Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 105846 KI-genererte forklaringer
Justiskomiteen

Endringer i straffeloven (selvstendig inndragning m.m.)

Foreslått av regjeringen
Tema
StrafferettPoliti og påtalemyndighet

Stor bokstav B romertall III: Vedtatt 56 for · 44 mot

Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Innføre en ny hjemmel i straffeloven for selvstendig inndragning av formuesgoder som mest sannsynlig stammer fra lovbrudd, uten krav om domfellelse.

Hva skjedde
Vedtatt – 56 for, 44 mot

Lovforslaget om selvstendig inndragning ble vedtatt, sammen med flere anmodningsvedtak om styrking av politiets ressurser.

Stor bokstav B romertall III: 56 for, 44 mot og 69 ikke til stede

Slik stemte partiene
  • R 3 for · 2 mot · 4 fraværende
  • SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
  • MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
  • Ap 0 for · 31 mot · 22 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • V 1 for · 1 mot · 1 fraværende
  • KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
  • H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
  • FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende
Hva betyr det

Politiet får et nytt verktøy mot økonomisk kriminalitet, mens personer med verdier fra antatt kriminalitet risikerer inndragning uten domfellelse.

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Voteringen

Stor bokstav B romertall III Vedtatt
56 for
44 mot

Faktisk voteringsresultat: 56 for, 44 mot og 69 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.

Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.
Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Stor bokstav B romertall II 69 for - 31 mot i salen · trykk for å se forslaget

Stortinget ber regjeringen igangsette en følgeevaluering av innføringen av de nye reglene for sivilrettslig inndragning. Evalueringen skal belyse hvilken effekt lovendringen har for omfanget av inndratte formuesgoder som stammer fra kriminalitet, og i hvilken grad de nye inndragningsreglene viser seg egnet til å ramme kriminelle nettverk og bakmenn.

Stemmer i salen: 69 for, 31 mot og 69 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 116 for · 53 mot.

Se voteringen hos Stortinget

Hva mente partiene?

Det var bred enighet om selve lovendringen, men partiene var uenige om behovet for ytterligere ressurser til politiet for å sikre at lovverket blir brukt.

Ap
Støtter forslaget om selvstendig inndragning.

Partiet mener forslaget er et viktig og nødvendig tiltak i kampen mot kriminalitet. De støtter beviskravet om alminnelig sannsynlighetsovervekt og ser på ordningen som et supplement til eksisterende regler, ikke en erstatning. De understreker også viktigheten av forholdsmessighetsvurderingen som en rettsstatsgaranti.

FrP
Støtter forslaget og ønsker i tillegg et inndragningsfond.

Partiet er positive til utvidet adgang til inndragning, noe de lenge har etterspurt. De mener det er viktig for både individual- og allmennprevensjon. I tillegg foreslår de å opprette et inndragningsfond med en fast fordelingsnøkkel for inndratte midler, for å gi politiet insentiver og finansiere forebyggende tiltak.

H
Støtter forslaget, men etterlyser mer ressurser og tiltak.

Partiet mener det er nødvendig med selvstendig inndragning, men understreker at nye hjemler alene ikke er nok. De mener dagens handlingsrom ikke utnyttes fullt ut og etterlyser tiltak som økt kjennskap til regelverket, styrking av påtalemyndigheten, etablering av inndragningsteam i alle politidistrikt, og en opptrappingsplan for påtalejurister.

KrF
Støtter forslaget, men etterlyser mer ressurser og tiltak.

Partiet støtter forslaget for å redusere gevinsten ved kriminalitet. De slutter seg til Høyres krav om inndragningsteam i alle politidistrikt og en opptrappingsplan for påtalejurister, da de mener det er nødvendig med styrking av påtalemyndigheten for å utnytte potensialet i regelverket.

MDG
Støtter forslaget, men etterlyser mer ressurser og tiltak.

Partiet mener det er nødvendig med selvstendig inndragning for å stoppe rekruttering til kriminelle nettverk. De støtter også forslaget om en opptrappingsplan for antall påtalejurister, da de mener det er nødvendig med en styrking av påtalemyndigheten for at inndragningspotensialet skal utnyttes fullt ut.

Sp
Støtter forslaget om selvstendig inndragning.

Partiet understreker betydningen av et robust lovverk for å nå målet om at kriminalitet ikke skal lønne seg. De mener det er viktig at politiet får flere virkemidler til å følge det kriminelle pengesporet, inkludert en hjemmel for sivilrettslig inndragning.

Åpne kilde for votering

Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har vedtatt å innføre en ny ordning for selvstendig inndragning av kriminelt utbytte. Lovendringen gjør det mulig for politiet å inndra verdier som stammer fra kriminalitet uten at det kreves en forutgående straffedom, noe som skal gjøre det lettere å bekjempe profittmotivert kriminalitet.

Stortinget har vedtatt endringer i straffeloven som innfører en ordning med selvstendig inndragning. Dette betyr at politiet og påtalemyndigheten nå kan inndra verdier som mest sannsynlig stammer fra kriminelle handlinger, uten at det er nødvendig å knytte verdiene til en spesifikk straffedom. Formålet er å gjøre det mindre lønnsomt å begå kriminalitet og å hindre rekruttering til kriminelle miljøer. Ordningen har sivilrettslige trekk og skal fungere som et supplement til eksisterende regler. Det er lagt inn en begrensning om at inndragning ikke skal skje dersom det vil være uforholdsmessig for eieren. I tillegg til lovendringen har Stortinget vedtatt å be regjeringen om å styrke politiets kapasitet, blant annet ved å etablere inndragningsteam i alle politidistrikter og lage en plan for opptrapping av antall påtalejurister.

Hva er dette?

Selvstendig inndragning er et juridisk virkemiddel som gir myndighetene adgang til å inndra verdier som antas å stamme fra kriminalitet, selv om det ikke foreligger en rettskraftig dom for et spesifikt lovbrudd. Dette skiller seg fra tradisjonell inndragning som ofte krever at en person er dømt for en straffbar handling.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet for å tette hull i dagens regelverk hvor det ofte er vanskelig å bevise at verdier er knyttet til et spesifikt lovbrudd. Målet er å sikre at kriminalitet ikke lønner seg og å gi politiet mer effektive verktøy i kampen mot økonomisk kriminalitet.

Hovedkonflikt

Det var bred enighet om selve lovendringen, men partiene var uenige om behovet for ytterligere ressurser. Mens regjeringen foreslo lovendringen, presset opposisjonspartier på for konkrete tiltak som inndragningsteam og flere påtalejurister for å sikre at lovverket faktisk blir brukt.

Hva betyr det?

For politiet betyr dette at de får et nytt verktøy for å bekjempe økonomisk kriminalitet. For personer som besitter verdier som antas å stamme fra kriminalitet, innebærer det en økt risiko for inndragning uten at de nødvendigvis er dømt for et lovbrudd.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget vedtok lovendringen om selvstendig inndragning, samt flere anmodningsvedtak om å styrke politiets kapasitet gjennom inndragningsteam og flere påtalejurister.

  1. 2025-12-05 · Lovforslag
  2. 2026-05-05 · Komitébehandling
  3. 2026-05-26 · Votering

Lovendringen innebærer en utvidelse av statens inndragningsmyndighet med lavere beviskrav, noe som balanseres mot rettssikkerhetsprinsipper gjennom en uforholdsmessighetsvurdering.

Verdt å følge med på: Oppfølgingen av anmodningsvedtakene om inndragningsteam og opptrapping av påtalejurister i statsbudsjettet for 2027.

Det viktigste i saken

  1. Stortinget har vedtatt innføring av selvstendig inndragning i straffeloven.
  2. Ordningen tillater inndragning av kriminelt utbytte uten krav om domfellelse.
  3. Det er innført en uforholdsmessighetsvurdering for å ivareta rettssikkerheten.
  4. Stortinget har vedtatt å be regjeringen om å styrke politiets kapasitet med inndragningsteam og flere påtalejurister.

Mulige konsekvenser

  1. Økt antall inndragninger av kriminelt utbytte.
  2. Styrket kapasitet i politiet til å følge pengespor.
  3. Potensiell økning i rettslige tvister knyttet til inndragningsbeslutninger.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet

    Foreslått avFremskrittspartiet

    Hva forslaget ville gjøreEtablere en fastsatt fordelingsnøkkel for inndratt kriminelt utbytte.

    BegrunnelseSikre at midler går tilbake til kriminalitetsforebyggende tiltak.

    Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag

    Voteringsprotokoll
  • Forslag nr. 2 fra Høyre, Kristelig Folkeparti

    Foreslått avHøyre, Kristelig Folkeparti

    Hva forslaget ville gjøreEtablere inndragningsteam i alle politidistrikt.

    BegrunnelseStyrke politiets evne til å gjennomføre inndragninger.

    Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag

    Voteringsprotokoll
Slik ble hvert forslag stemt over
  • Forslag nr. 2 på vegne av H og KrF. 26. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 20 for, 80 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.
    Åpne kilde
  • Forslag nr. 1 på vegne av FrP. 26. mai 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 29 for, 71 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.
    Åpne kilde

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Fremmet

    Fremmet

    Stortinget sak 105846
  2. Referert

    Referert

    Referert
  3. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 105846
  4. Høringsfrist

    Høringsfrist

    Høringsfrist
  5. Høring

    Høring

    Høring
  6. Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt
  7. Første behandling

    Første behandling

    Første behandling
  8. Votering etter første behandling

    Votering etter første behandling

    Stortinget sak 105846
  9. Andre behandling

    Andre behandling

    Andre behandling
  10. Lovvedtak

    Lovvedtak

    Lovvedtak