Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 104901 KI-genererte forklaringer
Næringskomiteen

Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til næringskomiteen)

Foreslått av regjeringen
Tema
EnergiSysselsettingFiskerierNæringsliv

Stor bokstav A, B og C: Vedtatt 52 for · 49 mot

Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Fastsette bevilgninger og fullmakter for rammeområdene 9, 10 og 11 (Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet) i statsbudsjettet for 2026.

Hva skjedde
Vedtatt – 52 for, 49 mot

Komiteens tilråding om bevilgninger for rammeområdene 9, 10 og 11 ble vedtatt.

Stor bokstav A, B og C: 52 for, 49 mot og 68 ikke til stede

Slik stemte partiene
  • R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
  • Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
  • Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
  • V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
  • KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
  • H 0 for · 14 mot · 10 fraværende
  • FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Hva betyr det

De økonomiske rammene for næringsliv, fiskeri og landbruk er låst for 2026. Bedrifter og organisasjoner må forholde seg til de vedtatte bevilgningene.

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Voteringen

Stor bokstav A, B og C. Vedtatt
52 for
49 mot

Faktisk voteringsresultat: 52 for, 49 mot og 68 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.

Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.
Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP, H og KrF. 49 for - 52 mot i salen · trykk for å se forslaget

Stortinget ber regjeringen følge opp Stortingets enstemmige vedtak nr. 460 fra 13. februar 2025 om å kutte saksbehandlingstiden for arbeidstillatelser for høykompetent arbeidskraft fra tredjeland og rapportere om status og tidslinje for arbeidet senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2...

Stemmer i salen: 49 for, 52 mot og 68 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 81 for · 88 mot.

Se voteringen hos Stortinget

Hva mente partiene?

Regjeringspartiene og deres samarbeidspartnere sikret flertall for budsjettforliket.

Ap
Støtter regjeringens aktive næringspolitikk og budsjettforliket.

Partiet vektlegger en aktiv næringspolitikk for å skape arbeidsplasser, øke fastlandseksporten og kutte utslipp. De mener staten skal bruke hele verktøykassen, inkludert infrastruktur, partnerskap, kapital og offentlig innkjøpsmakt, for å styrke næringslivet.

FrP
Ønsker mindre statlig innblanding, lavere skatter og avgifter, og mer frihet til privat sektor.

Partiet mener at et fritt marked med mindre regulering og lavere skattetrykk er avgjørende for nyskaping og verdiskaping. De uttrykker bekymring for usikkerhet for næringslivet som følge av regjeringens skatteendringer og budsjettforlik.

H
Kritisk til regjeringens skattepolitikk og manglende satsing på konkurransekraft.

Partiet mener regjeringens skatteøkninger og uforutsigbare rammevilkår svekker investeringsviljen. De etterlyser prioritering av reduksjon i offentlige budsjetter fremfor økt skattetrykk for å styrke næringslivets konkurransekraft i en krevende sikkerhetspolitisk tid.

SV
Krever en grønnere industripolitikk og aktiv statlig styring.

Partiet understreker behovet for å styrke industriens ryggrad og sikre utslippsfri produksjon. De mener staten må være en aktiv tilrettelegger og utsteder av tålmodig kapital for å vri private investeringer i en mer bærekraftig retning.

Sp
Fremmer nasjonal kontroll over naturressurser og utvikling av lokalsamfunn.

Partiet vektlegger at næringspolitikken skal sikre lokalt eierskap, forutsigbare rammevilkår og tilgang til kapital for små og mellomstore bedrifter for å sikre bosetting og verdiskaping i hele landet.

R
Ønsker en mer aktiv statlig industripolitikk og kontroll over kraftressurser.

Partiet mener staten må ta en aktiv rolle som næringsaktør, blant annet gjennom statlige selskaper for mineralutvinning. De er kritiske til markedsbasert kraftpolitikk og ønsker tiltak for å sikre industrien tilgang på rimelig kraft.

KrF
Viser til eget alternativt budsjett.

Partiet har ikke utdypet sitt standpunkt i merknadene utover å henvise til sitt alternative statsbudsjett.

MDG
Støtter budsjettforliket som en del av flertallet.

Partiet er en del av flertallet som står bak budsjettforliket og avtalen inngått 3. desember 2025, som binder partene i det videre arbeidet med statsbudsjettet.

Åpne kilde for votering

Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2026 for Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Vedtaket bygger på et budsjettforlik mellom regjeringspartiene og deres samarbeidspartnere, som sikrer flertall for de foreslåtte bevilgningene og fullmaktene.

Statsbudsjettet er statens plan for inntekter og utgifter i det kommende året. Næringskomiteen har behandlet kapitlene i budsjettet som gjelder næringsliv, fiskeri, landbruk og miljø. Stortinget har nå vedtatt disse rammene, som legger føringer for statlige tilskudd, drift av direktorater og satsinger på blant annet eksport, sjømat og grønn omstilling. Vedtaket er basert på et budsjettforlik mellom regjeringspartiene og deres samarbeidspartnere, som innebærer enkelte endringer fra regjeringens opprinnelige forslag. Opposisjonspartiene Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmet alternative forslag, men disse fikk ikke flertall.

Hva er dette?

Statsbudsjettet er det viktigste politiske dokumentet i Norge, og beskriver hvordan staten skal bruke penger på ulike samfunnsområder. Rammeområdene som næringskomiteen behandler, omfatter alt fra tilskudd til næringsliv og forskning til forvaltning av naturressurser og statlig eierskap.

Hvorfor kom forslaget?

Budsjettet foreslås for å sikre drift av offentlige tjenester og for å gjennomføre politiske satsinger på områder som næringsutvikling, grønn omstilling og distriktspolitikk.

Hovedkonflikt

Konflikten står mellom regjeringspartiene og deres forlikspartnere på den ene siden, som ønsker å gjennomføre sitt budsjettforlik, og opposisjonen på den andre siden, som fremmet egne alternative budsjetter med fokus på lavere skatter og mindre statlig innblanding.

Hva betyr det?

Vedtaket betyr at de økonomiske rammene for næringsliv, fiskeri og landbruk er låst for 2026. Bedrifter og organisasjoner som mottar statlige tilskudd eller er underlagt de aktuelle departementene, må forholde seg til de vedtatte bevilgningene.

Slik har saken utviklet seg

Budsjettforliket mellom regjeringspartiene og deres samarbeidspartnere førte til endringer i rammeområdene sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag.

  1. 2025-10-15 · Forslag Regjeringen la frem Prop. 1 S (2025-2026).
  2. 2025-12-03 · Budsjettforlik Regjeringspartiene og samarbeidspartnere inngikk budsjettavtale.
  3. 2025-12-19 · Vedtak Stortinget vedtok budsjettet for rammeområdene 9, 10 og 11.

Budsjettforliket innebærer en avveining mellom ulike politiske prioriteringer for å sikre flertall, noe som begrenser muligheten for endringer uten tilslutning fra alle forlikspartnerne.

Verdt å følge med på: Hvordan de vedtatte bevilgningene og omorganiseringene i virkemiddelapparatet vil påvirke næringslivet og de enkelte regionene i 2026.

Det viktigste i saken

  1. Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2026 for rammeområdene 9, 10 og 11.
  2. Vedtaket er basert på et budsjettforlik mellom regjeringspartiene og deres samarbeidspartnere.
  3. Opposisjonen fremmet alternative forslag som ikke fikk flertall.
  4. Budsjettet inneholder bevilgninger til blant annet næringsutvikling, forskning og miljøtiltak.

Mulige konsekvenser

  1. De vedtatte rammene legger føringer for statlig pengebruk og prioriteringer i 2026.
  2. Omorganiseringer i virkemiddelapparatet kan få konsekvenser for bedrifter og regioner.
  3. Budsjettforliket binder partene i det videre arbeidet med statsbudsjettet.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti

    Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen følge opp Stortingets enstemmige vedtak nr. 460 fra 13. februar 2025 om å kutte saksbehandlingstiden for arbeidstillatelser for høykompetent arbeidskraft fra tredjeland og rapportere om status og tidslinje for arbeidet senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti

    Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026, hvor det redegjøres grundig for målsettingene for summen av de omorganiseringer og endrede finansieringsveier innenfor virkemiddelapparatet som er foreslått i statsbudsjettet, og hvilke konsekvenser det vil få for de enkelte regionene.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet

    Foreslått avFremskrittspartiet

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2027 med et forslag som legger til grunn en likebehandling av fiskere og øvrige sjøfolk, ved at fradraget for sjøfolk likestilles med fiskerne, og at fradraget reguleres hvert år i henhold til pris- og lønnsvekst.

    Stortingets forslag og votering
  • Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet

    Foreslått avFremskrittspartiet

    Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en ordning for å frita utdeling av gratis varer med kort holdbarhet for merverdiavgift.

    Stortingets forslag og votering
Slik ble hvert forslag stemt over
  • Forslag nr. 3 på vegne av FrP. 19. des. 2025 · Stortingets åpne voteringsdata viser 29 for, 72 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.
    Åpne kilde
  • Forslag nr. 4 på vegne av FrP. 19. des. 2025 · Stortingets åpne voteringsdata viser 30 for, 69 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.
    Åpne kilde

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Fremmet

    Fremmet

    Stortinget sak 104901
  2. Høringsfrist

    Høringsfrist

    Høringsfrist
  3. Referert

    Referert

    Referert
  4. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 104901
  5. Høring

    Høring

    Høring
  6. Høring

    Høring

    Høring
  7. Høringsfrist

    Høringsfrist

    Høringsfrist
  8. Høring

    Høring

    Høring
  9. Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt
  10. Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget

    Behandlet i Stortinget
  11. Votering

    Votering

    Stortinget sak 104901