Regjeringen foreslo investeringsfullmakter for landbasert, langtrekkende presisjonsild og en økning til seks nye ubåter. Et mindretallsforslag om å vurdere et norsk-europeisk alternativ for presisjonsilden ble fremmet.
Anskaffelse av ytterligere ubåter og langtrekkende presisjonsild
Regjeringens forslag om investeringsfullmakter ble vedtatt. Mindretallsforslaget om å vurdere norsk-europeiske alternativer ble ikke vedtatt.
Romertall II: Enstemmig vedtatt
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Vedtaket gir Forsvaret fullmakt til å starte anskaffelsen av presisjonsild og utvide ubåtflåten, noe som innebærer store økonomiske forpliktelser for staten i årene fremover.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Nærmeste forslag som falt Romertall I, punkt 2 0 for - 0 mot i salen · trykk for å se forslaget
Investeringsfullmakt Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2026 kan: 1. Starte opp følgende nye investeringsprosjekter: Prosjekt Kostnadsramme Prosjekt 1095 Landbasert, langtrekkende presisjonsild til Forsvaret 19 098 mill. kroner 2. Endre følgende investeringsprosjekter: Prosjekt Kostnadsramme P6346 Nye Ubåter 98 464 mill. kroner
Stemmer i salen: Enstemmig vedtatt.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto om hvorvidt regjeringen burde pålegges å vurdere et norsk-europeisk alternativ for anskaffelsen av presisjonsild.
Partiet står bak komiteens tilråding om å starte opp prosjekt for langtrekkende presisjonsild og utvide prosjektet for nye ubåter, men er ikke med på forslaget om å vurdere norsk-europeiske alternativer fullt ut.
Partiet støtter innkjøpene av sikkerhetsmessige årsaker, men undres over at Forsvarsdepartementet ikke har gjort større tilstrebelser for å inkludere norske eller europeiske leverandører i anbudsprosessen.
Partiet støtter innstillingen om innkjøp av langtrekkende presisjonsild og ubåter, men mener forsvarssektoren går for sakte og anmoder regjeringen om raskere prosesser ved innkjøp av strategisk materiell.
Partiet støtter kostnadsrammene og vedtaket, og mener det ved valg av leverandør bør legges stor vekt på nasjonal kontroll på teknologien og at produksjon bør skje i Norge.
Partiet støtter kostnadsrammene, men understreker at investeringen må bidra til nasjonal kontroll på teknologi og at produksjon bør skje i Norge. De fremmer forslag om å vurdere norsk-europeiske alternativer fullt ut.
Partiet mener kjøpene er sikkerhetspolitisk viktige, men ønsker at regjeringen i større grad vektlegger norsk-europeiske alternativer for å sikre nasjonal kontroll og industrikapasitet.
Partiet støtter kostnadsrammene for ubåter og presisjonsild, men mener fregattavtalen må gjennomgås kritisk. De mener også at viktige forsvarsinvesteringer går for sakte.
Partiet mener kjøpene er sikkerhetspolitisk viktige, men mener de sikkerhetspolitiske fordelene ved et norsk-europeisk alternativ burde vært vektlagt mer, og fremmer forslag om dette.
Partiet støtter innkjøpene, men mener prosessene går for sakte. De legger særlig vekt på at regjeringen må sikre forsyningssikkerhet ved valg av leverandør.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt å starte investeringsprosjektet for landbasert, langtrekkende presisjonsild til Forsvaret og øke antallet nye ubåter fra fem til seks. Et mindretallsforslag om å vurdere et norsk-europeisk alternativ for presisjonsilden ble nedstemt.
Stortinget har behandlet en sak om store investeringer i forsvarsmateriell. Vedtaket gir Forsvarsdepartementet fullmakt til å starte prosjektet for landbasert, langtrekkende presisjonsild, som skal gi Hæren evne til å treffe mål på lang avstand. Videre vedtok Stortinget å øke rammen for ubåtprosjektet, slik at Norge totalt skal anskaffe seks nye ubåter av 212CD-klassen. Dette er en oppfølging av langtidsplanen for forsvarssektoren. Et mindretall bestående av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti fremmet et forslag om at regjeringen i anskaffelsen av presisjonsild skulle sørge for at et norsk-europeisk alternativ ble vurdert fullt ut, med vekt på nasjonal kontroll og industrikapasitet. Dette forslaget ble nedstemt av flertallet.
Hva er dette?
Dette er en stortingssak om investeringsfullmakter for Forsvaret. Stortinget må gi regjeringen samtykke til å starte store materiellprosjekter og sette kostnadsrammer for disse, slik at Forsvarsdepartementet kan inngå kontrakter med leverandører.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagene ble fremmet for å følge opp prioriteringer i langtidsplanen for forsvarssektoren. Behovet for langtrekkende presisjonsild begrunnes med ønsket om avskrekking og økt slagkraft, mens økningen i antall ubåter skal sikre bedre operativ tilgjengelighet og suverenitetshevdelse.
Hovedkonflikt
Konflikten sto om hvorvidt regjeringen burde pålegges å vurdere et norsk-europeisk alternativ for anskaffelsen av presisjonsild. Et mindretall ønsket dette for å sikre nasjonal kontroll og industrikapasitet, mens flertallet vedtok regjeringens rammer uten dette pålegget.
Hva betyr det?
Vedtaket betyr at Forsvaret nå kan gå videre med anskaffelsen av langtrekkende presisjonsild og utvidelsen av ubåtflåten. Dette innebærer store økonomiske forpliktelser for staten i årene som kommer, og er en sentral del av opprustningen av Forsvaret.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget vedtok investeringsfullmaktene som foreslått, men avviste mindretallets forslag om å pålegge regjeringen en spesifikk vurdering av norsk-europeiske alternativer.
- 2025-12-05 · Forslag
- 2026-01-14 · Komitébehandling
- 2026-01-27 · Votering
Valget står mellom rask fremdrift i anskaffelser for å møte sikkerhetspolitiske behov, og ønsket om å sikre nasjonal industrikapasitet og kontroll gjennom mer omfattende vurderinger av leverandører.
Verdt å følge med på: Oppfølging av kontraktsinngåelser og hvordan regjeringen balanserer behovet for raske anskaffelser med nasjonale industriinteresser.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt investeringsfullmakter for langtrekkende presisjonsild (19,1 mrd. kr) og seks nye ubåter (98,5 mrd. kr).
- Et mindretall (Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti) ønsket et pålegg om å vurdere norsk-europeiske alternativer for presisjonsilden.
- Flertallet vedtok regjeringens forslag uten dette pålegget.
- Investeringene skal styrke norsk forsvarsevne og avskrekking.
Mulige konsekvenser
- Forsvaret kan nå inngå kontrakter for de vedtatte investeringsprosjektene.
- Norge vil øke sin kapasitet for langtrekkende presisjonsild og utvide ubåtflåten til seks fartøy.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjørePålegge regjeringen å vurdere norsk-europeiske alternativer for presisjonsild fullt ut.
BegrunnelseØnske om nasjonal kontroll og industrikapasitet.
Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag som ble nedstemt.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteKristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Venstre
Votering 26707- Forslag nr. 1 på vegne av SV, Sp og KrF. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 105845 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 105845 - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 105845
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.