Forslag om å pålegge regjeringen å utarbeide en ny nasjonal boligsosial strategi innen utgangen av 2026 for å møte økende utfordringer med bostedsløshet.
Representantforslag om en ny nasjonal boligsosial strategi
Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr..1 fra H, SV, Sp, R og MDG: Vedtatt 61 for · 38 mot
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr..1 fra H, SV, Sp, R og MDG: 61 for, 38 mot og 70 ikke til stede
- R 1 for · 4 mot · 4 fraværende
- SV 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- Ap 29 for · 1 mot · 23 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 0 for · 5 mot · 3 fraværende
- KrF 3 for · 1 mot · 3 fraværende
- V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
- H 0 for · 14 mot · 10 fraværende
- FrP 28 for · 1 mot · 18 fraværende
Det kommer ingen ny nasjonal strategi med nye, forpliktende mål på kort sikt. Arbeidet med boligsosiale utfordringer fortsetter innenfor rammene av gjeldende politikk.
Voteringen
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
Faktisk voteringsresultat: 61 for, 38 mot og 70 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Forslaget om en ny nasjonal boligsosial strategi ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.
Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som mente at en ny, forpliktende strategi er nødvendig for å møte økende boligsosiale utfordringer.
Partiet mener eksisterende tiltak i Bustadmeldinga (2024) er tilstrekkelige og at ressurser bør brukes på å følge opp denne fremfor å utarbeide nye planer. De peker også på behovet for å forenkle tilgangen til kommunale boliger fremfor strategiarbeid.
Partiet mener strategier og handlingsplaner ikke løser boligproblemer, og at fokuset heller bør ligge på konkrete politiske tiltak for å øke boligbyggingen og få ned boligprisene.
Partiet mener en ny strategi er nødvendig for å møte økningen i antall bostedsløse og barnefamilier i midlertidige botilbud. De viser til at den forrige strategien utløp i 2024 og at det er behov for konkrete tiltak for å hjelpe vanskeligstilte inn på boligmarkedet.
Partiet mener at de etablerte verktøyene i boligpolitikken ikke lenger er tilstrekkelige for å håndtere dagens prisvekst og økende antall langtidsleietakere, og at det kreves nye grep.
Partiet mener dagens politikk er utilstrekkelig og at en forpliktende strategi med klare mål, tidsfrister og rapportering er nødvendig for å sikre folks rett til et trygt hjem og motvirke markedsstyrt boligpolitikk.
Partiet mener en strategi er et viktig politisk verktøy for å prioritere de vanskeligstilte når ressursene er knappe, og ser ikke på dette som et valg mellom en boligmelding og en strategi, men som et nødvendig signal om prioritering.
Partiet mener den negative utviklingen med økende bostedsløshet krever en helhetlig strategi med konkrete og treffsikre tiltak på både kort og lang sikt.
Original votering hos Stortinget: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr..1 fra H, SV, Sp, R og MDG.
Åpne kilde for voteringVelg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har behandlet et representantforslag om å utarbeide en ny nasjonal boligsosial strategi innen utgangen av 2026. Forslaget ble fremmet for å møte økende utfordringer med bostedsløshet og bruk av midlertidige botilbud, men ble ikke vedtatt da Stortinget stemte ned forslaget til fordel for komiteens innstilling om å ikke vedta det.
Representantforslaget handlet om å pålegge regjeringen å utarbeide en ny nasjonal boligsosial strategi innen utgangen av 2026. Forslagsstillerne fra Høyre pekte på at den forrige strategien, «Alle trenger et trygt hjem (2021–2024)», har utløpt, samtidig som tall fra Husbanken og Kirkens Bymisjon viser en økning i antall bostedsløse og barnefamilier i midlertidige botilbud. Forslagsstillerne mente at en ny strategi var nødvendig for å samordne innsatsen og sikre konkrete tiltak. Et flertall i komiteen, bestående av Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, støttet forslaget. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet stemte imot. Arbeiderpartiet argumenterte for at regjeringen allerede har lagt frem en helhetlig boligpolitikk gjennom «Bustadmeldinga» fra 2024, og at ressurser bør brukes på å følge opp denne fremfor å lage nye planer. Fremskrittspartiet mente at strategier ikke løser boligproblemer, og at fokus bør ligge på økt boligbygging. Siden forslaget ikke fikk flertall, blir det ingen ny nasjonal boligsosial strategi.
Hva er dette?
En nasjonal boligsosial strategi er et politisk dokument som setter mål og rammer for hvordan myndighetene skal hjelpe vanskeligstilte inn på boligmarkedet og forebygge bostedsløshet. Husbanken er det sentrale statlige organet som forvalter virkemidler som startlån og tilskudd til boligformål.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet fordi forslagsstillerne mente at Norge manglet en gjeldende strategi etter 2024, og at den økende bruken av midlertidige botilbud for barnefamilier og andre sårbare grupper krevde en fornyet, samordnet innsats.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som mente at en ny, forpliktende strategi er nødvendig for å møte økende boligsosiale utfordringer, og de som mente at eksisterende stortingsmeldinger og tiltak er tilstrekkelige og at nye strategier er unødvendig ressursbruk.
Hva betyr det?
For kommuner og vanskeligstilte betyr vedtaket at det ikke kommer en ny nasjonal strategi med nye, forpliktende mål på kort sikt. Arbeidet med boligsosiale utfordringer vil fortsette innenfor rammene av gjeldende politikk og eksisterende stortingsmelding.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt å ikke gå videre med forslaget om en ny nasjonal boligsosial strategi, noe som betyr at dagens politiske kurs videreføres.
- 2025-10-23 · Forslag fremmet
- 2026-02-24 · Innstilling
- 2026-03-17 · Votering
Valget sto mellom å bruke ressurser på å utarbeide en ny strategi for å sikre forpliktende mål, eller å prioritere oppfølging av eksisterende stortingsmeldinger.
Verdt å følge med på: Hvordan regjeringen følger opp eksisterende boligpolitikk og om tallene for bostedsløse endrer seg i kommende rapporter.
Det viktigste i saken
- Forslaget om en ny nasjonal boligsosial strategi ble fremmet av representanter fra Høyre.
- Forslagsstillerne viste til økende antall bostedsløse og barnefamilier i midlertidige botilbud.
- Et flertall bestående av Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne støttet forslaget.
- Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet stemte mot forslaget, og det ble dermed ikke vedtatt.
Mulige konsekvenser
- Ingen ny nasjonal boligsosial strategi vil bli utarbeidet i denne omgang.
- Regjeringen fortsetter arbeidet med boligsosiale tiltak basert på eksisterende stortingsmelding.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avHøyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen utarbeide en ny nasjonal boligsosial strategi innen utgangen av 2026.
BegrunnelseBehov for en helhetlig og forpliktende strategi for å møte økende bostedsløshet.
Forskjell fra hovedforslagetDet opprinnelige forslaget.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteArbeiderpartiet (splittet: 1 for, 29 mot), Fremskrittspartiet (splittet: 1 for, 28 mot), Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti (splittet: 1 for, 3 mot), Rødt (splittet: 4 for, 1 mot), Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet (splittet: 1 for, 29 mot), Fremskrittspartiet (splittet: 1 for, 28 mot), Kristelig Folkeparti (splittet: 1 for, 3 mot), Rødt (splittet: 4 for, 1 mot)
Voteringsresultat 27076- Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr..1 fra H, SV, Sp, R og MDG Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 105072 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 105072 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 105072
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.