Verdt å følge med på: Hvordan pensjonsleverandørene faktisk endrer sin forvaltning og om kundene opplever en reell økning i pensjonsytelsene over tid.
Det viktigste i saken
- Lovendringene gir pensjonsleverandører mulighet til å bruke lånt egenkapital for å oppfylle avkastningsgarantier.
- Det innføres forenklinger for fripoliser med investeringsvalg.
- Flertallet mener endringene vil gi økt fleksibilitet og bedre avkastning for kundene.
- Opposisjonen etterlyste sterkere rettighetsfestede regler for å sikre kundenes verdier.
Mulige konsekvenser
- Pensjonsleverandører kan ta høyere risiko i forvaltningen, noe som kan gi høyere avkastning for kundene.
- Kunder med fripoliser kan oppleve mer skjønnsbaserte vurderinger fra leverandørene i stedet for faste regler.
- Debatten om fripoliseordningens fremtid vil sannsynligvis fortsette i lys av mindretallets krav om videre utredning.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Foreslått avFremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreBe regjeringen komme tilbake med forslag til ytterligere regelendringer innen utgangen av 2026.
BegrunnelseBedre sikre verdiene i og reguleringene av fripoliser.
Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Miljøpartiet De Grønne
Voteringsprotokoll- Forslag nr. 1 på vegne av FrP, SV, Sp, R og KrF. Åpne kilde
- Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått avFremskrittspartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at det fortsatt skal være bindende, lovmessige regler om nedbygging av bufferfondet tilknyttet fripoliser i utbetalingsperioden, og at dagens regel om nedbygging av bufferfond i takt med reduksjonen i premiereserven utformes som et minstekrav, slik at kunden vet nøyaktig hvilke regler som her gjelder.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet
MotstandArbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Rødt, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 2 på vegne av FrP, Sp, MDG og KrF. Åpne kilde
- Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått avFremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen om en særlig redegjørelse om pensjonsleverandørenes rett til overskuddsdeling for nedbygging av buffer som stammer fra de tidligere tilleggsavsetningene, og forslag til presiserende lovbestemmelser som sikrer at det ikke kan benyttes overskuddsdeling fra buffer som stammer fra de tidligere tilleggsavsetningene.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne
MotstandArbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 3 på vegne av FrP, MDG og KrF. Åpne kilde
- Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at gjennomføring av kollektiv håndtering i offentlige og private pensjonskasser videreføres, slik at avkastningen på pensjonsmidlene i pensjonskassene avsettes til jevn, årlig oppregulering av pensjonsytelsene for rettighetshavere i pensjonskassene.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet
MotstandArbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 4 og 5 på vegne av FrP. Åpne kilde
- Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at livselskapene kvalitetssikrer informasjon til kundene om forenklinger i investeringsvalg, og fremme nødvendige lovforslag for Stortinget om livselskapenes plikt til å gi kundene nødvendig og god informasjon slik at kundene er tilstrekkelig opplyst om sine valg.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet
MotstandArbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 4 og 5 på vegne av FrP. Åpne kilde
- Forslag nr. 6 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen fremme forslag som gir kundene rett til konvertering fra garantert fripolise til fripolise med investeringsvalg, herunder vurdere eventuelle unntak for pensjonskasser.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteKristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 6 på vegne av SV, R, MDG og KrF. Åpne kilde
- Forslag nr. 7 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen i løpet av våren 2026 nedsette en arbeidsgruppe som skal utrede systemiske endringer i hvordan fripoliser forvaltes og organiseres, som kan bidra til økt avkastning og oppregulering av fripoliser. Arbeidsgruppen skal ta utgangspunkt i, men ikke være begrenset til, forslagene i FAFOs rapport 2018:13.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteRødt, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 7 på vegne av SV og R. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 105929 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 105929 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 105929 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.