Hva ble foreslått
Høyre foreslo å utnytte nasjonalt handlingsrom ved implementering av EUs avløpsdirektiv, oppdatere definisjonen av tettbebyggelse og ta hensyn til norske miljø- og samfunnsøkonomiske forhold.
Kommunal- og forvaltningskomiteen
Representantforslag om Norges handlingsrom innenfor EUs reviderte avløpsdirektiv
Foreslått av
H
Anne Kristine Linnestad, Erna Solberg, Haagen Poppe +3 Romertall I: Vedtatt 52 for · 46 mot
Hva skjedde
Vedtatt - 52 for, 46 mot Forslagene ble delvis vedtatt, noe som gir regjeringen mandat til å utrede konsekvenser og ivareta norske interesser ved implementeringen.
Romertall I: 52 for, 46 mot og 71 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 4 for · 0 mot · 5 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 0 for · 30 mot · 23 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
- H 0 for · 14 mot · 10 fraværende
- FrP 29 for · 0 mot · 18 fraværende
Hva betyr det
For innbyggerne betyr dette at det blir satt søkelys på å holde kommunale avløpsgebyrer nede ved å kreve bedre konsekvensanalyser før nye rensekrav blir gjeldende.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 52 for, 46 mot og 71 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 52 for, 46 mot og 71 ikke til stede.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt romertallene II og III. 48 for - 50 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen legge fram analyser over hva innføringen av EUs reviderte avløpsdirektiv vil koste samlet, og for den enkelte kommune og den enkelte husstand som vil få høyere avgifter.
Stemmer i salen: 48 for, 50 mot og 71 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 81 for · 88 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten står mellom ønsket om å oppfylle EUs miljøkrav og behovet for å tilpasse disse til norske forhold for å unngå urimelige kostnader for innbyggerne.
Støtter intensjonen om å ivareta norske interesser, men er skeptiske til forslagsstillernes spesifikke ordlyd.
Arbeiderpartiet mener det er viktig å utnytte handlingsrommet ved implementering, men frykter at forslagsstillernes krav om å låse seg til direktivets «veiledende kriterier» kan begrense nasjonalt handlingsrom unødig.
Krever at norske forhold og samfunnsøkonomiske realiteter legges til grunn, og kritiserer regjeringen for manglende konsekvensutredninger.
Partiet mener det er uansvarlig å implementere direktivet uten full oversikt over kostnader for kommuner og innbyggere. De ønsker en tilpasning som ivaretar norske interesser og kritiserer regjeringen for manglende vilje til å sikre nasjonalt handlingsrom.
Ønsker en mer fleksibel definisjon av tettbebyggelse basert på faktisk forurensningsbelastning for å redusere kostnader.
Høyre mener dagens norske definisjon er for rigid og fører til unødvendige kostnader. De viser til utredninger som indikerer store besparelser ved å endre definisjonen av tettbebyggelse i tråd med direktivets veiledende kriterier.
Krever konsekvens-, nytte- og kostnadsanalyser før implementering av direktivet.
Rødt mener direktivet ikke er tilpasset norske forhold og at det er uansvarlig å gjennomføre omfattende tiltak med store økonomiske konsekvenser uten at regjeringen har fremlagt nødvendige analyser.
Krever konsekvens-, nytte- og kostnadsanalyser før implementering av direktivet.
Partiet mener direktivet er tilpasset sentraleuropeiske forhold og ikke tar hensyn til norsk geografi og spredt bosetning. De mener det er uansvarlig å vedta innføring uten å ha oversikt over de økonomiske konsekvensene for kommunene.
Krever konsekvens-, nytte- og kostnadsanalyser før implementering av direktivet.
Senterpartiet peker på at direktivet er tilpasset land med annen topografi og bosetningsmønster enn Norge. De mener det er uansvarlig å gå videre med implementering uten å ha fremlagt analyser av kostnadene for den enkelte kommune og husstand.
Ønsker at norske miljøforhold, topografi og samfunnsøkonomiske realiteter legges til grunn ved implementering.
Partiet støtter forslag om at beregningen av personekvivalenter og kost-/nyttevurderinger må tilpasses norske forhold for å sikre en treffsikker og kostnadseffektiv implementering.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt å be regjeringen utrede de økonomiske og miljømessige konsekvensene av EUs reviderte avløpsdirektiv for Norge. Vedtaket innebærer at regjeringen må kartlegge kostnader, CO2-utslipp ved anleggsbygging, energibruk og distriktskonsekvenser, samt sikre at norske interesser og forhold ivaretas ved implementeringen.
EUs reviderte avløpsdirektiv er et regelverk som setter strengere krav til rensing av avløpsvann for å beskytte miljøet mot forurensning fra blant annet bakterier, mikroplast og miljøgifter. Direktivet utvider kravene til å gjelde flere områder og stiller strengere krav til rensemetoder. Forslagsstillerne fra Høyre uttrykte bekymring for at direktivet, slik det er utformet, ikke tar tilstrekkelig hensyn til norske forhold som topografi og bosetningsmønster, noe som kan føre til svært høye kostnader for kommuner og innbyggere. Stortinget har nå vedtatt at regjeringen skal utrede de samlede kostnadene for kommuner og husstander, samt vurdere hvordan Norge kan bruke sitt nasjonale handlingsrom for å tilpasse implementeringen til norske forhold. Dette inkluderer å se på hvordan man definerer tettbebyggelse og beregner forurensningsbelastning, slik at tiltakene blir mest mulig treffsikre og kostnadseffektive.
Hva er dette?
EUs avløpsdirektiv er et regelverk som regulerer hvordan avløpsvann fra tettbebyggelse skal samles opp og renses. Det reviderte direktivet erstatter et eldre direktiv fra 1991 og innfører strengere krav til rensing for å forbedre vannkvaliteten i Europa.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å sikre at implementeringen av EUs nye krav ikke påfører norske kommuner og innbyggere unødvendig store økonomiske byrder, og for å sikre at rensekravene er tilpasset norske geografiske og miljømessige realiteter.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom ønsket om å oppfylle EUs miljøkrav og behovet for å tilpasse disse til norske forhold for å unngå urimelige kostnader for innbyggerne.
Hva betyr det?
For innbyggerne betyr dette at det blir satt søkelys på å holde kommunale avløpsgebyrer nede ved å kreve bedre konsekvensanalyser før nye rensekrav blir gjeldende.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt flere forslag som pålegger regjeringen å utrede konsekvenser og sikre norske interesser, noe som endrer prosessen fra en ren implementering til en mer utredningsbasert tilnærming.
- 2025-10-23 · Forslag fremmet Høyre fremmet representantforslag om Norges handlingsrom i EUs avløpsdirektiv.
- 2026-02-24 · Innstilling Kommunal- og forvaltningskomiteen avga sin innstilling.
- 2026-03-17 · Vedtak Stortinget vedtok flere forslag knyttet til utredning og implementering.
Avveiningen står mellom strengere miljøkrav som gir renere vann, og de store økonomiske kostnadene ved å bygge ut renseanlegg i spredtbygde strøk.
Verdt å følge med på: Regjeringens oppfølging av utredningskravene og hvordan de vil definere tettbebyggelse i den videre implementeringen.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt at regjeringen må utrede de økonomiske og miljømessige konsekvensene av EUs reviderte avløpsdirektiv.
- Det er bred bekymring for at direktivet kan medføre store kostnader for kommuner og innbyggere.
- Regjeringen pålegges å vurdere hvordan nasjonalt handlingsrom kan brukes for å tilpasse direktivet til norske forhold.
- Det er uenighet om hvordan definisjonen av tettbebyggelse bør oppdateres for å sikre treffsikre rensekrav.
Mulige konsekvenser
- Bedre kunnskapsgrunnlag før endelig implementering av direktivet.
- Mulighet for lavere kostnader for kommuner dersom definisjonen av tettbebyggelse tilpasses.
- Forsinket implementering av enkelte deler av direktivet mens utredninger pågår.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Arbeiderpartiet
Foreslått avArbeiderpartiet
Hva forslaget ville gjøreBer regjeringen sikre at norske interesser ivaretas og at implementeringen tilpasses norske forhold.
BegrunnelseSikre nasjonal tilpasning.
Forskjell fra hovedforslagetAlternativt forslag.
UtfallForslaget ble vedtatt.
StøtteArbeiderpartiet, Høyre (splittet: 13 for, 1 mot), Rødt, Miljøpartiet De Grønne
MotstandFremskrittspartiet, Venstre, Høyre (splittet: 13 for, 1 mot), Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Votering 27077- Forslag nr. 1 på vegne av A. Åpne kilde
- Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at norske miljøforhold, topografi og samfunnsøkonomiske realiteter hensyntas og legges til grunn ved utarbeidelsen av kost-/nyttevurderinger når EUs reviderte avløpsdirektiv implementeres i Norge.
UtfallForslaget ble vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
MotstandArbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 2 og 3 på vegne av FrP, H og MDG. Åpne kilde
- Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at beregningen av personekvivalenter (pe) ved implementeringen av EUs reviderte avløpsdirektiv skjer på en måte som er praktisk, forståelig og tilpasset norske forhold.
UtfallForslaget ble vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 2 og 3 på vegne av FrP, H og MDG. Åpne kilde
- Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at Norge benytter det nasjonale handlingsrommet ved implementeringen av EUs reviderte avløpsdirektiv, slik at norske forhold ivaretas på en samfunnsøkonomisk forsvarlig måte, og at definisjonen av tettbebyggelse oppdateres i tråd med direktivets formål og veiledende kriterier, med særlig vekt på faktisk forurensningsbelastning.
UtfallForslaget ble vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt
MotstandArbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 4 og 5 på vegne av FrP og H. Åpne kilde
- Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen legge til rette for en oppdatert beregningsmetode for bebyggelse som reflekterer faktisk forurensningsbelastning, og som er egnet for både små og store tettbebyggelser, slik at implementeringen av EUs reviderte avløpsdirektiv blir mest mulig treffsikker og kostnadseffektiv.
UtfallForslaget ble vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt
MotstandArbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 4 og 5 på vegne av FrP og H. Åpne kilde
- Forslag nr. 6 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre bedre regional koordinering av investeringer i avløpsrensing med mål om at investeringer i renseanlegg skjer med høyest mulig miljøstandard og lavest mulig samlet miljøfotavtrykk.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteVenstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 6 og 7 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
- Forslag nr. 7 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen utrede en støtteordning for investeringer i avløpsrensing som skal være utløsende for bruk av teknologi som gir særlig god miljøeffekt og bidrar til å teste ut nye løsninger for effektiv rensing og høy grad av resirkulering av avfall fra avløpssektoren.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteVenstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 6 og 7 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
- Forslag nr. 8 fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen gjøre en grundig vurdering av miljøkonsekvensene av en endret definisjon av tettbebyggelse. Vurderingen skal omtale konsekvenser for vannmiljø, arealbruk, materialbruk, klimagassutslipp og andre relevante miljøeffekter, og den skal være kjent før Stortinget tar stilling til revidert avløpsdirektiv.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteVenstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 8 på vegne av SV og MDG. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 105076 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 105076 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 105076
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.