Hva ble foreslått
Fastsette bevilgninger til justissektoren for 2026, inkludert politi, domstoler og kriminalomsorg, med endringer fra budsjettforliket for å sikre trygghet, beredskap og rettssikkerhet.
Justiskomiteen
Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til justiskomiteen)
Foreslått av regjeringen
Innstillingens tilråding, rammeområde 5 med romertall I - XVIII: Vedtatt 52 for · 48 mot
Hva skjedde
Vedtatt - 52 for, 48 mot Vedtatt. Stortinget vedtok komiteens tilråding for rammeområde 5 i tråd med budsjettforliket.
Innstillingens tilråding, rammeområde 5 med romertall I - XVIII: 52 for, 48 mot og 69 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 0 for · 3 mot · 4 fraværende
- V 0 for · 2 mot · 1 fraværende
- H 0 for · 14 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Hva betyr det
Justissektoren får vedtatte rammer for 2026. Dette innebærer blant annet opprettholdelse av 14 passkontor, hurtigspor for unge lovbrytere og økt etterforskningskapasitet i politiet.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 52 for, 48 mot og 69 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 52 for, 48 mot og 69 ikke til stede.
Kort svar: Stortinget voterte over innstillingens tilråding. Det betyr at for-siden støttet komiteens anbefaling, mens mot-siden stemte mot den anbefalingen.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til komiteens anbefaling.Mot: Mot betyr at partiet gikk imot komiteens anbefaling.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom regjeringens budsjettforslag (støttet av forlikspartiene) og de øvrige partienes alternative budsjetter.
Støtter regjeringens budsjettforslag med justeringer gjennom budsjettforliket.
Partiet understreker behovet for trygghet i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. De viser til budsjettforliket som innebærer styrking av politiet, inkludert økt etterforskningskapasitet, tiltak mot narkotika- og økonomisk kriminalitet, samt opprettholdelse av passkontorer. De støtter også kutt i byråkrati i Justis- og beredskapsdepartementet og politiet.
Ønsker en kraftigere styrking av politiet enn regjeringens forslag.
Partiet mener statens kjerneoppgave er å beskytte borgerne mot indre og ytre farer. De viser til sitt alternative budsjett der de foreslo 1,4 mrd. kroner mer til politiets grunnbemanning (tilsvarer 1 000 nye politifolk) og øremerkede midler til bekjempelse av ungdoms- og gjengkriminalitet for å møte et endret kriminalitetsbilde.
Ønsker en helhetlig satsing på hele straffesakskjeden.
Partiet mener kriminalitetsbekjempelse krever kapasitet i hele kjeden: politi, påtalemyndighet, domstoler og kriminalomsorg. De vil styrke politiet med flere påtalejurister, styrke domstolene gjennom digitalisering og dommerfullmektigordningen, samt prioritere flere fengselsbetjenter for å sikre rehabiliterende straffereaksjoner.
Støtter budsjettforliket, men har egne prioriteringer for lokal beredskap.
Partiet vektlegger lokal tilstedeværelse og beredskap. De er kritiske til nedleggelse av passkontorer og ønsker å flytte ressurser fra byråkrati til operative enheter lokalt. De støtter budsjettforliket som inkluderer styrking av politiets grunnbemanning og innsats mot ungdoms- og organisert kriminalitet.
Støtter budsjettforliket, med fokus på rettssikkerhet og sårbare grupper.
Partiet vektlegger rettssikkerhet, vern av menneskerettigheter og bekjempelse av diskriminering. De ønsker økte bevilgninger til rettshjelp, frivillig beredskap og mottak av kvoteflyktninger. De er skeptiske til at nyopprettede tingretter og passkontor kan legge beslag på ressurser som trengs til operativ politiinnsats.
Fokuserer på forebygging av ungdomskriminalitet og styrking av soningskapasitet.
Partiet vektlegger forebygging fra ung alder for å hindre rekruttering til kriminelle miljøer. De foreslår å doble antall soningsplasser for barn (17 nye plasser) og ønsker å fulletablere hurtigspor for unge lovbrytere i alle politidistrikt, ikke bare i Sør-Vest.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2026 for justissektoren. Vedtaket følger budsjettforliket mellom regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet, samt Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Budsjettet innebærer blant annet økte bevilgninger til politiets etterforskningskapasitet, hurtigspor for unge lovbrytere og styrking av Sivilforsvaret.
Statsbudsjettet for 2026 fastsetter rammene for statens utgifter og inntekter i justissektoren, som omfatter politiet, domstolene, kriminalomsorgen og beredskapsarbeid. Stortinget har vedtatt budsjettet basert på et forlik mellom regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet, samt Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Budsjettet innebærer flere endringer fra regjeringens opprinnelige forslag, blant annet økte bevilgninger til politiets etterforskningskapasitet, styrking av Sivilforsvaret med 250 flere tjenestepliktige, og midler til å opprettholde 14 passkontor som opprinnelig var foreslått nedlagt. Det er også satt av midler til hurtigspor for unge lovbrytere i politidistriktene Sør-Øst og Trøndelag. Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti stemte mot budsjettforslaget.
Hva er dette?
Statsbudsjettet er statens plan for inntekter og utgifter i det kommende året. Justiskomiteens del av budsjettet omfatter bevilgninger til politiet, domstolene, kriminalomsorgen, redningstjenesten og beredskapsorganer som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Hvorfor kom forslaget?
Budsjettet ble fremmet for å finansiere driften av justissektoren og møte utfordringer knyttet til kriminalitetsbekjempelse, beredskap og rettssikkerhet i en tid med endret trusselbilde.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom regjeringens budsjettforslag (støttet av forlikspartiene) og de øvrige partienes alternative budsjetter, der særlig Fremskrittspartiet og Høyre etterlyste en kraftigere satsing på politiets grunnbemanning og kapasitet.
Hva betyr det?
Vedtaket betyr at justissektoren får de vedtatte rammene for 2026. For innbyggerne betyr dette blant annet at 14 passkontor opprettholdes, og at det satses på hurtigspor for unge lovbrytere og økt etterforskningskapasitet i politiet.
Slik har saken utviklet seg
Budsjettet ble endret gjennom et forlik mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, som tilførte midler til blant annet politiets etterforskning, Sivilforsvaret og opprettholdelse av passkontor.
- 2025-10-15 · Forslag Regjeringen fremmet Prop. 1 S (2025-2026).
- 2025-11-05 · Høring Justiskomiteen avholdt åpen høring om budsjettforslaget.
- 2025-12-10 · Innstilling Justiskomiteen avga Innst. 6 S (2025-2026).
- 2025-12-17 · Vedtak Stortinget vedtok budsjettet for rammeområde 5.
Budsjettforliket innebar omprioriteringer der midler ble flyttet fra byråkrati til operative tiltak, samtidig som forlikspartiene bandt seg til en felles avtale.
Verdt å følge med på: Oppfølgingen av anmodningsvedtak og gjennomføringen av de vedtatte tiltakene i 2026.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt statsbudsjettet for 2026 for justissektoren.
- Budsjettet er basert på et forlik mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.
- Det er bevilget midler til økt etterforskningskapasitet i politiet og styrking av Sivilforsvaret.
- 14 passkontor som var foreslått nedlagt, skal opprettholdes.
Mulige konsekvenser
- Økt kapasitet i politiet til å etterforske kriminalitet.
- Styrket sivil beredskap gjennom flere tjenestepliktige i Sivilforsvaret.
- Opprettholdelse av lokale passkontor i distriktene.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Komiteens tilråding rammeområde 5, romertall I.
Foreslått avJustiskomiteen
Hva forslaget ville gjøreFastsette bevilgninger for justissektoren i 2026.
BegrunnelseBudsjettforlik mellom regjeringspartiene og støttepartier.
Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget som ble vedtatt.
UtfallKomiteens tilråding ble vedtatt.
StøtteArbeiderpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
MotstandFremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre
Voteringsprotokoll 2025-12-17- Innstillingens tilråding, rammeområde 5 med romertall I - XVIII. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 104899 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 104899 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 104899
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.