Hva ble foreslått
Forslaget innebærer å oppheve Stortingets vedtak fra 2016 om klimanøytralitetsmålet, da forslagsstillerne mente målet var uklart, manglet styringseffekt og skapte usikkerhet om Norges klimamål.
Energi- og miljøkomiteen
Representantforslag om å oppheve klimanøytralitetsmålet
Foreslått av
Sp
Maren Grøthe Tema
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra FrP, H, Sp og R: Vedtatt 55 for · 44 mot
Hva skjedde
Vedtatt - 55 for, 44 mot Forslaget om å oppheve klimanøytralitetsmålet ble vedtatt.
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra FrP, H, Sp og R: 55 for, 44 mot og 70 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 4 mot · 5 fraværende
- Ap 0 for · 31 mot · 22 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
- KrF 3 for · 1 mot · 3 fraværende
- V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 28 for · 1 mot · 18 fraværende
Hva betyr det
Vedtaket innebærer at Norge ikke lenger har et formelt vedtatt mål om klimanøytralitet fra 2030, noe som fjerner en omstridt ambisjon om klimakompensasjon gjennom internasjonale tiltak.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 55 for, 44 mot og 70 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 55 for, 44 mot og 70 ikke til stede.
Kort svar: Stortinget voterte over innstillingens tilråding. Det betyr at for-siden støttet komiteens anbefaling, mens mot-siden stemte mot den anbefalingen.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til komiteens anbefaling.Mot: Mot betyr at partiet gikk imot komiteens anbefaling.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som mente målet var en uavklart og lite hensiktsmessig tilleggsambisjon som skapte usikkerhet.
Ønsker ikke å oppheve målet.
Partiet viser til at klimanøytralitetsmålet ble vedtatt i 2016 i forbindelse med Parisavtalen, og at det er en sentral del av det nordiske klimasamarbeidet. De viser til at regjeringen vil komme tilbake til innretningen av målet når mer informasjon om utslippsutvikling og kvotemarkedet foreligger.
Støtter forslaget om å oppheve klimanøytralitetsmålet.
Partiet mener målet er urealistisk, uklart og bidrar til ineffektiv ressursbruk. De argumenterer for at klimapolitikken må baseres på kostnadseffektive kutt, og at dagens mål svekker styringen og legitimiteten i klimapolitikken.
Støtter forslaget om å oppheve klimanøytralitetsmålet.
Partiet mener målet er uklart, mangler definert innhold og gir dårlige styringssignaler. De viser til anbefalinger fra Klimautvalget 2050 og Miljøstiftelsen ZERO om å avvikle målet fordi det skaper forvirring om Norges klimamål og kan svekke legitimiteten til klimapolitikken.
Støtter forslaget om å oppheve klimanøytralitetsmålet.
Partiet mener målet skaper usikkerhet om hva som er Norges faktiske klimamålsettinger. De er også kritiske til at målet brukes som argument for å kjøpe internasjonale utslippskvoter, noe de mener fritar Norge fra å gjennomføre rettferdige utslippskutt nasjonalt.
Ønsker ikke å oppheve målet.
Partiet er kritisk til hvordan regjeringen bruker klimanøytralitetsmålet som begrunnelse for omfattende kjøp av internasjonale utslippskvoter, da de mener dette kjøper Norge fri fra nødvendige utslippskutt hjemme, men de støtter ikke forslaget om å oppheve selve målet.
Støtter forslaget om å oppheve klimanøytralitetsmålet.
Partiet mener målet er en uavklart og lite hensiktsmessig tilleggsambisjon som skaper usikkerhet om Norges faktiske klimamål. De peker på manglende operasjonalisering, uklare kostnadsanslag og at ressursene bør rettes mot andre, mer konkrete klimamål.
Ønsker ikke å oppheve målet.
Partiet viser til at klimanøytralitetsmålet ble vedtatt av et bredt flertall i 2016 som en del av ratifikasjonen av Parisavtalen, og at det er en sentral del av det nordiske klimasamarbeidet.
Ønsker ikke å oppheve målet.
Partiet viser til at målet ble vedtatt i 2016 i forbindelse med Parisavtalen og er en sentral del av det nordiske klimasamarbeidet. De viser til at regjeringen vil vurdere innretningen av målet når mer informasjon foreligger.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt å oppheve klimanøytralitetsmålet fra 2016. Forslaget ble fremmet av Senterpartiet, og fikk støtte fra Fremskrittspartiet, Høyre og Rødt. Målet om klimanøytralitet har vært omstridt, og tilhengerne av å fjerne det pekte på uklarhet om innholdet og manglende styringssignaler.
Klimanøytralitetsmålet var et politisk mål vedtatt av Stortinget i 2016, som innebar at Norge skulle sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp fra og med 2030. Dette skulle skje gjennom internasjonalt samarbeid og kvotekjøp. Forslaget om å oppheve dette målet ble fremmet av Senterpartiet. Forslagsstillerne og partiene som støttet dem, mente at målet i ti år har vært uklart, manglet konkrete planer for gjennomføring, og ikke ga gode styringssignaler for klimapolitikken. De viste også til at Klimautvalget 2050 og Miljøstiftelsen ZERO hadde anbefalt å avvikle målet fordi det skapte usikkerhet om hva som faktisk er Norges klimamål. Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, Venstre og Kristelig Folkeparti stemte mot forslaget. De argumenterte for at målet er en viktig pilar i det nordiske klimasamarbeidet og at regjeringen allerede har varslet en gjennomgang av målets innretning i lys av ny kunnskap om utslippsutvikling og kvotemarkeder.
Hva er dette?
Klimanøytralitetsmålet var en politisk ambisjon om at Norge skulle kompensere for egne klimagassutslipp gjennom internasjonale tiltak, som kjøp av klimakvoter, slik at det samlede klimaregnskapet skulle gå i null fra 2030.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mente målet var utdatert, uklart og manglet en plan for hvordan det skulle nås, noe som etter deres syn svekket styringen av norsk klimapolitikk.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som mente målet var en uavklart og lite hensiktsmessig tilleggsambisjon som skapte usikkerhet, og de som mente målet var en viktig del av det nordiske klimasamarbeidet og en pilar i norsk klimapolitikk.
Hva betyr det?
Vedtaket innebærer at Norge ikke lenger har et formelt vedtatt mål om klimanøytralitet fra 2030. Dette fjerner en ambisjon som har vært gjenstand for debatt om sin praktiske betydning og kostnadseffektivitet.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å oppheve klimanøytralitetsmålet fra 2016.
- 2016-06-14 · Vedtak Stortinget vedtok klimanøytralitetsmålet.
- 2025-11-18 · Forslag Representantforslag om å oppheve målet ble fremmet.
- 2026-02-10 · Komitébehandling Energi- og miljøkomiteen avga innstilling der flertallet (Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne, V) anbefalte å ikke vedta forslaget.
- 2026-02-26 · Votering Stortinget vedtok å oppheve klimanøytralitetsmålet.
Debatten handlet om hvorvidt man skal beholde et ambisiøst, men uklart mål, eller fjerne det for å skape mer forutsigbarhet i klimapolitikken.
Verdt å følge med på: Hvordan regjeringen vil innrette den øvrige klimapolitikken etter at dette målet er fjernet.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt å oppheve klimanøytralitetsmålet fra 2016.
- Forslaget ble fremmet av Senterpartiet og støttet av Fremskrittspartiet, Høyre og Rødt.
- Motstanderne av forslaget mente målet var en viktig del av nordisk klimasamarbeid.
- Tilhengerne av forslaget mente målet var uklart og manglet styringseffekt.
Mulige konsekvenser
- Norge har ikke lenger et formelt vedtatt mål om klimanøytralitet fra 2030.
- Klimapolitikken kan bli mer fokusert på nasjonale utslippskutt fremfor kvotekjøp.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Rødt
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøreOppheve vedtak 897 av 14. juni 2016 om klimanøytralitetsmålet.
BegrunnelseMålet er uklart, mangler styringseffekt og er ikke realistisk.
Forskjell fra hovedforslagetDette er selve forslaget som ble fremmet.
UtfallForslaget ble vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet (splittet: 28 for, 1 mot), Høyre, Kristelig Folkeparti (splittet: 3 for, 1 mot), Rødt, Senterpartiet
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet (splittet: 28 for, 1 mot), Venstre, Kristelig Folkeparti (splittet: 3 for, 1 mot), Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Votering 26909- Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra FrP, H, Sp og R Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 105513 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 105513 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 105513
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.