Hva ble foreslått
Regjeringen foreslo endringer i foretakspensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven for å tillate bruk av lånt egenkapital i pensjonsforvaltningen, forenkle regler for fripoliser og endre krav til informasjon.
Finanskomiteen
Endringer i foretakspensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven (forvaltning av garanterte pensjonsprodukter)
Foreslått av regjeringen
Stor bokstav B romertall IV: Vedtatt 86 for · 14 mot
Hva skjedde
Vedtatt – 86 for, 14 mot Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget 23. april 2026. Flere mindretallsforslag om blant annet strengere regler for bufferfond og utredninger ble nedstemt.
Stor bokstav B romertall IV: 86 for, 14 mot og 69 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 3 for · 0 mot · 6 fraværende
- MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
- Ap 33 for · 0 mot · 20 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende
Hva betyr det
Pensjonsleverandører får nye verktøy for forvaltning, noe som kan gi høyere avkastning, men forvaltningen baseres i større grad på skjønnsbaserte retningslinjer fremfor faste,...
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 86 for, 14 mot og 69 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 86 for, 14 mot og 69 ikke til stede.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Stor bokstav B romertallene I, II, III 83 for - 19 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen innen 2030 evaluere endringene i reglene for garanterte pensjonsprodukter som ble vedtatt våren 2026.
Stemmer i salen: 83 for, 19 mot og 67 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 136 for · 33 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre støttet lovforslaget.
Støtter lovforslaget om lånt egenkapital og forenklinger for fripoliser.
Partiet inngår i flertallet som mener forslaget legger til rette for økt risikotakning og bedre avkastning for kundene, samt forenkler regelverket for fripoliser med investeringsvalg.
Støtter lovforslaget om lånt egenkapital og forenklinger for fripoliser.
Partiet inngår i flertallet som mener tiltakene gir pensjonsleverandørene mer hensiktsmessige rammevilkår for risikohåndtering og bidrar til økt fleksibilitet i forvaltningen.
Kritisk til proposisjonen; krever mer fokus på individuell eiendomsrett og kollektiv forvaltning.
Partiet mener forslaget i for liten grad sikrer individuell råderett og er kritisk til overgang fra rettighetsfestede regler til skjønnsbaserte retningslinjer. De krever videreføring av kollektiv forvaltning i pensjonskasser.
Støtter lovforslaget, men krever ytterligere utredning av fripoliseforvaltning.
Partiet inngår i flertallet som støtter lånt egenkapital, men er samtidig med på forslag om at regjeringen må komme tilbake med ytterligere regelendringer for å sikre verdiene i fripoliser.
Mener forslaget er utilstrekkelig og krever systemiske endringer.
Partiet mener forslaget ikke løser de grunnleggende problemene med lav avkastning og manglende oppregulering, og krever en ny arbeidsgruppe for å utrede mer dyptgripende tiltak, inkludert et statlig selskap for fripoliseforvaltning.
Mener forslaget er utilstrekkelig og krever systemiske endringer.
Partiet viser til at forslagene ikke løser utfordringene med at overskudd holdes tilbake i bufferfond fremfor å komme kundene til gode, og støtter kravet om en ny arbeidsgruppe for systemiske endringer.
Støtter lovforslaget om lånt egenkapital og forenklinger for fripoliser.
Partiet inngår i flertallet som mener forslaget legger til rette for at overskudd i større grad kan komme kundene til gode og gir bedre rammevilkår for risikohåndtering.
Står utenfor flertallet; krever strengere regulering av bufferfond.
Partiet er det eneste som ikke støtter flertallets vurdering av formålet med lovforslaget. De krever bindende lovmessige regler for nedbygging av bufferfond fremfor retningslinjer.
Støtter krav om bindende regler for bufferfond.
Partiet støtter forslaget om at regjeringen må sikre at det fortsatt skal være bindende, lovmessige regler om nedbygging av bufferfond tilknyttet fripoliser i utbetalingsperioden.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt endringer i foretakspensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven for å forbedre forvaltningen av garanterte pensjonsprodukter, inkludert fripoliser. Målet er økt fleksibilitet for pensjonsleverandører og bedre avkastning for kundene, men forslaget har møtt kritikk fra flere partier som etterlyser sterkere rettigheter for pensjonistene.
Stortinget har vedtatt endringer i foretakspensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven. Saken gjelder forvaltning av garanterte pensjonsprodukter, som er pensjonsavtaler der du er garantert en bestemt årlig utbetaling uavhengig av hvordan finansmarkedene går. Et sentralt element er fripoliser, som er bevis på opptjent pensjon fra tidligere arbeidsforhold. Lovendringene åpner for at pensjonsleverandører kan bruke såkalt 'lånt egenkapital' for å oppfylle avkastningsgarantier, med mål om at leverandørene skal kunne ta noe høyere risiko i forvaltningen og dermed gi kundene bedre forventet avkastning. Videre innføres forenklinger for fripoliser med investeringsvalg, slik at disse som standard fortsetter under utbetaling, samt nye regler for informasjon og rådgivning. Flere partier fremmet mindretallsforslag for å sikre pensjonistenes rettigheter bedre, blant annet krav om bindende regler for nedbygging av bufferfond og utredning av systemiske endringer for å øke avkastningen, men disse ble nedstemt.
Hva er dette?
Garanterte pensjonsprodukter er pensjonsavtaler der du er sikret en fast årlig utbetaling. Fripoliser er pensjonskapital du har opptjent i en tidligere jobb, som forvaltes av et forsikringsselskap eller en pensjonskasse. Bufferfond er midler som settes av for å sikre at selskapene kan innfri garantiene sine i dårlige tider.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å følge opp Stortingets anmodninger om å vurdere hvordan verdiene i fripoliser kan sikres og utnyttes bedre, samt for å gi pensjonsleverandører mer fleksibilitet i forvaltningen av garanterte pensjonsmidler.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom et flertall som ønsker økt fleksibilitet for leverandørene for å sikre bedre avkastning, og et mindretall som frykter at forslagene svekker kundenes rettigheter og gir for mye makt til institusjonene.
Hva betyr det?
For pensjonskunder betyr dette at pensjonsleverandørene får nye verktøy for å forvalte midlene. Det kan potensielt gi høyere avkastning, men innebærer også at forvaltningen i større grad baseres på skjønnsbaserte retningslinjer fremfor faste, rettighetsfestede regler.
Slik har saken utviklet seg
Lovforslaget ble vedtatt i sin helhet, mens alle mindretallsforslag om ytterligere utredninger og strengere regulering ble nedstemt.
- 2025-12-12 · Lovforslag
- 2026-04-09 · Komitébehandling
- 2026-04-23 · Votering
Balansen mellom å gi leverandørene fleksibilitet til å ta risiko for å øke avkastningen, mot behovet for å sikre at garanterte ytelser til pensjonister ikke svekkes.
Verdt å følge med på: Hvordan de nye reglene for lånt egenkapital og forenklet rådgivning påvirker den faktiske avkastningen for fripoliseinnehavere over tid.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt endringer i foretakspensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven.
- Det åpnes for bruk av 'lånt egenkapital' for å oppfylle avkastningsgarantier.
- Reglene for fripoliser med investeringsvalg forenkles.
- Mindretallsforslag om strengere regulering av bufferfond og nye utredninger ble nedstemt.
Mulige konsekvenser
- Pensjonsleverandører kan ta høyere risiko i forvaltningen, noe som kan gi høyere avkastning.
- Kunder med fripoliser får forenklet informasjon og rådgivning.
- Kritikere frykter at overgangen til retningslinjer fremfor bindende regler svekker kundenes rettigheter.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Foreslått avFremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget så snart som mulig og senest innen utgangen av 2026 med forslag til ytterligere regelendringer som bedre vil sikre verdiene i og reguleringene av fripoliser.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått avFremskrittspartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at det fortsatt skal være bindende, lovmessige regler om nedbygging av bufferfondet tilknyttet fripoliser i utbetalingsperioden, og at dagens regel om nedbygging av bufferfond i takt med reduksjonen i premiereserven utformes som et minstekrav, slik at kunden vet nøyaktig hvilke regler som her gjelder.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått avFremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen om en særlig redegjørelse om pensjonsleverandørenes rett til overskuddsdeling for nedbygging av buffer som stammer fra de tidligere tilleggsavsetningene, og forslag til presiserende lovbestemmelser som sikrer at det ikke kan benyttes overskuddsdeling fra buffer som stammer fra de tidligere tilleggsavsetningene.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at gjennomføring av kollektiv håndtering i offentlige og private pensjonskasser videreføres, slik at avkastningen på pensjonsmidlene i pensjonskassene avsettes til jevn, årlig oppregulering av pensjonsytelsene for rettighetshavere i pensjonskassene.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at livselskapene kvalitetssikrer informasjon til kundene om forenklinger i investeringsvalg, og fremme nødvendige lovforslag for Stortinget om livselskapenes plikt til å gi kundene nødvendig og god informasjon slik at kundene er tilstrekkelig opplyst om sine valg.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 6 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen fremme forslag som gir kundene rett til konvertering fra garantert fripolise til fripolise med investeringsvalg, herunder vurdere eventuelle unntak for pensjonskasser.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 7 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreNedsette en arbeidsgruppe for å utrede systemiske endringer i fripoliseforvaltningen.
BegrunnelseBehov for dyptgripende tiltak for å bedre avkastning og oppregulering.
Forskjell fra hovedforslagetMindretallsforslag.
Voteringsprotokoll
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 7 på vegne av SV og R. 23. apr. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 10 for, 92 mot, 0 avholdende og 67 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 6 på vegne av SV, R, MDG og KrF. 23. apr. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 19 for, 83 mot, 0 avholdende og 67 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 4 og 5 på vegne av FrP. 23. apr. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 29 for, 73 mot, 0 avholdende og 67 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 3 på vegne av FrP, MDG og KrF. 23. apr. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 38 for, 64 mot, 0 avholdende og 67 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 2 på vegne av FrP, Sp, MDG og KrF. 23. apr. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 42 for, 59 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP, SV, Sp, R og KrF. 23. apr. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 48 for, 54 mot, 0 avholdende og 67 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 105929 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 105929 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 105929 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.