Hva ble foreslått
Forslaget fra Maren Grøthe (Sp) innebærer å oppheve Stortingets vedtak fra 2016 om at Norge skal være klimanøytralt fra 2030. Et mindretall foreslo å beholde målet som en viktig del av klimasamarbeidet.
Energi- og miljøkomiteen
Representantforslag om å oppheve klimanøytralitetsmålet
Foreslått av
Sp
Maren Grøthe Tema
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra FrP, H, Sp og R: Vedtatt 55 for · 44 mot
Hva skjedde
Vedtatt – 55 for, 44 mot Forslaget om å oppheve klimanøytralitetsmålet ble vedtatt av Stortinget. Komiteens tilråding om å avvise forslaget ble ikke vedtatt.
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra FrP, H, Sp og R: 55 for, 44 mot og 70 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 4 mot · 5 fraværende
- MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
- Ap 0 for · 31 mot · 22 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
- KrF 3 for · 1 mot · 3 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 28 for · 1 mot · 18 fraværende
Hva betyr det
Norge har ikke lenger et formelt vedtak om klimanøytralitet fra 2030. Dette fjerner en tilleggsambisjon og flytter det politiske fokuset til de lovfestede målene i klimaloven.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 55 for, 44 mot og 70 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 55 for, 44 mot og 70 ikke til stede.
Kort svar: Stortinget voterte over innstillingens tilråding. Det betyr at for-siden støttet komiteens anbefaling, mens mot-siden stemte mot den anbefalingen.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til komiteens anbefaling.Mot: Mot betyr at partiet gikk imot komiteens anbefaling.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som mente målet var en uhensiktsmessig og uklar tilleggsambisjon som burde fjernes, og de som mente målet var en viktig pilar i det nordiske klimasamarbeidet.
Ønsker ikke å oppheve målet.
Partiet viser til at klimanøytralitetsmålet ble vedtatt i 2016 i forbindelse med Parisavtalen, og at det er en sentral del av det nordiske klimasamarbeidet. De viser til at regjeringen vil komme tilbake til innretningen av målet når mer informasjon om utslippsutvikling og kvotemarkedet foreligger.
Støtter forslaget om å oppheve klimanøytralitetsmålet.
Partiet mener målet er urealistisk, uklart og bidrar til ineffektiv ressursbruk. De argumenterer for at klimapolitikken må baseres på kostnadseffektive kutt, og at dagens mål svekker styringen og legitimiteten i klimapolitikken.
Støtter forslaget om å oppheve klimanøytralitetsmålet.
Partiet mener målet er uklart, mangler definert innhold og gir dårlige styringssignaler. De viser til anbefalinger fra Klimautvalget 2050 og Miljøstiftelsen ZERO om å avvikle målet fordi det skaper forvirring om Norges klimamål og kan svekke legitimiteten til klimapolitikken.
Støtter forslaget om å oppheve klimanøytralitetsmålet.
Partiet mener målet er en uavklart og lite hensiktsmessig tilleggsambisjon som skaper usikkerhet om Norges faktiske klimamål. De peker på manglende operasjonalisering, uklare kostnadsanslag og at ressursene bør rettes mot andre, mer konkrete klimamål.
Ønsker ikke å oppheve målet.
Partiet er kritisk til hvordan regjeringen bruker klimanøytralitetsmålet som begrunnelse for omfattende kjøp av internasjonale utslippskvoter, da de mener dette kjøper Norge fri fra nødvendige utslippskutt hjemme, men de støtter ikke forslaget om å oppheve selve målet.
Støtter forslaget om å oppheve klimanøytralitetsmålet.
Partiet mener målet skaper usikkerhet om hva som er Norges faktiske klimamålsettinger. De er også kritiske til at målet brukes som argument for å kjøpe internasjonale utslippskvoter, noe de mener fritar Norge fra å gjennomføre rettferdige utslippskutt nasjonalt.
Ønsker ikke å oppheve målet.
Partiet viser til at klimanøytralitetsmålet ble vedtatt av et bredt flertall i 2016 som en del av ratifikasjonen av Parisavtalen, og at det er en sentral del av det nordiske klimasamarbeidet.
Ønsker ikke å oppheve målet.
Partiet viser til at målet ble vedtatt i 2016 i forbindelse med Parisavtalen og er en sentral del av det nordiske klimasamarbeidet. De viser til at regjeringen vil vurdere innretningen av målet når mer informasjon foreligger.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt å oppheve klimanøytralitetsmålet fra 2016. Forslaget ble fremmet av Maren Grøthe (Senterpartiet) med begrunnelse i at målet er uklart, mangler operasjonalisering og skaper usikkerhet om Norges faktiske klimamål. Et flertall bestående av Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Rødt stemte for å oppheve målet, mens Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Venstre og deler av Kristelig Folkeparti stemte imot.
Klimanøytralitetsmålet var et politisk mål vedtatt av Stortinget i 2016, som innebar at Norge skulle sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp fra og med 2030, blant annet gjennom kjøp av internasjonale klimakvoter. Forslagsstiller Maren Grøthe (Senterpartiet) og et flertall på Stortinget mente at målet i praksis har vært uklart, manglet en konkret plan for gjennomføring og skapt usikkerhet om hva som er Norges faktiske klimamål. Ved å oppheve vedtaket fra 2016, fjerner Stortinget denne tilleggsambisjonen. Motstanderne av forslaget, inkludert Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre, har pekt på at målet har vært en viktig del av det nordiske klimasamarbeidet og at regjeringen allerede hadde varslet en gjennomgang av målets innretning.
Hva er dette?
Klimanøytralitetsmålet var en politisk ambisjon om at Norge skulle kompensere for egne klimagassutslipp gjennom tiltak utenfor landets grenser, som kjøp av klimakvoter, for å oppnå et netto nullutslippsnivå fra 2030.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi mange mente målet var uklart, manglet en operasjonaliseringsplan og skapte forvirring om Norges faktiske klimamål, samtidig som det ble kritisert for å være en kostbar måte å kjøpe seg fri fra nasjonale utslippskutt.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som mente målet var en uhensiktsmessig og uklar tilleggsambisjon som burde fjernes, og de som mente målet var en viktig pilar i det nordiske klimasamarbeidet.
Hva betyr det?
Opphevelsen betyr at Norge ikke lenger har et formelt vedtak om å være klimanøytralt fra 2030. Dette fjerner et politisk mål som har vært brukt som begrunnelse for kjøp av internasjonale klimakvoter, og flytter det politiske fokuset over på de lovfestede målene i klimaloven.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å oppheve klimanøytralitetsmålet fra 2030.
- 2016-06-14 · Opprinnelig vedtak Stortinget vedtok klimanøytralitetsmålet i forbindelse med Parisavtalen.
- 2025-11-18 · Representantforslag Maren Grøthe (Senterpartiet) fremmet forslag om å oppheve målet.
- 2026-02-10 · Komitéinnstilling Energi- og miljøkomiteen avga innstilling der flertallet foreslo å ikke vedta forslaget, mens et mindretall fremmet forslag om opphevelse.
- 2026-02-26 · Votering Stortinget vedtok å oppheve klimanøytralitetsmålet.
Debatten sto mellom ønsket om en mer målrettet og nasjonalt forankret klimapolitikk kontra opprettholdelse av internasjonale klimapolitiske ambisjoner og nordisk samarbeid.
Verdt å følge med på: Hvordan regjeringen vil innrette den øvrige klimapolitikken etter at dette målet er fjernet.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt å oppheve klimanøytralitetsmålet fra 2016.
- Forslaget ble fremmet av Senterpartiet og støttet av Fremskrittspartiet, Høyre og Rødt.
- Begrunnelsen for opphevelsen er at målet er uklart, mangler operasjonalisering og skaper usikkerhet.
- Motstanderne mente målet var en viktig pilar i nordisk klimasamarbeid.
Mulige konsekvenser
- Norge fjerner en politisk ambisjon som har vært brukt som begrunnelse for kjøp av internasjonale klimakvoter.
- Fokus i klimapolitikken rettes i større grad mot de lovfestede målene i klimaloven.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Rødt
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøreOppheve vedtak 897 av 14. juni 2016 om klimanøytralitetsmålet.
BegrunnelseMålet er uklart, urealistisk og gir dårlige styringssignaler.
Forskjell fra hovedforslagetDette er selve forslaget om opphevelse.
Innst. 118 S (2025-2026)
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 105513 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 105513 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 105513
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.