Hva ble foreslått
Statsbudsjettet 2026 for utdannings- og forskningssektoren, med endringer i tilskuddsordninger for å flytte midler til rammetilskudd til kommunene.
Utdannings- og forskningskomiteen
Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til utdannings- og forskningskomiteen)
Foreslått av regjeringen
Rammeområde 16 Stor bokstav A samtlige romertall: Vedtatt 53 for · 49 mot
Hva skjedde
Vedtatt - 53 for, 49 mot Vedtatt. Flere alternative forslag fra opposisjonen, blant annet om skolebibliotek og nasjonale prøver, ble ikke vedtatt.
Rammeområde 16 Stor bokstav A samtlige romertall: 53 for, 49 mot og 67 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 33 for · 0 mot · 20 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
- H 0 for · 14 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Hva betyr det
Kommunene får mer frie midler, men mister enkelte øremerkede tilskudd, noe som gir lokalpolitikere større ansvar for prioriteringer i skoler og barnehager.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 53 for, 49 mot og 67 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 53 for, 49 mot og 67 ikke til stede.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Stor bokstav B I, II, IV, V og VI 47 for - 53 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av konsekvensene av at lærlingtilskuddet ikke har blitt prisjustert over flere år, herunder hvilken betydning dette har for tilgangen på læreplasser, og komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett 2026.
Stemmer i salen: 47 for, 53 mot og 69 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 74 for · 95 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto mellom regjeringspartiene og deres forlikspartnere på den ene siden, og opposisjonen på den andre.
Støtter budsjettforliket og regjeringens forslag, med vekt på universelle velferdsordninger.
Partiet viser til budsjettforliket med SV, Senterpartiet, Rødt og MDG. De vektlegger universelle velferdsordninger og mener at flytting av øremerkede midler til rammetilskudd gir kommunene nødvendig tillit og handlingsrom til å levere tjenester tilpasset lokale forhold. De fremhever også satsingen på barnehagepriser som et viktig tiltak for barnefamilier og likestilling.
Kritisk til regjeringens forslag; etterlyser mer valgfrihet og fokus på kjerneoppgaver.
Partiet mener skole og barnehage må prioriteres som kjerneoppgaver. De etterlyser full likebehandling av offentlige og private aktører, økt valgfrihet, nivådeling i klasserommet, og tiltak mot vold og uro i skolen for å sikre ro og orden.
Kritisk til regjeringens forslag; foreslår styrket kommuneøkonomi og fokus på yrkesfag.
Partiet viser til sitt alternative budsjett med en kraftig styrking av kommuneøkonomien (4 mrd. kroner i økte frie inntekter) for å motvirke kutt i skole og barnehage. De vektlegger også behovet for å styrke yrkesfagene gjennom tettere samarbeid mellom skole og næringsliv, samt fleksible utdanningstilbud.
Støtter budsjettforliket og regjeringens forslag.
Partiet er en del av budsjettforliket og slutter seg til enigheten om å flytte øremerkede midler inn i rammetilskuddet til kommunene for å redusere styringstrykket og gi kommunene tillit til å løse sine oppgaver lokalt.
Støtter budsjettforliket og foreslår økte bevilgninger til utdanning og barnehage.
Partiet viser til sitt alternative budsjett med en økning på 6 mrd. kroner til utdanningsformål. De prioriterer økt bemanning i barnehagene, styrking av bemanningsnormen, samt økte frie midler til kommuner og fylkeskommuner for å sikre like muligheter i skole og barnehage.
Støtter budsjettforliket og regjeringens forslag.
Partiet er en del av budsjettforliket og slutter seg til enigheten om å flytte øremerkede midler inn i rammetilskuddet til kommunene for å redusere styringstrykket og gi kommunene tillit til å løse sine oppgaver lokalt.
Kritisk til budsjettforliket, spesielt avviklingen av tilskudd til veiledning av nye lærere.
Partiet reagerer på at budsjettforliket ble lagt frem for sent til forsvarlig behandling. De er sterkt kritiske til fjerningen av tilskuddet til veiledning av nyutdannede lærere, som de mener er avgjørende for å beholde lærere i yrket.
Kritisk til budsjettforliket, spesielt avviklingen av tilskudd til veiledning av nye lærere.
Partiet reagerer på at budsjettforliket ble lagt frem for sent til forsvarlig behandling. De er kritiske til fjerningen av tilskuddet til veiledning av nyutdannede lærere, da de mener dette svekker vilkårene for lærere og dermed læringen i skolen.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2026 for utdannings- og forskningssektoren. Vedtaket innebærer en videreføring av regjeringens rammer, preget av et budsjettforlik mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Flere forslag om endringer i tilskuddsordninger og skolepolitikk ble nedstemt.
Stortinget har behandlet og vedtatt statsbudsjettet for 2026 for utdannings- og forskningssektoren (rammeområde 16). Dette budsjettet fastsetter de økonomiske rammene for Kunnskapsdepartementets ansvarsområder, inkludert barnehager, grunnskoler, videregående opplæring, universiteter, høyskoler og forskning. Vedtaket bygger på et budsjettforlik mellom regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet, sammen med Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forliket innebærer blant annet endringer i hvordan midler tildeles kommunene, med en dreining mot mer rammetilskudd for å gi kommunene større lokal handlefrihet. Opposisjonspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti fremmet flere alternative forslag, blant annet knyttet til skolebibliotek, veiledning for nyutdannede lærere og evaluering av nasjonale prøver, men disse ble nedstemt i voteringen.
Hva er dette?
Statsbudsjettet er den årlige planen for statens inntekter og utgifter. Rammeområde 16 omfatter bevilgninger til utdanning og forskning, som finansierer alt fra barnehager og skoler til universiteter og forskningsinstitusjoner.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen la frem budsjettet for å sikre finansiering av utdannings- og forskningssektoren for 2026, med et mål om å styrke velferdstjenester og gi kommunene mer fleksibilitet gjennom endrede tilskuddsordninger.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom regjeringspartiene og deres forlikspartnere på den ene siden, og opposisjonen på den andre. Uenigheten dreide seg særlig om budsjettforlikets innretning, avvikling av enkelte øremerkede tilskudd, og prioriteringer i skolen.
Hva betyr det?
Vedtaket betyr at de økonomiske rammene for utdanningssektoren i 2026 er fastlagt. Kommunene får mer frie midler, men mister samtidig enkelte øremerkede tilskudd, noe som gir lokalpolitikere større ansvar for prioriteringer i skoler og barnehager.
Slik har saken utviklet seg
Budsjettrammen for 2026 ble vedtatt i tråd med forliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Flere forslag om endringer i tilskudd ble nedstemt.
- 2025-10-15 · Forslag Regjeringen la frem forslag til statsbudsjett for 2026.
- 2025-12-03 · Budsjettforlik Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne inngikk budsjettforlik.
- 2025-12-18 · Vedtak Stortinget vedtok budsjettet for rammeområde 16.
Forlikspartnerne valgte å flytte øremerkede midler til rammetilskudd for å gi kommunene mer tillit, noe opposisjonen kritiserte for å kunne svekke spesifikke tiltak.
Verdt å følge med på: Hvordan kommunene forvalter de økte frie midlene og om endringene i tilskuddsordninger får konsekvenser for tjenestetilbudet i skoler og barnehager.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2026 for utdannings- og forskningssektoren.
- Budsjettet bygger på et forlik mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.
- Forliket innebærer en dreining mot mer rammetilskudd til kommunene for å redusere styringstrykket.
- Opposisjonspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti stemte mot forliket og fremmet egne alternative forslag.
Mulige konsekvenser
- Kommunene får større lokal handlefrihet gjennom økte frie midler, men mister enkelte øremerkede tilskudd.
- Avviklingen av enkelte tilskuddsordninger, som veiledning for nyutdannede lærere, kan få konsekvenser for lærernes arbeidsvilkår.
- Budsjettforliket legger rammene for tjenestetilbudet i skoler og barnehager i 2026.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre, Venstre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen foreta en evaluering av om rentekompensasjonsordningen for utstyr og læringsarenaer for 1.–10. trinn har ønsket effekt, sett i lys av kommunenes økonomiske situasjon og manglende mulighet til å ta opp nye lån.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet, Høyre, Venstre
MotstandArbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 1 - 3 på vegne av FrP, H og V. Åpne kilde
- Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre, Venstre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen, innen første kvartal 2026, redegjøre for hvilken styringsinformasjon som skal være tilgjengelig fra kartleggingen av elevenes og skolenes resultater når regjeringen avvikler nasjonale prøver.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet, Høyre, Venstre
MotstandArbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 1 - 3 på vegne av FrP, H og V. Åpne kilde
- Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre, Venstre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen konkretisere hvordan Norge skal øke kommersialiseringen fra offentlig finansiert forskning, herunder ordninger i Forskningsrådet, tilgang på tidligfasekapital, inkubasjonsprogrammet, Norsk katapult og klyngeprogrammet.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 1 - 3 på vegne av FrP, H og V. Åpne kilde
- Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
Foreslått avFremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
Hva forslaget ville gjøreSikre at midler til skolebibliotek faktisk fører til flere bøker.
BegrunnelseØnske om bedre oppfølging av bevilgninger.
Forskjell fra hovedforslagetAlternativt forslag
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet (splittet: 1 for, 4 mot), Venstre
MotstandArbeiderpartiet, Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet (splittet: 1 for, 4 mot), Sosialistisk Venstreparti
Votering 26625- Forslag nr. 4 på vegne av FrP, KrF og V. Åpne kilde
- Forslag nr. 5 fra Venstre
Foreslått avVenstre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen legge til rette for kunnskapsarbeid og -formidling om terrorangrepet 25. juni 2022, knyttet opp mot relevante læreplanmål på ungdomstrinnet og i videregående skole, i samarbeid med Støttegruppa 25. juni.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteVenstre
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 5 - 8 på vegne av V. Åpne kilde
- Forslag nr. 6 fra Venstre
Foreslått avVenstre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen utrede hvordan barnehager kan få bedre tilgang til litteratur og lesestimulering, inkludert om etablering av barnehagebibliotekløsninger kan være hensiktsmessig.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteVenstre
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 5 - 8 på vegne av V. Åpne kilde
- Forslag nr. 7 fra Venstre
Foreslått avVenstre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen igangsette en kvalitetsreform for voksenopplæringsskoler og -sentre, med mål om å heve kvaliteten i språkopplæringen og forberedende opplæring for voksne.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteVenstre
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 5 - 8 på vegne av V. Åpne kilde
- Forslag nr. 8 fra Venstre
Foreslått avVenstre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sørge for bredest mulig konkurranse blant aktører i universitets- og høyskolesektoren når studieplasser og forskningssatsinger skal tildeles.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteVenstre
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 5 - 8 på vegne av V. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 104905 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 104905 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Høring
Høring
Høring - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 104905
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.