Hva ble foreslått
Forslag om å innføre en ordning etter modell av britiske «Clare's Law», der enkeltpersoner kan søke politiet om informasjon om en partners voldshistorikk.
Justiskomiteen
Representantforslag om å innføre en ordning med rett til informasjon, for å beskytte kvinner mot voldelige partnere
Foreslått av
H
Haagen Poppe, Margret Hagerup, Mahmoud Farahmand +1 Innstillingens tilråding: Vedtatt 79 for · 18 mot
Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
Innstillingens tilråding: 79 for, 18 mot og 72 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 3 for · 0 mot · 6 fraværende
- Ap 30 for · 0 mot · 23 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 0 for · 14 mot · 10 fraværende
- FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende
Hva betyr det
Det innføres ingen ny rett til å få utlevert informasjon om en partners voldshistorikk. Politiet fortsetter under gjeldende regelverk.
Voteringen
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
Faktisk voteringsresultat: 79 for, 18 mot og 72 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 79 for, 18 mot og 72 ikke til stede.
Forslaget om å innføre en ordning med rett til informasjon, for å beskytte kvinner mot voldelige partnere ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.
Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 på vegne av FrP og H. 47 for - 54 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen utrede implementering av Clare’s Law i Storbritannia i norsk lovverk, innenfor rammene av grunnleggende rettsprinsipper.
Stemmer i salen: 47 for, 54 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 78 for · 91 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som mente at en rett til informasjon om partneres voldshistorikk er et nødvendig verktøy for å beskytte liv og helse.
Motsetter seg forslaget om å innføre en ordning etter modell av Clare's Law.
Partiet mener eksisterende tiltak i opptrappingsplanen mot vold og overgrep bør prioriteres. De er bekymret for at en slik ordning vil legge beslag på politiets ressurser, utfordre sentrale rettsprinsipper, og at effekten av ordningen ikke er tilstrekkelig dokumentert. De mener man bør avvente pågående utredninger fra ekspertgrupper før nye tiltak vurderes.
Støtter forslaget om å utrede en ordning etter modell av Clare's Law, men er delt i sin tilnærming.
Partiet har sympati med intensjonen, men uttrykker bekymring for personvern, rettssikkerhet og tidsambisjonen i det opprinnelige forslaget. De fremmer sammen med Høyre et forslag om utredning, samtidig som de understreker behovet for kjønnsnøytralitet og at tiltaket må balanseres mot grunnleggende rettsprinsipper.
Støtter forslaget om å utrede og innføre en ordning etter modell av Clare's Law.
Partiet mener vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem og at en slik ordning er et nødvendig verktøy for å beskytte potensielle ofre. De avviser at dette skaper en motsetning til andre forebyggende tiltak, og understreker at ordningen må ha sterke personverngarantier og være kjønnsnøytral.
Motsetter seg forslaget om å innføre en ordning etter modell av Clare's Law.
Partiet mener eksisterende tiltak i opptrappingsplanen bør prioriteres fremfor en ny ordning. De uttrykker bekymring for personvern, rettssikkerhet, og at en slik ordning vil legge beslag på politiets ressurser som heller bør brukes på etterforskning og etablerte beskyttelsestiltak.
Motsetter seg forslaget om å innføre en ordning etter modell av Clare's Law.
Partiet mener eksisterende tiltak i opptrappingsplanen bør prioriteres. De viser til prinsipielle og praktiske utfordringer knyttet til personvern og rettssikkerhet, og mener det er mer formålstjenlig å rette innsatsen mot andre forebyggende tiltak fremfor å adoptere en ordning som utfordrer sentrale rettsprinsipper.
Støtter forslaget om å utrede og innføre en ordning etter modell av Clare's Law.
Partiet anerkjenner at ordningen reiser prinsipielle spørsmål om personvern og stigmatisering, men viser til positive erfaringer fra Storbritannia der ordningen har bidratt til å forebygge vold og redde liv. De mener behovet for å beskytte potensielle ofre veier tungt i lys av økningen i vold i nære relasjoner.
Original votering hos Stortinget: Innstillingens tilråding.
Åpne kilde for voteringAlle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har avvist et forslag om å innføre en norsk versjon av «Clare's Law», en ordning som gir enkeltpersoner rett til å få informasjon fra politiet om en partners voldshistorikk. Forslagsstillerne ønsket å beskytte voldsutsatte, men flertallet mente at eksisterende tiltak i opptrappingsplanen mot vold bør prioriteres fremfor nye lovendringer.
Stortinget har behandlet et representantforslag om å innføre en ordning i Norge etter modell av britiske «Clare's Law». Dette er en ordning der enkeltpersoner kan be politiet om informasjon om en nåværende eller potensiell partners tidligere straffedommer for vold i nære relasjoner eller seksuelle overgrep. Formålet med forslaget var å gi voldsutsatte mulighet til å ta tryggere valg og beskytte seg selv mot vold. Forslagsstillerne fra Høyre pekte på at vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem, og at en slik ordning har vist seg å forebygge vold i Storbritannia. Flertallet i Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, stemte imot forslaget. De viste til at det allerede finnes en opptrappingsplan mot vold og overgrep med 122 tiltak som bør prioriteres. De uttrykte også bekymring for at en slik ordning ville legge beslag på politiets ressurser som heller bør brukes til etterforskning og forebygging, samt at det reiser prinsipielle personvernspørsmål. Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ønsket enten å innføre ordningen eller utrede den nærmere, men fikk ikke flertall for sine forslag.
Hva er dette?
«Clare's Law» (Domestic Violence Disclosure Scheme) er en britisk ordning som gir politiet mulighet til å dele informasjon om en persons voldshistorikk med en partner eller potensiell partner dersom politiet vurderer at det er en reell fare for vold. I Norge ble forslaget om å innføre en tilsvarende ordning fremmet som et representantforslag i Stortinget.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å styrke beskyttelsen av personer som står i fare for å bli utsatt for vold i nære relasjoner, med henvisning til at vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem og at lignende ordninger i utlandet har bidratt til å forebygge vold.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som mente at en rett til informasjon om partneres voldshistorikk er et nødvendig verktøy for å beskytte liv og helse, og de som mente at ressursene bør prioriteres til eksisterende tiltak i opptrappingsplanen mot vold, samt at ordningen reiser prinsipielle personvernspørsmål.
Hva betyr det?
For innbyggere betyr vedtaket at det ikke innføres en ny rett til å få utlevert informasjon om en partners voldshistorikk fra politiet. Politiet vil fortsette å operere under gjeldende regelverk for informasjonsdeling, og innsatsen mot vold i nære relasjoner vil fortsette gjennom de tiltakene som allerede er vedtatt i opptrappingsplanen.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å ikke gå videre med forslaget om å innføre en ordning etter modell av «Clare's Law».
- 2025-11-25 · Forslag fremmet Representantforslag om å innføre en ordning med rett til informasjon ble fremmet.
- 2026-03-17 · Komitéinnstilling
- 2026-03-24 · Votering Stortinget stemte over forslagene og vedtok komiteens innstilling om å avvise forslaget.
Valget sto mellom å innføre en ny rettighet for voldsutsatte til å få informasjon, mot å prioritere politiets ressurser til eksisterende etterforskning og forebyggende tiltak i den vedtatte opptrappingsplanen.
Verdt å følge med på: Det foregår arbeid i en ekspertgruppe og en partnerdrapskommisjon som skal vurdere forebyggende tiltak mot partnervold, noe som kan føre til nye forslag i fremtiden.
Det viktigste i saken
- Stortinget har avvist et forslag om å innføre en norsk versjon av «Clare's Law».
- Forslaget innebar at enkeltpersoner skulle få rett til å be politiet om informasjon om en partners voldshistorikk.
- Flertallet mente at eksisterende tiltak i opptrappingsplanen mot vold bør prioriteres fremfor nye lovendringer.
- Motstanderne av forslaget pekte på personvernhensyn og ressursbruk i politiet som hovedargumenter.
Mulige konsekvenser
- Ingen endring i politiets praksis for informasjonsdeling om voldshistorikk.
- Videreføring av eksisterende forebyggende tiltak mot vold i nære relasjoner.
- Mulighet for nye forslag basert på kommende utredninger fra partnerdrapskommisjonen.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøreUtrede implementering av Clare's Law i norsk lovverk.
BegrunnelseØnske om å vurdere ordningen innenfor rammene av grunnleggende rettsprinsipper.
Forskjell fra hovedforslagetForslag om utredning fremfor umiddelbar innføring.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
MotstandArbeiderpartiet, Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Votering 27116- Forslag nr. 1 på vegne av FrP og H. Åpne kilde
- Forslag nr. 2 fra Høyre, Kristelig Folkeparti
Foreslått avHøyre, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreInnføre en ordning etter modell av Clare's Law innen 1. juli 2026.
BegrunnelseØnske om å gi voldsutsatte mulighet til å beskytte seg selv.
Forskjell fra hovedforslagetForslag om direkte innføring av ordningen.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteHøyre, Kristelig Folkeparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Votering 27115- Forslag nr. 2 på vegne av H og KrF. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 105661 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 105661 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 105661
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.