Hva ble foreslått
Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2026 for rammeområdene 1, 6 og 18, som fastsetter bevilgninger til statsforvaltning, innvandring, regional utvikling, bolig og rammeoverføringer til kommunesektoren.
Kommunal- og forvaltningskomiteen
Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til kommunal- og forvaltningskomiteen)
Foreslått av regjeringen
Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C samtlige romertall: Vedtatt 53 for · 49 mot
Hva skjedde
Vedtatt - 53 for, 49 mot Komiteens tilråding (bokstav A, B og C) ble vedtatt, mens de øvrige forslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet ikke ble vedtatt.
Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C samtlige romertall: 53 for, 49 mot og 67 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 33 for · 0 mot · 20 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
- H 0 for · 14 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Hva betyr det
Vedtaket betyr at statlige etater, kommuner og fylkeskommuner nå har sine økonomiske rammer for 2026 klare.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 53 for, 49 mot og 67 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 53 for, 49 mot og 67 ikke til stede.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 på vegne av FrP og H. 45 for - 57 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen i det videre arbeidet med utgiftsutjevningen utrede én eller flere faktorer som bedre ivaretar vekstkommuners spesielle situasjon.
Stemmer i salen: 45 for, 57 mot og 67 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 74 for · 95 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom regjeringens budsjettforlik med Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne på den ene siden.
Støtter regjeringens budsjettforslag gjennom budsjettforliket.
Partiet vektlegger en sterk og effektiv offentlig sektor med fokus på tillit, åpenhet og samarbeid. De ønsker mer velferd og mindre administrasjon, samt lokal frihet fremfor detaljstyring. Digitalisering trekkes frem som et avgjørende verktøy for å øke produktivitet og realisere nasjonale mål innen 2030.
Står utenfor budsjettforliket og viser til eget alternativt budsjett.
Partiet mener offentlig sektor vokser for raskt og ikke er bærekraftig. De ønsker å kutte statlig detaljstyring, redusere byråkrati og legge ned statsforvalterembetet slik det fungerer i dag. De vil spre makt til lokalpolitikere og øke andelen arbeidsplasser i privat sektor.
Står utenfor budsjettforliket og viser til eget alternativt budsjett.
Partiet peker på behovet for omstilling grunnet demografiske endringer og fallende oljeinntekter. De mener offentlig sektor må fornyes, forenkles og forbedres gjennom økt digitalisering og effektivisering for å sikre bærekraftige velferdstjenester i fremtiden.
Støtter budsjettforliket, men kritiserer New Public Management-metoder.
Partiet mener offentlig sektor drives for mye som kommersielle foretak med fokus på bunnlinje fremfor tjenester, noe de mener fører til dårligere arbeidsvilkår. De etterlyser en tillitsreform og kritiserer 'lederisme' og målstyring som svekker ansattes medbestemmelse.
Støtter budsjettforliket, men fremmer egne prioriteringer i sitt alternative budsjett.
Partiet prioriterer sosial og økonomisk utjevning, styrkede fellesskapsløsninger og rettferdig grønn omstilling. De mener kommunesektoren trenger sterkere rammevilkår for å håndtere økt press, og etterlyser en tillitsreform som reduserer detaljstyring, kontrollregimer og rapporteringskrav til fordel for faglig handlingsrom.
Støtter budsjettforliket, men vektlegger desentralisering og kommunalt selvstyre.
Partiet mener politisk makt må desentraliseres og at det kommunale selvstyret må tillegges større vekt. De er kritiske til statlig byråkrati og sammenslåinger som flytter makt bort fra lokaldemokratiet. De ønsker endringer i styringssystemer for å redusere fragmentert detaljstyring og rigid kontroll fra staten.
Støtter budsjettforliket.
Partiet er en del av flertallet som står bak budsjettforliket og inngått avtale av 3. desember 2025, og er bundet av endringene dette medfører for rammeområdene.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2026 for rammeområdene 1, 6 og 18, som omfatter statsforvaltning, innvandring, regional utvikling, bolig og rammeoverføringer til kommunesektoren. Vedtaket bygger på et budsjettforlik mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet, mens Høyre og Fremskrittspartiet fremmet alternative forslag som ikke fikk flertall.
Statsbudsjettet er statens plan for inntekter og utgifter i det kommende året. Stortinget har nå vedtatt budsjettet for 2026 for rammeområdene 1 (statsforvaltning), 6 (innvandring, regional utvikling og bolig) og 18 (rammeoverføringer til kommunesektoren). Vedtaket innebærer at Stortinget har godkjent regjeringens forslag slik det ble endret gjennom et budsjettforlik inngått 3. desember 2025 mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Dette forliket binder partene til de vedtatte rammene. Høyre og Fremskrittspartiet fremmet egne alternative budsjettforslag, men disse ble nedstemt av flertallet.
Hva er dette?
Statsbudsjettet er den årlige planen for statens inntekter og utgifter. Rammeområder er en måte Stortinget organiserer budsjettbehandlingen på, der man vedtar samlede beløp for større sektorer før man går inn i detaljene.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen la frem budsjettet for å sikre finansiering av offentlige tjenester, digitalisering og forvaltning, samt for å møte demografiske endringer og behovet for omstilling i offentlig sektor.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom regjeringens budsjettforlik med Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne på den ene siden, og Høyres og Fremskrittspartiets alternative budsjettprioriteringer på den andre.
Hva betyr det?
Vedtaket betyr at statlige etater, kommuner og fylkeskommuner nå har sine økonomiske rammer for 2026 klare. Dette legger føringer for tjenesteyting, investeringer i digitalisering og forvaltningens drift.
Slik har saken utviklet seg
Budsjettet ble vedtatt med endringer som følge av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag.
- 2025-10-15 · Forslag Regjeringen la frem Prop. 1 S (2025-2026).
- 2025-12-03 · Budsjettforlik Regjeringspartiene inngikk budsjettforlik med Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.
- 2025-12-16 · Vedtak Stortinget vedtok budsjettet for rammeområdene 1, 6 og 18.
Budsjettforliket innebærer en avveining mellom regjeringens opprinnelige forslag og forlikspartnernes krav om sosial utjevning og styrkede fellesskapsløsninger.
Verdt å følge med på: Hvordan de vedtatte rammene påvirker tjenestetilbudet i kommunene og gjennomføringen av digitaliseringsstrategien i 2026.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2026 for rammeområdene 1, 6 og 18.
- Vedtaket bygger på et budsjettforlik mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.
- Høyre og Fremskrittspartiet fremmet alternative budsjettforslag som ikke fikk flertall.
- Budsjettet legger føringer for statsforvaltning, kommuneøkonomi og boligpolitikk.
Mulige konsekvenser
- De vedtatte rammene vil styre ressursbruken i statlige etater og kommunesektoren i 2026.
- Budsjettforliket binder partene til de vedtatte endringene i statsbudsjettet.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen i det videre arbeidet med utgiftsutjevningen utrede én eller flere faktorer som bedre ivaretar vekstkommuners spesielle situasjon.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 1 på vegne av FrP og H. Åpne kilde
- Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen legge til rette for at kiosker og drivstoffstasjoner som tilbyr dagligvarer, får anledning til å inngå i Merkur-programmet på lik linje med aktører i dagligvarebransjen, slik Menon foreslår i rapporten «Gjennomgang av Merkur-programmet» utarbeidet for det daværende Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet
MotstandArbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Venstre
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 2 og 4 på vegne av FrP. Åpne kilde
- Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen vurdere situasjonen for de kommunene som ikke har kommunale barnehager, og vurdere forbedringer i systemet som sikrer at disse kommunene ikke kommer økonomisk dårligere ut enn kommuner som har kommunale barnehager, og melde tilbake til Stortinget senest i kommuneproposisjonen for 2027.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 3 på vegne av FrP. Åpne kilde
- Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026 vurdere å foreslå å innlemme båtruter til øysamfunn uten omkjøringsvei i gratis ferje-ordningen.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet
MotstandArbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Venstre
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 2 og 4 på vegne av FrP. Åpne kilde
- Forslag nr. 5 fra Høyre
Foreslått avHøyre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sammen med kommunal sektor utrede hvordan en overgangsordning på fem år for inntektsutjevning ved nytt inntektssystem, også for eierinntekter, skal innføres.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteHøyre, Venstre
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 5 - 9 på vegne av H. Åpne kilde
- Forslag nr. 6 fra Høyre
Foreslått avHøyre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen utrede en endring av inntektssystemet der kommuner som ligger over 140 pst. av landsgjennomsnittet i inntekter per innbygger, innberegnet de samme inntektene som regjeringen har lagt til grunn for det utvidede inntektsbegrepet for distriktstilskudd Sør-Norge, ikke skal kompenseres gjennom inntektsutjevningen.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteHøyre, Venstre
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 5 - 9 på vegne av H. Åpne kilde
- Forslag nr. 7 fra Høyre
Foreslått avHøyre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen utrede en modell for hovedstadstilskudd, herunder hvordan det kan innføres og innrettes.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteHøyre, Venstre
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 5 - 9 på vegne av H. Åpne kilde
- Forslag nr. 8 fra Høyre
Foreslått avHøyre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen i samarbeid med kommunesektoren utrede et regionalpolitisk tilskudd til kommuner med store levekårsutfordringer, herunder hvordan tilskuddet kan innrettes og innføres.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteHøyre, Venstre
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 5 - 9 på vegne av H. Åpne kilde
- Forslag nr. 9 fra Høyre
Foreslått avHøyre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen i samarbeid med kommunesektoren utrede tilskudd og ordninger som kan endres eller innføres for å løse levekårsutfordringene i kommunene på en bedre måte.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteHøyre, Venstre
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 5 - 9 på vegne av H. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 104909 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 104909 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 104909
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.