Hva ble foreslått
Lovfeste plikt for personer som skal autoriseres for sikkerhetsnivået BEGRENSET til å opplyse om forhold av betydning for sikkerhetsmessig skikkethet, samt varslingsplikt ved endringer.
Justiskomiteen
Endringer i sikkerhetsloven (opplysningsplikt ved autorisasjon)
Foreslått av regjeringen
Tema
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Vedtatt. Forslag om klageadgang ved avslag og utvidet hjemmel for kontroll av nærstående ble ikke vedtatt.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
Ansatte må gi mer informasjon om egen skikkethet ved autorisasjon, og virksomheter får et tydeligere mandat til å kreve denne informasjonen.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Hva mente partiene?
Stortinget var enige om lovendringen, men uenige om utvidet kontroll av nærstående og klageadgang ved avslag.
Støtter lovendringene, men er skeptiske til utvidet personkontroll og krever kapasitetsvurderinger ved eventuell klageadgang.
Partiet mener sikkerhetsnivået BEGRENSET er det laveste nivået og fokuserer på personens egen håndtering. De ser ikke behov for utvidet personkontroll (innhenting av registre) i dag. De er ikke avvisende til klageadgang, men understreker at dette må ta hensyn til klareringsmyndighetenes kapasitet og samordnes med eventuelle oppsigelsesprosesser.
Støtter lovendringene, men krever utredning av utvidet hjemmel for personopplysninger og innføring av klageadgang.
Partiet mener proposisjonen er for uklar om rammene for innhenting av opplysninger. De ønsker en vurdering av å utvide hjemmelen til å innhente opplysninger om nærstående (ektefelle/samboer/partner) grunnet sikkerhetspolitiske forhold. De fremmer også forslag om å utrede klageadgang for å sikre rettssikkerheten.
Støtter lovendringene, men er skeptiske til utvidet personkontroll og krever innføring av klageadgang.
Partiet mener sikkerhetsnivået BEGRENSET er det laveste nivået og ser ikke behov for utvidet personkontroll i dag. De støtter forslaget om å be regjeringen vurdere innføring av klageadgang ved negativ avgjørelse for å ivareta rettssikkerheten til personell.
Støtter lovendringene og krever innføring av klageadgang.
Partiet mener lovendringene tydeliggjør regelverket og ivaretar forutsigbarhet og rettssikkerhet. De støtter forslaget om å be regjeringen vurdere innføring av klageadgang ved negativ avgjørelse for å sikre at personell har samme rettssikkerhet som klarerte personer.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt endringer i sikkerhetsloven som innfører en tydeligere opplysnings- og varslingsplikt for personer som skal autoriseres for sikkerhetsnivået BEGRENSET. Lovendringen skal sikre at autorisasjonsansvarlige får nødvendig informasjon om forhold som kan påvirke en persons sikkerhetsmessige skikkethet.
Sikkerhetsloven regulerer hvordan Norge beskytter kritisk infrastruktur og sensitiv informasjon. Et av tiltakene er autorisasjon, som gir ansatte tilgang til informasjon gradert etter ulike sikkerhetsnivåer. Det laveste nivået kalles BEGRENSET. Stortinget har nå vedtatt endringer i loven som tydeliggjør at personer som skal autoriseres for dette nivået, har en plikt til å gi informasjon om forhold som kan ha betydning for om de er sikkerhetsmessig skikket. De må også umiddelbart varsle dersom det oppstår nye forhold som kan påvirke denne skikketheten. Formålet er å gi de som har ansvaret for autorisasjon et bedre grunnlag for å vurdere sikkerheten. Under behandlingen fremmet Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti forslag om å utrede en klageadgang ved avslag på autorisasjon, og Senterpartiet foreslo å vurdere utvidet hjemmel for å innhente opplysninger om ektefelle eller samboer. Disse forslagene fikk ikke flertall.
Hva er dette?
Sikkerhetsloven er en norsk lov som skal forebygge, avdekke og motvirke trusler mot nasjonale sikkerhetsinteresser. Autorisasjon er en prosess der en virksomhet gir en person tilgang til gradert informasjon, der nivået BEGRENSET er det laveste av flere sikkerhetsnivåer.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å tette et regulatorisk gap og sikre at autorisasjonsansvarlige har et klart lovgrunnlag for å kreve nødvendige opplysninger fra personell som skal håndtere gradert informasjon.
Hovedkonflikt
Stortinget var enige om selve lovendringen, men uenige om hvorvidt man samtidig burde utvide hjemlene for personkontroll av nærstående og innføre en formell klageadgang ved avslag.
Hva betyr det?
Ansatte i virksomheter som bruker sikkerhetsloven, må være forberedt på å gi mer informasjon om egen skikkethet ved autorisasjon. Virksomhetene får et tydeligere mandat til å kreve denne informasjonen.
Slik har saken utviklet seg
Loven er endret slik at opplysningsplikten nå er eksplisitt lovfestet for sikkerhetsnivået BEGRENSET.
- 2025-11-14 · Lovforslag
- 2026-02-24 · Komitébehandling
- 2026-03-12 · Votering
Balansen mellom behovet for sikkerhet og kontroll mot den enkelte ansattes personvern og rettssikkerhet.
Verdt å følge med på: Hvordan forskriftsarbeidet vil konkretisere kravene til autorisasjonssamtaler og opplysningsplikten.
Det viktigste i saken
- Lovfestet opplysnings- og varslingsplikt for autorisasjon på nivå BEGRENSET.
- Formålet er å sikre at autorisasjonsansvarlige får nødvendig informasjon om sikkerhetsmessig skikkethet.
- Forslag om utvidet hjemmel for kontroll av nærstående ble nedstemt.
- Forslag om å utrede klageadgang ved avslag på autorisasjon ble nedstemt.
Mulige konsekvenser
- Virksomheter må oppdatere sine rutiner for autorisasjonssamtaler.
- Ansatte får en tydeligere plikt til å melde fra om endringer i egen livssituasjon som kan påvirke sikkerheten.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått avSenterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreBer regjeringen vurdere innføring av klageadgang ved negativ avgjørelse om autorisasjon.
BegrunnelseSikre rettssikkerhet for personell som ikke er klarert, men autorisert.
Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag som ble nedstemt.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteVenstre, Høyre (splittet: 1 for, 13 mot), Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre (splittet: 1 for, 13 mot)
Stortingsreferat 12.03.2026- Forslag nr. 1 på vegne av Sp, MDG og KrF. Åpne kilde
- Forslag nr. 2 fra Senterpartiet
Foreslått avSenterpartiet
Hva forslaget ville gjøreBer regjeringen vurdere utvidet hjemmel for innhenting av opplysninger om ektefelle, samboer eller partner.
BegrunnelseBehov for å vurdere trusselbilde knyttet til nærstående.
Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag som ble nedstemt.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet (splittet: 1 for, 27 mot), Senterpartiet
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet (splittet: 1 for, 27 mot), Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
Stortingsreferat 12.03.2026- Forslag nr. 2 på vegne av Sp. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 105468 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 105468 - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 105468 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.