Hva ble foreslått
Forslag om å godkjenne Jotunheimen privatistskule som offentlig finansiert kristen privatskole og endre privatskoleloven for å senke terskelen for etablering.
Utdannings- og forskningskomiteen
Representantforslag om å godkjenne Jotunheimen privatistskule som offentlig finansiert kristen privatskole
Foreslått av
FrP
Finn Krokeide, Joakim Myklebost Tangen, Lars Rem +6 Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Forslaget om godkjenning ble vedlagt protokollen. Stortinget vedtok derimot forslag om rett til førstegangsvitnemål og instruksendring for Utdanningsdirektoratet.
Romertall I: Enstemmig vedtatt
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
Elever ved Jotunheimen privatistskule får rett til førstegangsvitnemål. Instruksendringen kan gjøre det lettere å få godkjent privatskoler ved å presisere dokumentasjonskrav.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Nærmeste forslag som falt romertallene II og III. 48 for - 51 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen fremme for Stortinget forslag til endring i privatskolelova § 2-1 første ledd femte punktum, ved å senke terskelen fra «vesentleg vekt», slik at ikke uttalelsene fra vertskommunen eller vertsfylket i realiteten blir avgjørende når andre sentrale hensyn samlet sett klart taler for at en skole bør etableres.
Stemmer i salen: 48 for, 51 mot og 70 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 81 for · 88 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten står mellom de som ønsker en liberalisering av privatskoleloven for å styrke valgfriheten, og de som mener at en sterk fellesskole krever at lokale myndigheter har stor...
Ønsker en liberalisering av privatskoleloven og støttet etableringen av Jotunheimen privatistskule.
Partiet mener friskoler er et viktig supplement til fellesskolen og fremmer valgfrihet. De har vært sterkt engasjert i saken om Jotunheimen og mener dagens lovverk gir vertskommuner en uforholdsmessig stor vetorett som bør begrenses.
Støtter en liberalisering av privatskoleloven for å sikre mer valgfrihet.
Høyre mener friskoler bidrar til nyskaping og mangfold. De støtter forslaget om å fjerne ordet «vesentlig» fra privatskolelova § 2-1 for å redusere vertskommuners mulighet til å blokkere etablering av nye friskoler.
Ønsker en liberalisering av privatskoleloven og støtter etablering av flere friskoler.
Partiet mener friskoler gir viktig mangfold og valgfrihet. De er bekymret for at dagens lovverk gir vertskommuner for stor makt og støtter en lovendring som senker terskelen for godkjenning av nye skoler.
Ønsker en liberalisering av privatskoleloven for å øke mangfoldet i skoletilbudet.
Venstre mener friskoler er et ønsket supplement til det offentlige skoleverket. De støtter forslaget om å endre privatskoleloven for å sikre at lokale uttalelser ikke blir avgjørende når andre sentrale hensyn taler for etablering.
Motsetter seg liberalisering av privatskoleloven og vektlegger fellesskolen.
Partiet mener den offentlige fellesskolen er hovedpilaren i utdanningssystemet og et viktig konkurransefortrinn. De mener dagens lovverk sikrer en hensiktsmessig balanse mellom offentlige og private tilbud.
Motsetter seg liberalisering av privatskoleloven og støtter vertskommuners innflytelse.
Partiet mener fellesskolen er en bærebjelke for demokrati og like muligheter. De mener styrking av vertskommunens innflytelse er viktig for lokal styring, helhetlig planlegging og bærekraftig ressursbruk.
Motsetter seg liberalisering av privatskoleloven, men anerkjenner distriktspolitiske unntak.
Partiet mener vertskommuners innflytelse er viktig for lokal styring. De viser til at gjeldende lovverk allerede åpner for godkjenning i særlige tilfeller, som distriktspolitiske hensyn, og mener derfor lovendring ikke er nødvendig.
Motsetter seg liberalisering av privatskoleloven.
Partiet understreker betydningen av en sterk og inkluderende fellesskole som samler barn og unge på tvers av sosiale skillelinjer, og støtter derfor ikke forslaget om å endre privatskoleloven.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har behandlet forslag om å godkjenne Jotunheimen privatistskule og endre privatskoleloven. Stortinget vedtok å sikre rett til førstegangsvitnemål for nåværende elever ved skolen, samt å be regjeringen revidere instruksen til Utdanningsdirektoratet for å presisere at søkere ikke må dokumentere et konkret behov for et bestemt livssyn.
Privatskoleloven regulerer adgangen til å etablere skoler som mottar statlig støtte. Saken om Jotunheimen privatistskule har utløst debatt om hvor mye vekt lokale myndigheter, som kommuner og fylkeskommuner, skal ha når de uttaler seg om nye privatskoler. Forslagsstillerne ønsket å godkjenne den spesifikke skolen og endre loven slik at det blir lettere å etablere friskoler, med argumenter om økt valgfrihet og mangfold. Motstanderne har vektlagt at den offentlige fellesskolen er hovedpilaren i utdanningssystemet og at lokal styring er viktig for helhetlig ressursbruk. Stortinget endte med å vedta at nåværende elever ved Jotunheimen privatistskule skal få rett til førstegangsvitnemål, og at regjeringen skal revidere instruksen til Utdanningsdirektoratet slik at søkere ikke må dokumentere et konkret behov for et bestemt livssyn.
Hva er dette?
Privatskoleloven er lovverket som setter rammene for etablering og drift av skoler som mottar statlig tilskudd. Loven skal sikre en balanse mellom offentlige og private skoletilbud, der departementet foretar en samlet vurdering av søknader basert på lovens vilkår.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å sikre større forutsigbarhet og rettssikkerhet for søkere av private skoler, samt for å fremme mangfold og valgfrihet for elever og foreldre.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom de som ønsker en liberalisering av privatskoleloven for å styrke valgfriheten, og de som mener at en sterk fellesskole krever at lokale myndigheter har stor innflytelse på etablering av nye private tilbud.
Hva betyr det?
For elever ved Jotunheimen privatistskule betyr vedtaket at de får rett til førstegangsvitnemål. For fremtidige privatskolesøkere kan instruksendringen bety at det blir noe lettere å få godkjenning, da kravet om å dokumentere et konkret behov for et bestemt livssyn blir presisert.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget vedtok to anmodningsvedtak som endrer praksis for vitnemålsrett og instruks til Utdanningsdirektoratet, mens selve lovendringsforslaget om å fjerne 'vesentlig vekt' ikke ble vedtatt.
- 2025-11-12 · Forslag fremmet Representantforslag om Jotunheimen privatistskule ble fremmet.
- 2026-01-19 · Departementets vedtak Kunnskapsdepartementet godkjente søknaden fra Jotunheimen privatistskule.
- 2026-02-12 · Stortingsvedtak Stortinget vedtok anmodningsvedtak om vitnemålsrett og instruksendring.
Balansen mellom foreldres rett til å velge skole og kommunenes behov for å planlegge et helhetlig og bærekraftig offentlig skoletilbud.
Verdt å følge med på: Hvordan regjeringen følger opp anmodningsvedtakene om instruksendring og om dette i praksis endrer godkjenningsfrekvensen for nye privatskoler.
Det viktigste i saken
- Stortinget vedtok å sikre rett til førstegangsvitnemål for elever ved Jotunheimen privatistskule.
- Regjeringen skal revidere instruksen til Utdanningsdirektoratet for å presisere tolkningen av privatskoleloven.
- Forslaget om å fjerne kravet om at vertskommunens uttalelse skal tillegges 'vesentlig vekt' ble ikke vedtatt.
- Det er stor politisk uenighet om balansen mellom fellesskolen og private alternativer.
Mulige konsekvenser
- Instruksendringen kan føre til at flere private skoler blir godkjent i fremtiden.
- Kommunenes innflytelse på etablering av private skoler kan bli noe svekket gjennom den nye instruksen.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 2 fra Mathilde Tybring-Gjedde på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Hva forslaget ville gjøreRevidere instruksen til Utdanningsdirektoratet for å presisere at søkere ikke må dokumentere et konkret behov for et bestemt livssyn.
BegrunnelseSikre en mer liberal tolkning av privatskoleloven.
Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag.
Voteringsprotokoll - Forslag fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Foreslått avFremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøreSikre at nåværende elever ved Jotunheimen privatistskule får rett på førstegangsvitnemål.
BegrunnelseSikre elevenes rettigheter.
Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag.
Voteringsprotokoll
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP, SV, Sp og R. 12. feb. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 51 for, 49 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 2 på vegne av FrP, H, KrF og V. 12. feb. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 53 for, 47 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 105404 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 105404 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 105404
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.