Hva ble foreslått
Regjeringen foreslo å innføre en eksplisitt opplysnings- og varslingsplikt for personer som skal autoriseres til sikkerhetsnivået BEGRENSET.
Justiskomiteen
Endringer i sikkerhetsloven (opplysningsplikt ved autorisasjon)
Foreslått av regjeringen
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Lovforslaget ble enstemmig vedtatt av Stortinget.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
Ansatte som skal autoriseres til nivået BEGRENSET må gi mer informasjon om egen skikkethet og har en løpende plikt til å melde fra om endringer som kan påvirke denne skikketheten.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Hva mente partiene?
Det var bred enighet om hovedforslaget, men uenighet om tilleggsforslagene.
Støtter lovendringene, men er skeptiske til utvidet personkontroll og krever kapasitetsvurderinger ved eventuell klageadgang.
Partiet mener sikkerhetsnivået BEGRENSET er det laveste nivået og fokuserer på personens egen håndtering. De ser ikke behov for utvidet personkontroll (innhenting av registre) i dag. De er ikke avvisende til klageadgang, men understreker at dette må ta hensyn til klareringsmyndighetenes kapasitet og samordnes med eventuelle oppsigelsesprosesser.
Støtter lovendringene, men krever utredning av utvidet hjemmel for personopplysninger og innføring av klageadgang.
Partiet mener proposisjonen er for uklar om rammene for innhenting av opplysninger. De ønsker en vurdering av å utvide hjemmelen til å innhente opplysninger om nærstående (ektefelle/samboer/partner) grunnet sikkerhetspolitiske forhold. De fremmer også forslag om å utrede klageadgang for å sikre rettssikkerheten.
Støtter lovendringene, men er skeptiske til utvidet personkontroll og krever innføring av klageadgang.
Partiet mener sikkerhetsnivået BEGRENSET er det laveste nivået og ser ikke behov for utvidet personkontroll i dag. De støtter forslaget om å be regjeringen vurdere innføring av klageadgang ved negativ avgjørelse for å ivareta rettssikkerheten til personell.
Støtter lovendringene og krever innføring av klageadgang.
Partiet mener lovendringene tydeliggjør regelverket og ivaretar forutsigbarhet og rettssikkerhet. De støtter forslaget om å be regjeringen vurdere innføring av klageadgang ved negativ avgjørelse for å sikre at personell har samme rettssikkerhet som klarerte personer.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt endringer i sikkerhetsloven som tydeliggjør opplysnings- og varslingsplikten for personer som skal autoriseres til sikkerhetsnivået BEGRENSET. Lovendringen innebærer at den som skal autoriseres, må opplyse om forhold av betydning for sikkerhetsmessig skikkethet, og at autoriserte personer må varsle om endringer i slike forhold.
Sikkerhetsloven regulerer hvordan Norge beskytter kritisk infrastruktur og sensitiv informasjon. Et av tiltakene i loven er autorisasjon, som gir tilgang til informasjon gradert som BEGRENSET, det laveste sikkerhetsnivået. Stortinget har nå vedtatt endringer i loven som tydeliggjør at personer som skal autoriseres, har en plikt til å opplyse om forhold som kan ha betydning for om de er sikkerhetsmessig skikket. Videre får personer som allerede er autoriserte, en plikt til å varsle dersom det oppstår nye forhold som kan påvirke denne skikketheten. Formålet er å sikre bedre forutsigbarhet og rettssikkerhet i prosessene. Under behandlingen fremmet Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti forslag om å utrede en klageadgang ved negative avgjørelser på dette nivået, samt å vurdere om det bør være hjemmel for å innhente opplysninger om ektefelle eller samboer, men disse forslagene fikk ikke flertall.
Hva er dette?
Sikkerhetsloven er et lovverk som skal forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet mot nasjonale interesser. Autorisasjon på nivået BEGRENSET er den laveste formen for tilgangskontroll i loven, der virksomheten selv vurderer om en person er skikket til å håndtere informasjon som er gradert som begrenset.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen ønsket å tydeliggjøre regelverket for å sikre at autorisasjonsprosessene på laveste nivå er mer forutsigbare og rettssikre for alle involverte parter.
Hovedkonflikt
Det var bred enighet om selve lovendringen, men uenighet om hvorvidt man burde gå lenger ved å innføre klageadgang for negative vedtak og utvide hjemmelen for å innhente opplysninger om nærstående.
Hva betyr det?
Ansatte som skal autoriseres til sikkerhetsnivået BEGRENSET må nå være forberedt på å gi mer informasjon om egen skikkethet, og de har en løpende plikt til å melde fra om endringer i sin situasjon som kan påvirke denne skikketheten.
Slik har saken utviklet seg
Lovendringen ble vedtatt enstemmig. Forslag om utredning av klageadgang og utvidet hjemmel for personkontroll ble nedstemt.
- 2025-11-14 · Lovforslag
- 2026-02-24 · Komitébehandling
- 2026-03-12 · Votering
Å innføre klageadgang og utvidet personkontroll på laveste nivå ville kreve betydelige ressurser hos klareringsmyndighetene, noe flertallet ikke ønsket å prioritere nå.
Verdt å følge med på: Hvordan forskriftsarbeidet vil håndtere praktisk gjennomføring av opplysningsplikten.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt endringer i sikkerhetsloven for å tydeliggjøre opplysnings- og varslingsplikten ved autorisasjon til nivået BEGRENSET.
- Personer som skal autoriseres må nå opplyse om forhold av betydning for sikkerhetsmessig skikkethet.
- Forslag om å utrede klageadgang ved negative vedtak ble fremmet av Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, men fikk ikke flertall.
- Forslag om å utvide hjemmelen til å innhente opplysninger om nærstående ble fremmet av Senterpartiet, men fikk ikke flertall.
Mulige konsekvenser
- Økt forutsigbarhet og tydeligere forventninger til personell som skal autoriseres.
- Mulig økt administrativ byrde for virksomheter som skal håndtere opplysningsplikten.
- Manglende klageadgang ved negative vedtak kan fortsatt oppleves som en rettssikkerhetsutfordring for enkelte.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått avSenterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreBe regjeringen vurdere innføring av klageadgang ved negativ avgjørelse om autorisasjon for nivå BEGRENSET.
BegrunnelseSikre rettssikkerhet for personell som ikke får autorisasjon.
Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag som ble nedstemt.
Innst. 142 L (2025-2026) - Forslag nr. 2 fra Senterpartiet
Foreslått avSenterpartiet
Hva forslaget ville gjøreBe regjeringen vurdere behovet for å utvide hjemmelsgrunnlaget til å gjelde innhenting av opplysninger om ektefelle, samboer eller partner.
BegrunnelseSikre bedre vurdering av sikkerhetsmessig skikkethet i lys av sikkerhetspolitisk situasjon.
Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag som ble nedstemt.
Innst. 142 L (2025-2026)
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 2 på vegne av Sp. 12. mars 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 7 for, 94 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 1 på vegne av Sp, MDG og KrF. 12. mars 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 27 for, 74 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 105468 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 105468 - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 105468 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.