Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 105404 KI-genererte forklaringer
Utdannings- og forskningskomiteen ·

Representantforslag om å godkjenne Jotunheimen privatistskule som offentlig finansiert kristen privatskole

Foreslått av
FrP
Finn Krokeide, Joakim Myklebost Tangen, Lars Rem +6
Hva ble foreslått

Forslag om å godkjenne Jotunheimen privatistskule, fjerne kravet om at vertskommuners uttalelse skal tillegges vesentlig vekt, samt sikre elever rett til førstegangsvitnemål.

Hva skjedde
Enstemmig vedtatt

Forslaget om godkjenning ble vedlagt protokollen. Forslagene om rett til førstegangsvitnemål og revisjon av instruks til Utdanningsdirektoratet ble vedtatt.

Romertall I: Enstemmig vedtatt

Slik stemte partiene

Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.

Hva betyr det

Elever ved Jotunheimen privatistskule får rett på førstegangsvitnemål. Det blir vanskeligere å avslå søknader om privatskole med henvisning til manglende behov for livssyn.

Voteringen

Romertall I. Enstemmig vedtatt

Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.

Nærmeste forslag som falt romertallene II og III. 48 for - 51 mot i salen · trykk for å se forslaget

Stortinget ber regjeringen fremme for Stortinget forslag til endring i privatskolelova § 2-1 første ledd femte punktum, ved å senke terskelen fra «vesentleg vekt», slik at ikke uttalelsene fra vertskommunen eller vertsfylket i realiteten blir avgjørende når andre sentrale hensyn samlet sett klart taler for at en skole bør etableres.

Stemmer i salen: 48 for, 51 mot og 70 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 81 for · 88 mot.

Se voteringen hos Stortinget

Hva mente partiene?

Konflikten står mellom de som ønsker en friere etableringsrett for private skoler for å øke valgfriheten.

Ap
Motsetter seg liberalisering av privatskoleloven og vektlegger fellesskolen.

Partiet mener den offentlige fellesskolen er hovedpilaren i utdanningssystemet og et viktig konkurransefortrinn. De mener dagens lovverk sikrer en hensiktsmessig balanse mellom offentlige og private tilbud.

FrP
Ønsker en liberalisering av privatskoleloven og støttet etableringen av Jotunheimen privatistskule.

Partiet mener friskoler er et viktig supplement til fellesskolen og fremmer valgfrihet. De har vært sterkt engasjert i saken om Jotunheimen og mener dagens lovverk gir vertskommuner en uforholdsmessig stor vetorett som bør begrenses.

H
Støtter en liberalisering av privatskoleloven for å sikre mer valgfrihet.

Høyre mener friskoler bidrar til nyskaping og mangfold. De støtter forslaget om å fjerne ordet «vesentlig» fra privatskolelova § 2-1 for å redusere vertskommuners mulighet til å blokkere etablering av nye friskoler.

R
Motsetter seg liberalisering av privatskoleloven.

Partiet understreker betydningen av en sterk og inkluderende fellesskole som samler barn og unge på tvers av sosiale skillelinjer, og støtter derfor ikke forslaget om å endre privatskoleloven.

SV
Motsetter seg liberalisering av privatskoleloven og støtter vertskommuners innflytelse.

Partiet mener fellesskolen er en bærebjelke for demokrati og like muligheter. De mener styrking av vertskommunens innflytelse er viktig for lokal styring, helhetlig planlegging og bærekraftig ressursbruk.

Sp
Motsetter seg liberalisering av privatskoleloven, men anerkjenner distriktspolitiske unntak.

Partiet mener vertskommuners innflytelse er viktig for lokal styring. De viser til at gjeldende lovverk allerede åpner for godkjenning i særlige tilfeller, som distriktspolitiske hensyn, og mener derfor lovendring ikke er nødvendig.

KrF
Ønsker en liberalisering av privatskoleloven og støtter etablering av flere friskoler.

Partiet mener friskoler gir viktig mangfold og valgfrihet. De er bekymret for at dagens lovverk gir vertskommuner for stor makt og støtter en lovendring som senker terskelen for godkjenning av nye skoler.

V
Ønsker en liberalisering av privatskoleloven for å øke mangfoldet i skoletilbudet.

Venstre mener friskoler er et ønsket supplement til det offentlige skoleverket. De støtter forslaget om å endre privatskoleloven for å sikre at lokale uttalelser ikke blir avgjørende når andre sentrale hensyn taler for etablering.

Åpne kilde for votering

Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har behandlet forslag om å endre privatskoleloven for å begrense vertskommuners innflytelse ved etablering av nye friskoler. Stortinget vedtok å be regjeringen revidere instruksen til Utdanningsdirektoratet for å presisere at søkere ikke må dokumentere et konkret behov for et bestemt livssyn, samt å sikre rett til førstegangsvitnemål for elever ved Jotunheimen privatistskule.

Privatskoleloven regulerer adgangen til å etablere private skoler med rett til statstilskudd. Stortinget har behandlet to representantforslag knyttet til denne loven og den konkrete saken om Jotunheimen privatistskule. Forslagsstillerne ønsket å fjerne kravet om at vertskommunens uttalelse skal tillegges vesentlig vekt, da de mente dette i praksis fungerer som en vetorett mot nye friskoler. Stortinget vedtok to forslag: For det første at elever ved Jotunheimen privatistskule skal få rett på førstegangsvitnemål på lik linje med andre elever. For det andre at regjeringen skal revidere instruksen til Utdanningsdirektoratet slik at privatskoleloven ikke tolkes slik at en søker må dokumentere et konkret behov for en skole med et bestemt livssyn. Flertallet som støttet dette, bestående av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener valgfrihet og mangfold er viktig for nyskaping i skolesektoren. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt stemte mot forslagene om liberalisering, med henvisning til at den offentlige fellesskolen er hovedpilaren i utdanningssystemet og at lokal styring er viktig for helhetlig skoleplanlegging.

Hva er dette?

Privatskoleloven er lovverket som setter rammene for etablering og drift av private skoler med rett til statstilskudd i Norge. Loven skal sikre en balanse mellom offentlige og private skoletilbud, der departementet foretar en samlet vurdering av søknader basert på lovens vilkår.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet for å sikre større forutsigbarhet og rettssikkerhet for søkere av private skoler, samt for å fremme mangfold og valgfrihet for elever og foreldre i tråd med forslagsstillernes utdanningspolitiske mål.

Hovedkonflikt

Konflikten står mellom de som ønsker en friere etableringsrett for private skoler for å øke valgfriheten, og de som mener at en sterk offentlig fellesskole krever lokal styring og kontroll over ressursbruken.

Hva betyr det?

For elever ved Jotunheimen privatistskule betyr vedtaket at de får rett på førstegangsvitnemål. For fremtidige søkere av private skoler kan instruksendringen bety at det blir vanskeligere for myndighetene å avslå søknader med henvisning til manglende dokumentert behov for et spesifikt livssyn.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget vedtok å sikre vitnemålsrett for elever ved den aktuelle skolen og påla regjeringen å endre instruksen for hvordan behovsvurderinger i privatskoleloven skal tolkes.

  1. 2025-11-12 · Forslag fremmet Representantforslag om Jotunheimen privatistskule ble fremmet.
  2. 2026-01-19 · Departementets vedtak Kunnskapsdepartementet godkjente søknaden fra Jotunheimen privatistskule.
  3. 2026-02-12 · Stortingsvedtak Stortinget vedtok forslag om vitnemålsrett og instruksendring.

Økt valgfrihet for elever og foreldre veies opp mot kommunenes behov for å styre skolekapasitet og sikre en bærekraftig ressursbruk i fellesskolen.

Verdt å følge med på: Hvordan regjeringen utformer den reviderte instruksen til Utdanningsdirektoratet og hvilken effekt dette får for fremtidige søknader om nye friskoler.

Det viktigste i saken

  1. Stortinget har vedtatt å sikre vitnemålsrett for elever ved Jotunheimen privatistskule.
  2. Regjeringen er pålagt å revidere instruksen til Utdanningsdirektoratet om tolkning av behovsvurderinger i privatskoleloven.
  3. Forslag om å fjerne kravet om vesentlig vekt for vertskommuners uttalelse ble ikke vedtatt i sin helhet, men instruksendringen skal begrense kommunenes innflytelse.
  4. Partiene er delt i synet på balansen mellom offentlig fellesskole og privat initiativ.

Mulige konsekvenser

  1. Det kan bli enklere for private aktører å få godkjent nye skoler.
  2. Kommunenes innflytelse over skoleetableringer i egen kommune kan bli svekket.
  3. Elever ved private skoler får styrket sine rettigheter knyttet til vitnemål.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag nr. 2 fra Mathilde Tybring-Gjedde på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

    Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

    Hva forslaget ville gjøreRevidere instruksen til Utdanningsdirektoratet for å presisere at søkere ikke må dokumentere behov for et bestemt livssyn.

    BegrunnelseBegrense kommunenes vetorett.

    Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag.

    UtfallForslaget ble vedtatt.

    StøtteFremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre

    MotstandArbeiderpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti

    Stortingsreferat 12.02.2026
    • Forslag nr. 2 på vegne av FrP, H, KrF og V. Votering 26877 · 12. feb. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 53 for, 47 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er vedtatt. Åpne kilde
  • Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt

    Foreslått avFremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt

    Hva forslaget ville gjøreSikre at elever ved Jotunheimen privatistskule får rett på førstegangsvitnemål.

    BegrunnelseSikre elevenes rettigheter.

    Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag.

    UtfallForslaget ble vedtatt.

    StøtteFremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne (splittet: 4 for, 1 mot), Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet

    MotstandArbeiderpartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne (splittet: 4 for, 1 mot), Venstre

    Stortingsreferat 12.02.2026
    • Forslag nr. 1 på vegne av FrP, SV, Sp og R. Votering 26876 · 12. feb. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 51 for, 49 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er vedtatt. Åpne kilde

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Fremsatt

    Fremsatt

    Stortinget sak 105404
  2. Referert

    Referert

    Referert
  3. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 105404
  4. Høringsfrist

    Høringsfrist

    Høringsfrist
  5. Høring

    Høring

    Høring
  6. Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt
  7. Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget
  8. Votering

    Votering

    Stortinget sak 105404