Forslaget innebar å redusere antallet direktører i staten med minst 20 prosent og mellomledere med minst 10 prosent. Flere partier fremmet alternative forslag om tillitsbasert ledelse og moderasjon.
Representantforslag om «avdirektørifisering»
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag 3 og 4 fra Sp: Vedtatt 93 for · 6 mot
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas.
Alternativ votering mellom innstillingen og forslag 3 og 4 fra Sp: 93 for, 6 mot og 70 ikke til stede
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 31 for · 0 mot · 22 fraværende
- Sp 0 for · 5 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 1 for · 1 mot · 1 fraværende
- H 14 for · 0 mot · 10 fraværende
- FrP 28 for · 0 mot · 19 fraværende
Statlige virksomheter fortsetter med dagens organisering. Det blir ingen sentrale, tallfestede kutt i antall direktører eller mellomledere som følge av forslaget.
Voteringen
Den vedtatte komitéinnstillingen sa at representantforslaget ikke skulle vedtas. Derfor står den registrerte voteringen som «Vedtatt», mens saksutfallet gjelder representantforslaget.
Faktisk voteringsresultat: 93 for, 6 mot og 70 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Forslaget om «avdirektørifisering» ble ikke vedtatt. Grafikken viser hvem som ville vedta forslaget, og hvem som ikke ville.
Hvordan lese for og mot For: For betyr at partiet ville vedta forslaget, mot komiteens innstilling.Mot: Mot betyr at partiet fulgte komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom de som ønsket et konkret, tallfestet kutt i antall ledere for å redusere byråkrati.
Partiet mener Senterpartiets forslag ikke løser utfordringene og påpeker at veksten skjedde under Senterpartiets regjeringstid. De ønsker heller målrettet effektivisering, kutt i offentlig sløsing og reduksjon av antall etater.
Partiet mener effektivisering bør skje gjennom systematisk organisering, digitalisering og prioriteringer, fremfor rigide prosentvise kutt som kan være vanskelige å gjennomføre innenfor gjeldende regelverk.
Partiet deler intensjonen om å redusere byråkrati, men mener reduksjoner må tilpasses den enkelte virksomhet gjennom omorganisering og naturlig avgang, fremfor rigide prosentkrav.
Partiet deler intensjonen om å redusere unødvendig byråkrati, men vektlegger at politikk for «avdirektørifisering» må handle om riktig ledelse basert på tillit og medvirkning, fremfor fravær av ledelse.
Partiet mener veksten i antall ledere har ført til økt byråkrati, større avstand til førstelinjen og unødig pengebruk. De foreslår konkrete kutt på 20 prosent for direktører og 10 prosent for mellomledere.
Partiet mener det er viktig å redusere byråkrati og unødvendige utgifter, men anser ikke rigide prosentvise reduksjoner som hensiktsmessig. De foreslår heller en kritisk gjennomgang av virksomhetenes ledelse og regulering.
Original votering hos Stortinget: Alternativ votering mellom innstillingen og forslag 3 og 4 fra Sp.
Åpne kilde for voteringAlle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har avvist et representantforslag om å redusere antall direktører og mellomledere i staten. Forslaget fra Senterpartiet tok til orde for en «avdirektørifisering» for å kutte byråkrati, men fikk ikke flertall. Stortinget vedtok i stedet komiteens innstilling om å ikke vedta forslaget, da flertallet mente organisering bør skje lokalt i virksomhetene.
Representantforslaget om «avdirektørifisering» handlet om å redusere antall direktører og mellomledere i statlige virksomheter og statseide foretak. Forslagsstillerne fra Senterpartiet ønsket å kutte antall direktører med minst 20 prosent og mellomledere med minst 10 prosent. Begrunnelsen var en bekymring for at veksten i antall ledere fører til mer byråkrati, økt avstand til de ansatte i førstelinjen og unødvendig bruk av offentlige midler. Forslaget ble behandlet i kommunal- og forvaltningskomiteen, der det ble fremmet flere alternative forslag fra andre partier, blant annet om en plan for tillitsbasert ledelse og moderasjon i lederlønninger. Flertallet i Stortinget valgte å ikke vedta forslaget. Flertallet viste til at organisering av statlige virksomheter som hovedregel bør avgjøres lokalt i den enkelte virksomhet, og at statsansattelovens regler om stillingsvern gjør tvungen reduksjon krevende. Det ble også pekt på at en tallfestet reduksjon kan ha utilsiktede konsekvenser for styring og kvalitet i offentlig sektor.
Hva er dette?
Et representantforslag er et forslag fremmet av en eller flere stortingsrepresentanter. Når Stortinget behandler et slikt forslag, blir det først vurdert av en fagkomité, som avgir en innstilling med tilrådning om hva Stortinget bør gjøre. Stortinget stemmer deretter over komiteens innstilling og eventuelle andre forslag.
Hvorfor kom forslaget?
Forslaget ble fremmet for å motvirke det forslagsstillerne oppfattet som en uheldig vekst i antall ledere i staten, med mål om å frigjøre ressurser til tjenesteproduksjon og redusere byråkrati.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom de som ønsket et konkret, tallfestet kutt i antall ledere for å redusere byråkrati, og de som mente at organisering må skje lokalt i virksomhetene og at tvungne kutt kan skade styring og kvalitet.
Hva betyr det?
Beslutningen betyr at statlige virksomheter fortsetter med dagens organisering og lederstruktur. Det blir ingen sentrale, tallfestede kutt i antall direktører eller mellomledere som følge av dette forslaget.
Slik har saken utviklet seg
Forslaget ble avvist, og ingen endringer i statlig lederstruktur ble vedtatt.
- 2025-10-14 · Forslag fremmet
- 2025-11-25 · Innstilling
- 2025-12-02 · Votering
Debatten handlet om avveiningen mellom politisk styring av statlig organisering og virksomhetenes behov for lokalt handlingsrom og faglig ledelse.
Verdt å følge med på: Ingen videre oppfølging er planlagt da forslaget ble avvist.
Det viktigste i saken
- Senterpartiet foreslo å redusere antall direktører med 20 prosent og mellomledere med 10 prosent i staten.
- Forslaget ble begrunnet med behovet for å redusere byråkrati og øke ressursene til førstelinjen.
- Stortinget avviste forslaget etter at flertallet mente organisering bør skje lokalt i virksomhetene.
- Flere partier, inkludert Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, støttet intensjonen om mindre byråkrati, men ønsket andre virkemidler enn tallfestede kutt.
Mulige konsekvenser
- Dagens organisering og lederstruktur i staten videreføres uten sentrale kuttkrav.
- Debatten om lederlønn og byråkrati i staten vil sannsynligvis fortsette i andre sammenhenger.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for tillitsbasert og desentralisert ledelse i staten og i statseide foretak, som reduserer unødvendige ledernivåer, styrker lokal og faglig innflytelse og fremmer moderasjon i lederlønninger.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteRødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 1 på vegne av SV, Sp, R og MDG. Åpne kilde
- Forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen innføre en «avdirektørifiseringspolitikk» for offentlig sektor, som innebærer at man i relevante beslutningsprosesser i fremtiden vurderer kritisk om antallet direktører og andre ledere kan reduseres, og at hovedregelen skal være at man ikke oppretter nye direktørstillinger.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteRødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Venstre
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 2 på vegne av SV, Sp og R. Åpne kilde
- Forslag nr. 3 fra Senterpartiet
Foreslått avSenterpartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen redusere antallet direktører i staten og i statseide foretak med minst 20 prosent.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteSenterpartiet, Venstre (splittet: 1 for, 1 mot)
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Venstre (splittet: 1 for, 1 mot)
Stortingets forslag og votering- Alternativ votering mellom innstillingen og forslag 3 og 4 fra Sp. Åpne kilde
- Forslag nr. 4 fra Senterpartiet
Foreslått avSenterpartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen redusere antallet mellomledere i staten og i statseide foretak med minst 10 prosent.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteSenterpartiet, Venstre (splittet: 1 for, 1 mot)
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Venstre (splittet: 1 for, 1 mot)
Stortingets forslag og votering- Alternativ votering mellom innstillingen og forslag 3 og 4 fra Sp. Åpne kilde
- Forslag nr. 5 fra Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avMiljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sørge for at det i relevante beslutningsprosesser i staten og i statseide foretak gjøres en kritisk vurdering av om antallet direktører og andre ledere kan reduseres, og at hovedregelen skal være at man ikke oppretter nye direktørstillinger.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet (splittet: 1 for, 26 mot), Rødt (splittet: 1 for, 4 mot), Miljøpartiet De Grønne
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet (splittet: 1 for, 26 mot), Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt (splittet: 1 for, 4 mot), Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 5 og 6 på vegne av MDG. Åpne kilde
- Forslag nr. 6 fra Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avMiljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sørge for en kritisk gjennomgang av hvordan hver enkelt statlig virksomhet reguleres og ledes, med mål om å fjerne ikke-kritisk detaljstyring, og sørge for at ledere har som hovedoppgave å være tett på sine fagfolk og legge til rette for at de skal være trygge og kunne gjøre en god jobb og yte best mulige tjenester.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet (splittet: 1 for, 26 mot), Rødt (splittet: 1 for, 4 mot), Miljøpartiet De Grønne
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet (splittet: 1 for, 26 mot), Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt (splittet: 1 for, 4 mot), Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 5 og 6 på vegne av MDG. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremsatt
Fremsatt
Stortinget sak 104913 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 104913 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 104913
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.