Hva ble foreslått
Lovfeste at skolegudstjenester er tillatt og pålegge skoler å tilby deltakelse dersom lokale kirker ønsker å invitere, for å sikre forutsigbarhet og videreføre tradisjonen.
Utdannings- og forskningskomiteen
Representantforslag om at alle elever skal få tilbud om å delta på skolegudstjenester
Foreslått av
KrF
Hans Edvard Askjer, Ida Lindtveit Røse, Joel Ystebø Romertallene I og II: Vedtatt 52 for · 50 mot
Hva skjedde
Vedtatt - 52 for, 50 mot Vedtatt av Stortinget.
Romertallene I og II: 52 for, 50 mot og 67 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- Ap 0 for · 33 mot · 20 fraværende
- Sp 6 for · 0 mot · 3 fraværende
- MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 28 for · 0 mot · 19 fraværende
Hva betyr det
Skoler får et tydeligere lovverk som eksplisitt tillater skolegudstjenester, med en forventning om å tilby dette dersom lokale kirker ønsker å invitere.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 52 for, 50 mot og 67 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 52 for, 50 mot og 67 ikke til stede.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Hva mente partiene?
Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti stemte for, mens Arbeiderpartiet, Venstre, Rødt og Sosialistisk Venstreparti stemte mot.
Støtter at skoler kan tilby julegudstjenester, men motsetter seg lovfesting av en plikt.
Partiet mener det er viktig at skoler trygt kan tilby elever å delta på julegudstjenester hvis de ønsker det, for å lære om viktige norske tradisjoner. De mener imidlertid at dagens regelverk fungerer godt og at ytterligere lovforankring er unødvendig.
Støtter forslaget om å lovfeste muligheten for skolegudstjenester og sikre at alle elever får tilbudet.
Partiet mener skolegudstjenester er en viktig del av norsk kulturarv og identitet. De ønsker å forankre dette i opplæringsloven for å gi forutsigbarhet, unngå polariserende debatter og sikre at alle elever får tilbudet så lenge lokale kirker ønsker å invitere.
Støtter forslaget om å lovfeste muligheten for skolegudstjenester og sikre at alle elever får tilbudet.
Partiet mener det er hensiktsmessig å presisere i opplæringsloven at forbudet mot forkynnelse ikke rammer skolegudstjenester, da det hersker usikkerhet om dette. De ser på skolegudstjenester som en viktig arena for formidling av norsk kultur og tradisjon.
Motsetter seg lovfesting av skolegudstjenester.
Partiet viser til at det er viktig å ta hensyn til at stadig flere elever tilhører andre tros- og livssynssamfunn. De mener forbudet mot forkynnelse må respekteres og at det ikke er grunn til å endre lovverket for å pålegge skoler å tilby gudstjenester.
Motsetter seg lovfesting av skolegudstjenester.
Partiet mener dagens regelverk fungerer godt og at en lovfesting er unødvendig. De er kritiske til forslaget om at alle elever skal få tilbudet så lenge kirken ønsker å invitere, da de mener dette flytter myndighet over skolens innhold fra skolen til kirken.
Støtter forslaget om å lovfeste muligheten for skolegudstjenester og sikre at alle elever får tilbudet.
Partiet ser på skolegudstjenester som en viktig del av norsk kulturarv og en naturlig del av skolen. De mener en lovfesting vil gi nødvendig trygghet for både elever og lærere, og sikre at tradisjonen videreføres som et frivillig tilbud.
Støtter forslaget om å lovfeste muligheten for skolegudstjenester og sikre at alle elever får tilbudet.
Partiet mener skolegudstjenester er en verdifull måte å formidle kristen kulturarv på, som har formet norske verdier som likeverd og nestekjærlighet. De ser med bekymring på at skoler slutter med dette og mener det bør være et frivillig tilbud på alle skoler.
Motsetter seg lovfesting av skolegudstjenester.
Partiet mener nåværende regelverk er tilstrekkelig og at en lovfesting kan begrense skolens handlingsrom og lokale tilpasninger. De er kritiske til at skolen skal pålegges å tilby gudstjenester basert på kirkens ønske om å invitere.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt å be regjeringen lovfeste at skolegudstjenester er tillatt, og at alle elever skal få tilbud om å delta så lenge lokale kirker ønsker å invitere. Forslaget ble fremmet for å sikre forutsigbarhet og motvirke at skoler slutter med tradisjonen, mens mindretallet advarte mot å flytte myndighet over skolens innhold til kirken.
Opplæringsloven regulerer innholdet i norsk skole, inkludert forbud mot forkynnelse. Det har lenge vært debatt om hvorvidt skolegudstjenester er i strid med dette forbudet. Stortinget har nå vedtatt å be regjeringen endre loven for å presisere at forbudet mot forkynnelse ikke hindrer skoler i å gjennomføre skolegudstjenester. Videre er det vedtatt at alle elever skal få tilbud om å delta på slike gudstjenester så lenge lokale kirker ønsker å invitere. Forslagsstillerne fra Kristelig Folkeparti ønsket å sikre at denne tradisjonen videreføres og skape trygghet for både elever og lærere, da de ser med bekymring på at enkelte skoler har valgt å slutte med gudstjenester. Mindretallet, bestående av Arbeiderpartiet, Venstre, Rødt og Sosialistisk Venstreparti, mente at dagens regelverk og veiledere allerede gir tilstrekkelig rom for skolegudstjenester, og at en lovfesting er unødvendig. De uttrykte også bekymring for at forslaget om å pålegge skoler å tilby gudstjenester dersom kirken ønsker det, flytter myndighet over skolens innhold fra skolen selv til kirken.
Hva er dette?
Opplæringsloven er loven som setter rammene for grunnskole og videregående opplæring i Norge. Den inneholder blant annet regler om skolens innhold, elevens rettigheter og forbud mot forkynnelse i undervisningen.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne ønsket å fjerne usikkerhet knyttet til om skolegudstjenester er i strid med forbudet mot forkynnelse, og sikre at elever får muligheten til å delta i denne tradisjonen.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom de som mener lovfesting er nødvendig for å sikre tradisjonen og fjerne usikkerhet, og de som mener dagens regelverk er tilstrekkelig og at skolen selv må ha frihet til å vurdere innholdet uten pålegg fra kirken.
Hva betyr det?
Skoler vil fremover få et tydeligere lovverk som eksplisitt tillater skolegudstjenester, og de vil få en forventning om å tilby dette dersom lokale kirker ønsker å invitere.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt to anmodningsvedtak som pålegger regjeringen å endre opplæringsloven og sikre tilbud om skolegudstjenester.
- 2025-12-05 · Forslag fremmet Representantforslag om skolegudstjenester ble fremmet av Kristelig Folkeparti.
- 2026-02-26 · Innstilling Utdannings- og forskningskomiteen avga sin innstilling med flertall for forslaget.
- 2026-03-12 · Vedtak Stortinget vedtok forslaget med 52 mot 50 stemmer.
Balansen mellom å bevare kristen kulturarv og tradisjoner mot hensynet til skolens uavhengighet og mangfoldet i elevmassen.
Verdt å følge med på: Regjeringens oppfølging av anmodningsvedtakene gjennom lovendringsforslag.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt å be regjeringen lovfeste at skolegudstjenester er tillatt.
- Alle elever skal få tilbud om å delta på skolegudstjeneste dersom lokale kirker ønsker å invitere.
- Forslaget ble fremmet av Kristelig Folkeparti for å sikre tradisjonen og fjerne usikkerhet.
- Mindretallet mente dagens regelverk er tilstrekkelig og advarte mot å flytte myndighet fra skolen til kirken.
Mulige konsekvenser
- Regjeringen må fremme forslag til endringer i opplæringsloven.
- Skoler får en tydeligere forventning om å tilby skolegudstjenester.
- Debatten om forholdet mellom skole og kirke kan fortsette lokalt.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Komiteens tilråding romertall I.
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreLovfeste at skolegudstjenester er tillatt og sikre tilbud om deltakelse.
BegrunnelseSikre forutsigbarhet og videreføre tradisjonen.
Forskjell fra hovedforslagetDette er selve hovedforslaget som ble vedtatt.
UtfallKomiteens tilråding ble vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
MotstandArbeiderpartiet, Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Voteringsprotokoll 12.03.2026- Romertallene I og II. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 105843 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 105843 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 105843
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.