Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 105899 KI-genererte forklaringer
Kontroll- og konstitusjonskomiteen ·

Riksrevisjonens undersøkelse av ressursbruk og effektivitet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Registrert som Dokumentserie
Tema
RiksrevisjonenPoliti og påtalemyndighetSamfunnssikkerhet
Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Stortinget ber regjeringen sikre at PST er riktig dimensjonert for å håndtere kjerneoppgaver som kontraterror og kontraetterretning, men forslag om sterk kritikk mot statsministeren og justisministeren ble fremmet.

Hva skjedde
Enstemmig vedtatt

Komiteens tilråding om tiltak for bedre styring og organisering av PST ble vedtatt. Forslag om sterk kritikk mot statsministeren og justisministeren ble ikke vedtatt.

Romertall VI: Enstemmig vedtatt

Slik stemte partiene

Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.

Hva betyr det

PST får et tydeligere mandat til å prioritere kjerneoppgaver. Departementet pålegges å forbedre styringsdialogen, noe som kan endre hvordan PST rapporterer om kapasitet og ressursbruk.

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Voteringen

Romertall VI. Enstemmig vedtatt

Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.

Nærmeste forslag som falt Romertall V. 89 for - 80 mot i salen · trykk for å se forslaget

Stortinget mener det er sterkt kritikkverdig at regjeringen Støre ikke har foreslått tilstrekkelige bevilgninger til PST over statsbudsjettet.

Stemmer i salen: 89 for, 80 mot og 0 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 89 for · 80 mot.

Se voteringen hos Stortinget

Hva mente partiene?

Konflikten sto mellom et flertall som ønsket å vedta tiltak for bedre styring av PST.

Ap
Støtter at nedtrekk i budsjettet var knyttet til koronapandemien og redusert aktivitet, og understreker at dette ikke var en reduksjon av arbeidet med kontraetterretning og kontraterror.

Partiet peker på at nedtrekket i PSTs budsjett under pandemien var en naturlig konsekvens av redusert reiseaktivitet og færre høyprofilerte møter som krevde beskyttelse. De understreker at dette ikke rammet kjerneoppgavene kontraetterretning og kontraterror, og mener det ville vært kritikkverdig å ikke tilpasse bevilgningene når aktiviteten gikk ned.

FrP
Kritisk til departementets styring av PST og mener ressursene ikke står i forhold til trusselbildet.

Partiet mener Justis- og beredskapsdepartementets styring av PST har vært svak og utydelig. De understreker at avveiningen mellom sikkerhet og frihet ikke kan brukes som unnskyldning for manglende kapasitet, og at det er et politisk ansvar å sikre at PST har nødvendige virkemidler. De støtter Riksrevisjonens konklusjon om at det er sterkt kritikkverdig at departementet ikke har fulgt opp rapporterte utfordringer tilstrekkelig.

H
Kritisk til departementets styring av PST og mener ressursene ikke står i forhold til trusselbildet.

Partiet mener Justis- og beredskapsdepartementets styring av PST har vært svak og utydelig. De understreker at avveiningen mellom sikkerhet og frihet ikke kan brukes som unnskyldning for manglende kapasitet, og at det er et politisk ansvar å sikre at PST har nødvendige virkemidler. De støtter Riksrevisjonens konklusjon om at det er sterkt kritikkverdig at departementet ikke har fulgt opp rapporterte utfordringer tilstrekkelig.

R
Kritisk til departementets styring av PST og mener ressursene ikke står i forhold til trusselbildet.

Partiet støtter flertallets kritikk av departementets styring av PST. De viser til at gapet mellom trusselnivået og PSTs ressurssituasjon har økt etter 2022, og at departementet ikke har bidratt tilstrekkelig til at PST har nødvendige virkemidler for å fylle rollen som etterretnings- og sikkerhetstjeneste.

SV
Fokuserer på manglende mål om effektivisering i tidligere statsråds periode.

Partiet viser til at tidligere statsråd Mæland, på spørsmål om behovet for å øke effektiviteten i PST ved bedre styring av distriktsenhetene, svarte at hun i sin periode ikke hadde som mål å effektivisere måten PST jobbet på.

Sp
Støtter at nedtrekk i budsjettet var knyttet til koronapandemien og redusert aktivitet, og understreker at dette ikke var en reduksjon av arbeidet med kontraetterretning og kontraterror.

Partiet peker på at nedtrekket i PSTs budsjett under pandemien var en naturlig konsekvens av redusert reiseaktivitet og færre høyprofilerte møter som krevde beskyttelse. De understreker at dette ikke rammet kjerneoppgavene kontraetterretning og kontraterror, og mener det ville vært kritikkverdig å ikke tilpasse bevilgningene når aktiviteten gikk ned.

MDG
Kritisk til departementets styring av PST og mener ressursene ikke står i forhold til trusselbildet.

Partiet mener Justis- og beredskapsdepartementets styring av PST har vært svak og utydelig. De understreker at avveiningen mellom sikkerhet og frihet ikke kan brukes som unnskyldning for manglende kapasitet, og at det er et politisk ansvar å sikre at PST har nødvendige virkemidler. De støtter Riksrevisjonens konklusjon om at det er sterkt kritikkverdig at departementet ikke har fulgt opp rapporterte utfordringer tilstrekkelig.

KrF
Kritisk til departementets styring av PST og mener ressursene ikke står i forhold til trusselbildet.

Partiet mener Justis- og beredskapsdepartementets styring av PST har vært svak og utydelig. De understreker at avveiningen mellom sikkerhet og frihet ikke kan brukes som unnskyldning for manglende kapasitet, og at det er et politisk ansvar å sikre at PST har nødvendige virkemidler. De støtter Riksrevisjonens konklusjon om at det er sterkt kritikkverdig at departementet ikke har fulgt opp rapporterte utfordringer tilstrekkelig.

Åpne kilde for votering

Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har behandlet Riksrevisjonens undersøkelse av Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Stortinget vedtok en rekke tiltak for å styrke PSTs organisering, styring og rammevilkår, etter at Riksrevisjonen konkluderte med at Justis- og beredskapsdepartementets styring av tjenesten har vært svak og utydelig i en tid med et forverret trusselbilde.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er Norges nasjonale sikkerhets- og etterretningstjeneste. De har ansvar for å forebygge og etterforske alvorlige trusler mot nasjonal sikkerhet, som terror, spionasje og sabotasje. Riksrevisjonen har undersøkt hvordan PST har brukt ressursene sine og hvor effektivt de har jobbet i perioden 2019–2024. Riksrevisjonen konkluderte med at Justis- og beredskapsdepartementets styring av PST har vært svak og utydelig. De pekte på at PST har hatt utfordringer med å håndtere et forverret trusselbilde, delvis på grunn av uforutsigbare kostnader knyttet til beskyttelse av myndighetspersoner, som har gått ut over andre kjerneoppgaver. Stortinget har nå behandlet denne rapporten og vedtatt flere tiltak. Dette innebærer blant annet at regjeringen må sørge for at PST er riktig dimensjonert for å håndtere kjerneoppgaver som kontraterror og kontraetterretning. Stortinget har også vedtatt at departementet må følge opp PSTs behov for forutsigbare rammer og bedre styringsinformasjon. Flere forslag om å rette sterk kritikk mot statsministeren og justisministeren for håndteringen av PST ble ikke vedtatt.

Hva er dette?

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er en etat underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. De fungerer som både etterretningstjeneste og politimyndighet med ansvar for å beskytte Norge mot alvorlige trusler som terrorisme, spionasje og sabotasje. Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan som undersøker om statlige midler brukes effektivt og i tråd med Stortingets vedtak.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet som en oppfølging av Riksrevisjonens rapport, som konkluderte med at PSTs kapasitet er under press og at departementets styring ikke har vært god nok til å sikre at tjenesten har de nødvendige virkemidlene for å håndtere et endret og mer alvorlig trusselbilde.

Hovedkonflikt

Konflikten sto mellom et flertall som ønsket å vedta tiltak for bedre styring av PST, og en opposisjon som i tillegg ønsket å rette sterk kritikk mot regjeringen for manglende oppfølging av PSTs ressursbehov.

Hva betyr det?

Vedtaket betyr at PST får et tydeligere mandat fra Stortinget om å prioritere kjerneoppgaver. Departementet pålegges å forbedre styringsdialogen, noe som kan føre til endringer i hvordan PST rapporterer om sin kapasitet og ressursbruk.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget har vedtatt en rekke tiltak for å forbedre styringen av PST, inkludert krav om bedre dimensjonering og styringsinformasjon. Forslag om å rette sterk kritikk mot statsråder ble nedstemt.

  1. 2025-12-11 · Rapport lagt frem
  2. 2026-06-11 · Innstilling
  3. 2026-06-18 · Vedtak

Det er en innebygd spenning mellom behovet for sikkerhetstiltak og personvern, samt mellom ønsket om å styrke PSTs kapasitet og behovet for effektiv ressursbruk i staten.

Verdt å følge med på: Oppfølgingen fra Justis- og beredskapsdepartementet av de vedtatte tiltakene for å sikre at PST har tilstrekkelige rammer og styring.

Det viktigste i saken

  1. Riksrevisjonen konkluderte med at Justis- og beredskapsdepartementets styring av PST har vært svak og utydelig.
  2. PST har hatt utfordringer med å håndtere et forverret trusselbilde, delvis på grunn av uforutsigbare kostnader til livvakttjenesten.
  3. Stortinget vedtok tiltak for å sikre at PST er riktig dimensjonert og har bedre styringsinformasjon.
  4. Forslag om å rette sterk kritikk mot statsministeren og justisministeren ble nedstemt.

Mulige konsekvenser

  1. Departementet må endre styringsdialogen med PST for å sikre bedre oppfølging av ressursbehov.
  2. PST kan få mer forutsigbare rammer for å håndtere kjerneoppgaver som kontraterror.
  3. Økt fokus på organisering av livvakttjenesten for å unngå at den går på bekostning av andre oppgaver.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti

    Foreslått avFremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti

    Hva forslaget ville gjøreBer regjeringen sørge for en varig og betydelig styrking av grunnbevilgningen til PST.

    BegrunnelseBehov for langsiktig finansiering.

    Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag

    UtfallForslaget ble ikke vedtatt.

    StøtteFremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti

    MotstandArbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti

    Votering 28457
    • Forslag nr. 1 på vegne av FrP og KrF. Votering 28457 · 18. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 54 for, 115 mot, 0 avholdende og 0 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde
  • Forslag nr. 2 fra Kristelig Folkeparti

    Foreslått avKristelig Folkeparti

    Hva forslaget ville gjøreStortinget mener det er sterkt kritikkverdig at regjeringen, ved statsminister Jonas Gahr Støre, ikke i tilstrekkelig grad har fulgt opp tydelige signaler fra PST om økende ressursbehov, sett i lys av statsministerens særskilte ansvar for ivaretakelsen av rikets sikkerhet.

    UtfallForslaget ble ikke vedtatt.

    StøtteFremskrittspartiet (splittet: 3 for, 42 mot), Kristelig Folkeparti

    MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet (splittet: 3 for, 42 mot), Venstre, Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti

    Stortingets forslag og votering
    • Forslag nr. 2 og 3 på vegne av KrF. Votering 28456 · 18. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 10 for, 156 mot, 0 avholdende og 3 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde
  • Forslag nr. 3 fra Kristelig Folkeparti

    Foreslått avKristelig Folkeparti

    Hva forslaget ville gjøreStortinget mener det er sterkt kritikkverdig at justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ikke i tilstrekkelig grad har sørget for at PST har de nødvendige og forutsigbare rammene til å lukke det vedvarende kapasitetsgapet, gitt alvoret i den sikkerhetspolitiske situasjonen.

    UtfallForslaget ble ikke vedtatt.

    StøtteFremskrittspartiet (splittet: 3 for, 42 mot), Kristelig Folkeparti

    MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet (splittet: 3 for, 42 mot), Venstre, Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti

    Stortingets forslag og votering
    • Forslag nr. 2 og 3 på vegne av KrF. Votering 28456 · 18. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 10 for, 156 mot, 0 avholdende og 3 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde
  • Forslag nr. 4 fra Hege Bae Nyholt på vegne av Rødt

    Foreslått avRødt:

    Hva forslaget ville gjøreBer regjeringen legge frem en årlig, høytgradert vurdering av PSTs operative evne.

    BegrunnelseØkt åpenhet og kontroll med PSTs evne.

    Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag

    UtfallForslaget ble ikke vedtatt.

    StøtteFremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti

    MotstandArbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Senterpartiet

    Votering 28455
    • Forslag nr. 4 på vegne av R. Votering 28455 · 18. juni 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 80 for, 89 mot, 0 avholdende og 0 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt. Åpne kilde