Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 105422 KI-genererte forklaringer
Finanskomiteen ·

Representantforslag om finansnæringen som næringspolitikk

Foreslått av
FrP
Hilde Grande, Hans Andreas Limi, Martin Virkesdal Jonsterhaug +1
Tema
BankerNæringsutvikling

Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1-2 fra FrP, H, KrF og V: Vedtatt 53 for · 47 mot

Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Forslagsstillerne ønsket en helhetlig analyse av finansnæringens rolle for vekst og omstilling, samt en gjennomgang av tilsynspraksis og ansvarsfordeling mellom Finansdepartementet og Finanstilsynet.

Hva skjedde
Representantforslaget ble ikke vedtatt

Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.

Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1-2 fra FrP, H, KrF og V: 53 for, 47 mot og 69 ikke til stede

Slik stemte partiene
  • R 4 for · 0 mot · 5 fraværende
  • SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
  • KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
  • V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
  • H 1 for · 13 mot · 10 fraværende
  • FrP 1 for · 28 mot · 18 fraværende
Hva betyr det

Det kommer ingen ny, bred analyse av næringens rammevilkår utover planlagte prosesser. Regjeringen skal imidlertid vurdere konkrete svenske forslag for å styrke fondsmarkedet.

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Voteringen

Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1-2 fra FrP, H, KrF og V Vedtatt

Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.

53 for
47 mot

Faktisk voteringsresultat: 53 for, 47 mot og 69 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Forslaget om finansnæringen som næringspolitikk ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.

Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.
Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.

Hva mente partiene?

Konflikten sto mellom forslagsstillerne, som ønsket en ny, helhetlig analyse og en gjennomgang av tilsynsregimet, og flertallet.

Ap
Stemte mot forslaget.

Mener forslagene ikke er hensiktsmessige fordi Stortinget allerede har vedtatt en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene for finansnæringen i forbindelse med den kommende finansmarkedsmeldingen.

FrP
Støtter forslaget.

Mener finansnæringen må anerkjennes som en strategisk kunnskaps- og eksportnæring, og at det er behov for en egen finansnæringsstrategi, mer proporsjonal regulering og en gjennomgang av tilsynspraksis for å styrke konkurranseevnen.

H
Støtter forslaget.

Mener finansnæringen er en viktig del av norsk infrastruktur og at rammevilkårene må tilpasses for å sikre konkurranseevne, innovasjon og vekst på linje med våre naboland.

R
Stemte mot forslaget.

Viser til at Stortinget allerede har vedtatt en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene for finansnæringen i forbindelse med den kommende finansmarkedsmeldingen.

SV
Stemte mot forslaget.

Viser til at Stortinget allerede har vedtatt en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene for finansnæringen i forbindelse med den kommende finansmarkedsmeldingen.

Sp
Stemte mot forslaget.

Viser til at Stortinget allerede har vedtatt en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene for finansnæringen i forbindelse med den kommende finansmarkedsmeldingen.

MDG
Stemte mot forslaget.

Viser til at Stortinget allerede har vedtatt en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene for finansnæringen i forbindelse med den kommende finansmarkedsmeldingen.

KrF
Støtter forslaget.

Mener finansnæringen er avgjørende for økonomien og at det er behov for en helhetlig analyse av næringens rolle samt en gjennomgang av tilsynspraksis for å fremme innovasjon og konkurranse.

V
Støtter forslaget.

Mener finans må anerkjennes som en strategisk næring og at det må etableres bedre rammevilkår, inkludert tilpasning av næringspolitiske virkemidler og en mer utviklingsorientert tilsynspraksis.

Original votering hos Stortinget: Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1-2 fra FrP, H, KrF og V.

Åpne kilde for votering

Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har behandlet et representantforslag om finansnæringen som næringspolitikk. Forslagsstillerne ønsket en helhetlig analyse av næringens rolle og en gjennomgang av tilsynspraksis. Stortinget vedtok ikke hovedforslagene, men vedtok et forslag om at regjeringen skal vurdere svenske utredninger om fondsmarkedet.

Representantforslaget handlet om å løfte finansnæringen frem som en strategisk næring på linje med energi og sjømat. Forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet ønsket en helhetlig analyse av næringens rolle for vekst og omstilling, samt en gjennomgang av hvordan Finanstilsynet og Finansdepartementet fordeler ansvar og utøver tilsyn. De mente dagens regime er for defensivt og risikoorientert, og at rammebetingelsene må harmoniseres bedre med nabolandene for å sikre konkurransekraft. Flertallet i finanskomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, mente at forslagene ikke var nødvendige fordi Stortinget allerede har vedtatt en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene i forbindelse med Finansmarkedsmeldingen 2026. Flertallet understreket at de allerede jobber med regelverksharmonisering og at ansvarsdelingen mellom departement og tilsyn nylig ble vurdert. Stortinget vedtok til slutt et forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om at regjeringen skal vurdere forslagene i to svenske offentlige utredninger (SOU 2025:60 og SOU 2025:117) om fondsmarkedet, og komme tilbake til Stortinget med en vurdering senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.

Hva er dette?

Finansnæringen omfatter banker, forsikringsselskaper, verdipapirfond og andre aktører som forvalter kapital og tilbyr finansielle tjenester. I denne saken diskuteres næringens rammebetingelser, som skatteregler, tilsynspraksis og hvordan myndighetene regulerer sektoren for å balansere finansiell stabilitet mot behovet for innovasjon og konkurransekraft.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne ønsket å endre det politiske ordskiftet om finanssektoren fra å fokusere på risiko til å anerkjenne næringens bidrag til verdiskaping, sysselsetting og skatteinntekter, samt å sikre at norske aktører ikke taper konkurransekraft mot utlandet.

Hovedkonflikt

Konflikten sto mellom forslagsstillerne, som ønsket en ny, helhetlig analyse og en gjennomgang av tilsynsregimet, og flertallet, som mente at eksisterende prosesser knyttet til Finansmarkedsmeldingen allerede ivaretar behovet for gjennomgang av rammevilkårene.

Hva betyr det?

For finansnæringen betyr vedtaket at det ikke kommer en ny, bred analyse av næringens rammevilkår utover det som allerede er planlagt i Finansmarkedsmeldingen. Næringen kan imidlertid forvente at regjeringen vurderer konkrete svenske forslag for å styrke fondsmarkedet, noe som kan føre til fremtidige regelverksendringer.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget vedtok å be regjeringen vurdere svenske utredninger om fondsmarkedet, mens de øvrige forslagene om en ny helhetlig analyse og tilsynsgjennomgang ble avvist.

  1. 2025-11-13 · Forslag fremmet Representantforslag om finansnæringen som næringspolitikk ble fremmet.
  2. 2026-02-10 · Komitéinnstilling Finanskomiteen avga innstilling der flertallet anbefalte å ikke vedta forslagene.
  3. 2026-03-03 · Votering Stortinget vedtok forslag nr. 3 om vurdering av svenske utredninger, mens hovedforslagene ble avvist.

Flertallet prioriterte å fortsette arbeidet gjennom eksisterende prosesser i Finansmarkedsmeldingen fremfor å igangsette nye, omfattende utredninger som forslagsstillerne etterspurte.

Verdt å følge med på: Regjeringens oppfølging av de svenske utredningene i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.

Det viktigste i saken

  1. Stortinget behandlet et representantforslag om å styrke finansnæringens rammevilkår.
  2. Hovedforslagene om en ny helhetlig analyse og tilsynsgjennomgang ble avvist av flertallet.
  3. Flertallet viste til at en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene allerede er vedtatt i forbindelse med Finansmarkedsmeldingen 2026.
  4. Stortinget vedtok et forslag om at regjeringen skal vurdere svenske utredninger om fondsmarkedet innen statsbudsjettet for 2027.

Mulige konsekvenser

  1. Regjeringen må vurdere svenske forslag for fondsmarkedet, noe som kan føre til fremtidige endringer i norske regler.
  2. Finansnæringen må forholde seg til eksisterende prosesser for rammevilkår fremfor en ny, særskilt analyse.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre

    Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen, i samarbeid med finansnæringen og relevante aktører fra myndighetssiden og akademia, gjennomføre en helhetlig analyse av finansnæringens rolle og betydning for vekst og omstilling, samt vurdere hvordan regulering og rammebetingelser i Norge, sammenlignet med i de nordiske landene, kan tilpasses for å styrke konkurranseevnen i næringen.

    UtfallForslaget ble ikke vedtatt.

    StøtteFremskrittspartiet (splittet: 28 for, 1 mot), Venstre, Høyre (splittet: 13 for, 1 mot), Kristelig Folkeparti

    MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet (splittet: 28 for, 1 mot), Høyre (splittet: 13 for, 1 mot), Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti

    Stortingets forslag og votering
    • Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1-2 fra FrP, H, KrF og V Votering 26967 · 3. mars 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 47 for, 53 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Åpne kilde
  • Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre

    Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen gjennomføre en sammenlignende gjennomgang av tilsynspraksis og ansvarsfordeling mellom Finansdepartementet og Finanstilsynet for å sikre at nasjonalt og internasjonalt regelverk synkroniseres og praktiseres på en måte som fremmer innovasjon, konkurranse og vekst.

    UtfallForslaget ble ikke vedtatt.

    StøtteFremskrittspartiet (splittet: 28 for, 1 mot), Venstre, Høyre (splittet: 13 for, 1 mot), Kristelig Folkeparti

    MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet (splittet: 28 for, 1 mot), Høyre (splittet: 13 for, 1 mot), Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti

    Stortingets forslag og votering
    • Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1-2 fra FrP, H, KrF og V Votering 26967 · 3. mars 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 47 for, 53 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Åpne kilde
  • Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre

    Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre

    Hva forslaget ville gjøreBe regjeringen vurdere forslagene i SOU 2025:60 og SOU 2025:117 og komme tilbake til Stortinget senest i statsbudsjettet for 2027.

    BegrunnelseØnske om å vurdere relevante svenske forslag for å styrke fondsmarkedet.

    Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag.

    UtfallForslaget ble vedtatt.

    StøtteArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet

    MotstandRødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti

    Voteringsforslag
    • Forslag nr. 3 på vegne av FrP, H, KrF og V. Votering 26965 · 3. mars 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 86 for, 15 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er vedtatt. Åpne kilde