Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 104905 KI-genererte forklaringer
Utdannings- og forskningskomiteen

Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen)

Foreslått av regjeringen

Rammeområde 16 Stor bokstav A samtlige romertall: Vedtatt 53 for · 49 mot

Hva ble foreslått

Fastsette bevilgningsrammer for utdannings- og forskningssektoren for 2026, inkludert endringer i tilskuddsordninger og overføringer til kommuner og fylkeskommuner.

Hva skjedde
Vedtatt – 53 for, 49 mot

Vedtatt. Komiteens tilråding for rammeområde 16 ble vedtatt, mens opposisjonens alternative budsjettforslag ble nedstemt.

Rammeområde 16 Stor bokstav A samtlige romertall: 53 for, 49 mot og 67 ikke til stede

Slik stemte partiene
  • R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
  • Ap 33 for · 0 mot · 20 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
  • KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
  • H 0 for · 14 mot · 10 fraværende
  • FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Hva betyr det

De økonomiske rammene for utdanning og forskning i 2026 er fastsatt. Kommunene får endrede rammebetingelser for sine tjenester, og sektoren må forholde seg til de vedtatte bevilgningene.

Voteringen

Rammeområde 16 Stor bokstav A samtlige romertall Vedtatt
53 for
49 mot

Faktisk voteringsresultat: 53 for, 49 mot og 67 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.

Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.
Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Stor bokstav B I, II, IV, V og VI 47 for - 53 mot i salen · trykk for å se forslaget

Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av konsekvensene av at lærlingtilskuddet ikke har blitt prisjustert over flere år, herunder hvilken betydning dette har for tilgangen på læreplasser, og komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett 2026.

Stemmer i salen: 47 for, 53 mot og 69 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 74 for · 95 mot.

Se voteringen hos Stortinget

Hva mente partiene?

Konflikten sto mellom regjeringens budsjettforlik med Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, R og Miljøpartiet De Grønne på den ene siden, og mindretallets alternative budsjettforslag...

Ap
Støtter budsjettforliket og regjeringens forslag, med vekt på universelle velferdsordninger.

Partiet viser til budsjettforliket med SV, Senterpartiet, Rødt og MDG. De vektlegger universelle velferdsordninger og mener at flytting av øremerkede midler til rammetilskudd gir kommunene nødvendig tillit og handlingsrom til å levere tjenester tilpasset lokale forhold. De fremhever også satsingen på barnehagepriser som et viktig tiltak for barnefamilier og likestilling.

SV
Støtter budsjettforliket og foreslår økte bevilgninger til utdanning og barnehage.

Partiet viser til sitt alternative budsjett med en økning på 6 mrd. kroner til utdanningsformål. De prioriterer økt bemanning i barnehagene, styrking av bemanningsnormen, samt økte frie midler til kommuner og fylkeskommuner for å sikre like muligheter i skole og barnehage.

Sp
Støtter budsjettforliket og regjeringens forslag.

Partiet er en del av budsjettforliket og slutter seg til enigheten om å flytte øremerkede midler inn i rammetilskuddet til kommunene for å redusere styringstrykket og gi kommunene tillit til å løse sine oppgaver lokalt.

R
Støtter budsjettforliket og regjeringens forslag.

Partiet er en del av budsjettforliket og slutter seg til enigheten om å flytte øremerkede midler inn i rammetilskuddet til kommunene for å redusere styringstrykket og gi kommunene tillit til å løse sine oppgaver lokalt.

H
Kritisk til regjeringens forslag; foreslår styrket kommuneøkonomi og fokus på yrkesfag.

Partiet viser til sitt alternative budsjett med en kraftig styrking av kommuneøkonomien (4 mrd. kroner i økte frie inntekter) for å motvirke kutt i skole og barnehage. De vektlegger også behovet for å styrke yrkesfagene gjennom tettere samarbeid mellom skole og næringsliv, samt fleksible utdanningstilbud.

FrP
Kritisk til regjeringens forslag; etterlyser mer valgfrihet og fokus på kjerneoppgaver.

Partiet mener skole og barnehage må prioriteres som kjerneoppgaver. De etterlyser full likebehandling av offentlige og private aktører, økt valgfrihet, nivådeling i klasserommet, og tiltak mot vold og uro i skolen for å sikre ro og orden.

KrF
Kritisk til budsjettforliket, spesielt avviklingen av tilskudd til veiledning av nye lærere.

Partiet reagerer på at budsjettforliket ble lagt frem for sent til forsvarlig behandling. De er sterkt kritiske til fjerningen av tilskuddet til veiledning av nyutdannede lærere, som de mener er avgjørende for å beholde lærere i yrket.

V
Kritisk til budsjettforliket, spesielt avviklingen av tilskudd til veiledning av nye lærere.

Partiet reagerer på at budsjettforliket ble lagt frem for sent til forsvarlig behandling. De er kritiske til fjerningen av tilskuddet til veiledning av nyutdannede lærere, da de mener dette svekker vilkårene for lærere og dermed læringen i skolen.

Åpne kilde for votering

Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2026 for utdannings- og forskningssektoren. Vedtaket innebærer en videreføring av regjeringens budsjettforslag, inkludert et budsjettforlik mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Opposisjonen fremmet flere alternative forslag, men disse ble nedstemt.

Statsbudsjettet er statens plan for inntekter og utgifter i det kommende året. I denne saken har Stortinget behandlet rammeområde 16, som omfatter bevilgninger til utdanning og forskning. Dette inkluderer alt fra barnehager og grunnskoler til universiteter, høyskoler og forskningsrådet. Regjeringen la frem sitt forslag i oktober 2025, og etter forhandlinger inngikk Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne et budsjettforlik. Dette forliket innebærer blant annet endringer i hvordan midler fordeles til kommunene for å redusere styringstrykket. Opposisjonspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmet egne alternative budsjettforslag, men disse fikk ikke flertall. Vedtaket betyr at regjeringens budsjettrammer for utdanning og forskning nå er gjeldende for 2026.

Hva er dette?

Statsbudsjettet er den årlige planen for statens inntekter og utgifter. Rammeområde 16 er den delen av budsjettet som fordeles til utdannings- og forskningskomiteen, og dekker sektorer som barnehager, grunnskole, videregående opplæring, høyere utdanning og forskning.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet for å sikre finansiering av utdannings- og forskningssektoren i 2026, med mål om å styrke velferdstjenester og gi kommunene bedre forutsetninger for å løse sine oppgaver.

Hovedkonflikt

Konflikten sto mellom regjeringens budsjettforlik med Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, R og Miljøpartiet De Grønne på den ene siden, og mindretallets alternative budsjettforslag på den andre. Uenigheten dreide seg særlig om prioriteringer i skolepolitikken, herunder avvikling av tilskudd til veiledning av nyutdannede lærere.

Hva betyr det?

Vedtaket betyr at de økonomiske rammene for utdanning og forskning i 2026 er fastsatt. Kommunene får endrede rammebetingelser for sine tjenester, og sektoren må forholde seg til de vedtatte bevilgningene.

Slik har saken utviklet seg

Budsjettforliket mellom regjeringspartiene og deres støttepartier førte til endringer i bevilgninger sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag, spesielt knyttet til flytting av midler til rammetilskudd.

  1. 2025-10-15 · Forslag Regjeringen la frem forslag til statsbudsjett for 2026.
  2. 2025-12-03 · Budsjettforlik Arbeiderpartiet inngikk budsjettforlik med Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, R og Miljøpartiet De Grønne.
  3. 2025-12-18 · Vedtak Stortinget vedtok rammeområde 16 i statsbudsjettet.

Regjeringen valgte å flytte øremerkede midler til rammetilskudd for å gi kommunene mer frihet, noe opposisjonen kritiserte for å kunne svekke spesifikke tiltak.

Verdt å følge med på: Hvordan endringene i tilskuddsordninger og rammetilskudd påvirker tjenestetilbudet i kommunene gjennom 2026.

Det viktigste i saken

  1. Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2026 for utdannings- og forskningssektoren.
  2. Et budsjettforlik mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ligger til grunn for vedtaket.
  3. Regjeringen flytter øremerkede midler til rammetilskudd for å gi kommunene mer frihet.
  4. Opposisjonen (H, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, V) stemte mot budsjettet og fremmet egne alternative forslag.

Mulige konsekvenser

  1. Kommunene får endrede rammebetingelser for sine utdanningstjenester.
  2. Avvikling av enkelte tilskuddsordninger kan påvirke spesifikke tiltak i skolen.
  3. Budsjettforliket binder partene i det videre arbeidet med statsbudsjettet for 2026.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre

    Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre, Venstre

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen foreta en evaluering av om rentekompensasjonsordningen for utstyr og læringsarenaer for 1.–10. trinn har ønsket effekt, sett i lys av kommunenes økonomiske situasjon og manglende mulighet til å ta opp nye lån.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre

    Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre, Venstre

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen, innen første kvartal 2026, redegjøre for hvilken styringsinformasjon som skal være tilgjengelig fra kartleggingen av elevenes og skolenes resultater når regjeringen avvikler nasjonale prøver.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre

    Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre, Venstre

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen konkretisere hvordan Norge skal øke kommersialiseringen fra offentlig finansiert forskning, herunder ordninger i Forskningsrådet, tilgang på tidligfasekapital, inkubasjonsprogrammet, Norsk katapult og klyngeprogrammet.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre

    Foreslått avFremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen ta nødvendige grep for å sørge for at midler som tildeles til flere bøker i skolebibliotekene over kap. 226 post 62 i statsbudsjettet, faktisk fører til flere bøker i skolebibliotekene.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 5 fra Venstre

    Foreslått avVenstre

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen legge til rette for kunnskapsarbeid og -formidling om terrorangrepet 25. juni 2022, knyttet opp mot relevante læreplanmål på ungdomstrinnet og i videregående skole, i samarbeid med Støttegruppa 25. juni.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 6 fra Venstre

    Foreslått avVenstre

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen utrede hvordan barnehager kan få bedre tilgang til litteratur og lesestimulering, inkludert om etablering av barnehagebibliotekløsninger kan være hensiktsmessig.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 7 fra Venstre

    Foreslått avVenstre

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen igangsette en kvalitetsreform for voksenopplæringsskoler og -sentre, med mål om å heve kvaliteten i språkopplæringen og forberedende opplæring for voksne.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 8 fra Venstre

    Foreslått avVenstre

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sørge for bredest mulig konkurranse blant aktører i universitets- og høyskolesektoren når studieplasser og forskningssatsinger skal tildeles.

    Stortingets forslag og votering
Slik ble hvert forslag stemt over

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Fremmet

    Fremmet

    Stortinget sak 104905
  2. Referert

    Referert

    Referert
  3. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 104905
  4. Høringsfrist

    Høringsfrist

    Høringsfrist
  5. Høring

    Høring

    Høring
  6. Høring

    Høring

    Høring
  7. Høringsfrist

    Høringsfrist

    Høringsfrist
  8. Høring

    Høring

    Høring
  9. Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt
  10. Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget
  11. Votering

    Votering

    Stortinget sak 104905