Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 105899 KI-genererte forklaringer
Kontroll- og konstitusjonskomiteen

Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Registrert som Dokumentserie
Tema
RiksrevisjonenPoliti og påtalemyndighetSamfunnssikkerhet
Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Regjeringen pålegges å sikre at PST er riktig dimensjonert for å møte den sikkerhetspolitiske situasjonen, med vekt på kontraterror, kontraetterretning og beskyttelse av myndighetspersoner.

Hva skjedde
Enstemmig vedtatt

Komiteens tilråding ble vedtatt. Forslag om kritikk av statsråder og forslag om økt grunnbevilgning til PST ble ikke vedtatt.

Romertall VI: Enstemmig vedtatt

Slik stemte partiene

Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.

Hva betyr det

Vedtaket gir PST et tydeligere politisk mandat til å kreve bedre rammevilkår og setter søkelys på behovet for en mer robust sikkerhetstjeneste i en tid med økt geopolitisk usikkerhet.

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Voteringen

Romertall VI. Enstemmig vedtatt

Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.

Nærmeste forslag som falt Romertall V. 89 for - 80 mot i salen · trykk for å se forslaget

Stortinget mener det er sterkt kritikkverdig at regjeringen Støre ikke har foreslått tilstrekkelige bevilgninger til PST over statsbudsjettet.

Stemmer i salen: 89 for, 80 mot og 0 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 89 for · 80 mot.

Se voteringen hos Stortinget

Hva mente partiene?

Det var bred enighet om å styrke PST, men uenighet om regjeringens håndtering. Kristelig Folkeparti og deler av Fremskrittspartiet fremmet forslag om kritikk, som ble nedstemt av flertallet.

Ap
Støtter at nedtrekk i budsjettet var knyttet til koronapandemien og redusert aktivitet, og understreker at dette ikke var en reduksjon av arbeidet med kontraetterretning og kontraterror.

Partiet peker på at nedtrekket i PSTs budsjett under pandemien var en naturlig konsekvens av redusert reiseaktivitet og færre høyprofilerte møter som krevde beskyttelse. De understreker at dette ikke rammet kjerneoppgavene kontraetterretning og kontraterror, og mener det ville vært kritikkverdig å ikke tilpasse bevilgningene når aktiviteten gikk ned.

FrP
Kritisk til departementets styring av PST og mener ressursene ikke står i forhold til trusselbildet.

Partiet mener Justis- og beredskapsdepartementets styring av PST har vært svak og utydelig. De understreker at avveiningen mellom sikkerhet og frihet ikke kan brukes som unnskyldning for manglende kapasitet, og at det er et politisk ansvar å sikre at PST har nødvendige virkemidler. De støtter Riksrevisjonens konklusjon om at det er sterkt kritikkverdig at departementet ikke har fulgt opp rapporterte utfordringer tilstrekkelig.

H
Kritisk til departementets styring av PST og mener ressursene ikke står i forhold til trusselbildet.

Partiet mener Justis- og beredskapsdepartementets styring av PST har vært svak og utydelig. De understreker at avveiningen mellom sikkerhet og frihet ikke kan brukes som unnskyldning for manglende kapasitet, og at det er et politisk ansvar å sikre at PST har nødvendige virkemidler. De støtter Riksrevisjonens konklusjon om at det er sterkt kritikkverdig at departementet ikke har fulgt opp rapporterte utfordringer tilstrekkelig.

KrF
Kritisk til departementets styring av PST og mener ressursene ikke står i forhold til trusselbildet.

Partiet mener Justis- og beredskapsdepartementets styring av PST har vært svak og utydelig. De understreker at avveiningen mellom sikkerhet og frihet ikke kan brukes som unnskyldning for manglende kapasitet, og at det er et politisk ansvar å sikre at PST har nødvendige virkemidler. De støtter Riksrevisjonens konklusjon om at det er sterkt kritikkverdig at departementet ikke har fulgt opp rapporterte utfordringer tilstrekkelig.

MDG
Kritisk til departementets styring av PST og mener ressursene ikke står i forhold til trusselbildet.

Partiet mener Justis- og beredskapsdepartementets styring av PST har vært svak og utydelig. De understreker at avveiningen mellom sikkerhet og frihet ikke kan brukes som unnskyldning for manglende kapasitet, og at det er et politisk ansvar å sikre at PST har nødvendige virkemidler. De støtter Riksrevisjonens konklusjon om at det er sterkt kritikkverdig at departementet ikke har fulgt opp rapporterte utfordringer tilstrekkelig.

R
Kritisk til departementets styring av PST og mener ressursene ikke står i forhold til trusselbildet.

Partiet støtter flertallets kritikk av departementets styring av PST. De viser til at gapet mellom trusselnivået og PSTs ressurssituasjon har økt etter 2022, og at departementet ikke har bidratt tilstrekkelig til at PST har nødvendige virkemidler for å fylle rollen som etterretnings- og sikkerhetstjeneste.

Sp
Støtter at nedtrekk i budsjettet var knyttet til koronapandemien og redusert aktivitet, og understreker at dette ikke var en reduksjon av arbeidet med kontraetterretning og kontraterror.

Partiet peker på at nedtrekket i PSTs budsjett under pandemien var en naturlig konsekvens av redusert reiseaktivitet og færre høyprofilerte møter som krevde beskyttelse. De understreker at dette ikke rammet kjerneoppgavene kontraetterretning og kontraterror, og mener det ville vært kritikkverdig å ikke tilpasse bevilgningene når aktiviteten gikk ned.

SV
Fokuserer på manglende mål om effektivisering i tidligere statsråds periode.

Partiet viser til at tidligere statsråd Mæland, på spørsmål om behovet for å øke effektiviteten i PST ved bedre styring av distriktsenhetene, svarte at hun i sin periode ikke hadde som mål å effektivisere måten PST jobbet på.

Åpne kilde for votering

Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har behandlet Riksrevisjonens kritiske rapport om Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Vedtaket innebærer at regjeringen må sikre at PST er riktig dimensjonert for å møte dagens sikkerhetspolitiske situasjon, med særlig vekt på kontraterror, kontraetterretning og beskyttelse av myndighetspersoner.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er Norges nasjonale sikkerhets- og etterretningstjeneste. De har ansvar for å forebygge og etterforske alvorlige trusler mot nasjonale interesser, som terror, spionasje og sabotasje. Riksrevisjonen har undersøkt hvordan PST har brukt ressursene sine i perioden 2019–2024. Rapporten konkluderte med at PSTs organisering og ressurser ikke er tilstrekkelig tilpasset det endrede trusselbildet, og at Justis- og beredskapsdepartementets styring av tjenesten har vært svak og utydelig. Stortinget har nå behandlet denne saken. Vedtaket innebærer at regjeringen må sørge for at PST er riktig dimensjonert for å håndtere kjerneoppgaver som kontraterror og beskyttelse av myndighetspersoner. Stortinget vedtok også flere punkter for å forbedre styringen og ressursbruken i tjenesten. Flere opposisjonspartier fremmet forslag om å rette direkte kritikk mot statsministeren og justisministeren for håndteringen, men disse forslagene fikk ikke flertall.

Hva er dette?

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er en etat underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Deres hovedoppgave er å forebygge og etterforske alvorlige trusler mot rikets sikkerhet, inkludert terrorisme, spionasje og sabotasje. Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan som undersøker om statlige midler brukes effektivt og i tråd med Stortingets vedtak.

Hvorfor kom forslaget?

Undersøkelsen ble igangsatt fordi trusselbildet mot Norge har endret seg drastisk de siste årene, med økt fare for terror, sabotasje og etterretningsaktivitet. Riksrevisjonen ønsket å vurdere om PST har de nødvendige ressursene og den rette organiseringen for å håndtere disse nye utfordringene.

Hovedkonflikt

Konflikten sto mellom et flertall som ønsket å fokusere på tiltak for å styrke PSTs kapasitet, og opposisjonspartier som ønsket å rette sterk kritikk mot regjeringen for manglende oppfølging av PSTs ressursbehov.

Hva betyr det?

For PST betyr vedtaket at de får et tydeligere politisk mandat til å kreve bedre rammevilkår. For innbyggerne betyr det at Stortinget har satt søkelys på behovet for en mer robust sikkerhetstjeneste i en tid med økt geopolitisk usikkerhet.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget har vedtatt en rekke punkter (romertall I-VI) som pålegger regjeringen å forbedre styringen av PST. Dette inkluderer krav om bedre dimensjonering og mer forutsigbar finansiering.

  1. 2025-12-11 · Dokument 3:6
  2. 2026-06-11 · Innstilling
  3. 2026-06-18 · Vedtak

Det er en innebygd spenning mellom behovet for sikkerhetstiltak og ønsket om å bevare et åpent samfunn med personvern, der PST må balansere ressursbruk mot demokratiske prinsipper.

Verdt å følge med på: Oppfølgingen av regjeringens styring av PST i kommende budsjettprosesser.

Det viktigste i saken

  1. Riksrevisjonen konkluderte med at PSTs ressurser ikke står i forhold til trusselbildet.
  2. Justis- og beredskapsdepartementets styring av PST ble vurdert som svak og utydelig.
  3. Stortinget vedtok at PST må få bedre rammevilkår og tydeligere styring.
  4. Forslag om å rette direkte kritikk mot statsråder fikk ikke flertall.

Mulige konsekvenser

  1. PST kan forvente tettere oppfølging og krav om mer presise styringsparametere fra departementet.
  2. Det kan bli aktuelt med organisatoriske endringer for å skille beskyttelse av myndighetspersoner fra andre kjerneoppgaver.
  3. Økt fokus på forutsigbar finansiering av PST i fremtidige statsbudsjetter.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti

    Foreslått avFremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sørge for at forslaget til statsbudsjett inneholder en varig og betydelig styrking av grunnbevilgningen til PST som går over flere år, kombinert med større forutsigbarhet og langsiktighet i finansieringen.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 2 fra Kristelig Folkeparti

    Foreslått avKristelig Folkeparti

    Hva forslaget ville gjøreStortinget mener det er sterkt kritikkverdig at regjeringen, ved statsminister Jonas Gahr Støre, ikke i tilstrekkelig grad har fulgt opp tydelige signaler fra PST om økende ressursbehov, sett i lys av statsministerens særskilte ansvar for ivaretakelsen av rikets sikkerhet.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 3 fra Kristelig Folkeparti

    Foreslått avKristelig Folkeparti

    Hva forslaget ville gjøreStortinget mener det er sterkt kritikkverdig at justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ikke i tilstrekkelig grad har sørget for at PST har de nødvendige og forutsigbare rammene til å lukke det vedvarende kapasitetsgapet, gitt alvoret i den sikkerhetspolitiske situasjonen.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 4 fra Hege Bae Nyholt på vegne av Rødt

    Foreslått avRødt:

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber om at regjeringen årlig, i forbindelse med budsjettproposisjonen, i egnede former legger fram for Stortinget en høygradert vurdering av operativ evne for Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

    Stortingets forslag og votering
Slik ble hvert forslag stemt over
  • Forslag nr. 4 på vegne av R. 18. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 80 for, 89 mot, 0 avholdende og 0 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.
    Åpne kilde
  • Forslag nr. 2 og 3 på vegne av KrF. 18. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 10 for, 156 mot, 0 avholdende og 3 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.
    Åpne kilde
  • Forslag nr. 1 på vegne av FrP og KrF. 18. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 54 for, 115 mot, 0 avholdende og 0 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.
    Åpne kilde