Hva ble foreslått
Regjeringen foreslo en ny inkassolov for å modernisere regelverket fra 1988, med strengere krav til profesjonalitet og god inkassoskikk. Flere mindretallsforslag om å styrke skyldnervernet ble fremmet.
Justiskomiteen
Lov om inkassovirksomhet og inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven)
Foreslått av regjeringen
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget 21. april 2026. Mindretallsforslagene om å styrke skyldnervernet ytterligere ble ikke vedtatt.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Vedtatt og sanksjonert – ikke trådt i kraft ennå.
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
Loven gir skyldnere mer oversiktlige prosesser og bedre informasjon, mens inkassobransjen møter strengere krav til profesjonalitet og rutiner, noe som kan føre til færre feil.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Hva mente partiene?
Konflikten sto primært mellom et flertall som ønsket en balansert modernisering av bransjen, og et mindretall (Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti) som mente loven burde legge...
Støtter lovforslaget.
Mener forslaget balanserer hensynet til effektive innkrevingsmekanismer og skyldnervern på en god måte, og representerer en nødvendig modernisering.
Støtter lovforslaget, men uttrykker bekymring for gjennomføring av NPL-direktivet.
Støtter moderniseringen, men er bekymret for at ansvarsdeling mellom departementer forsinker gjennomføringen av EUs NPL-direktiv, noe som kan svekke konkurranseevnen.
Støtter modernisering, men kritisk til særnorsk regulering av bevillingsstrukturen.
Bekymret for at krav om separering av fremmed- og oppkjøpsinkasso i ulike foretak svekker norske foretaks konkurranseevne mot EU/Norden og kan føre til utflytting.
Støtter lovforslaget, men advarer mot kapasitetsutfordringer i offentlig gjeldsrådgivning.
Mener loven er en nødvendig modernisering, men frykter at pålegg om å henvise til offentlig gjeldsrådgivning i alle varsler kan overbelaste tjenester som Nav.
Støtter modernisering, men etterlyser sterkere sosialt ansvar og forebygging.
Mener loven må legge mer vekt på forebygging av gjeldsproblemer, rettssikkerhet og lavere kostnadsbelastning for skyldnere, og er kritisk til gebyrdrevet virksomhet.
Ønsker strengere regulering og mer fokus på skyldnervern.
Mener utredningsgrunnlaget er for tynt, og foreslår forbud mot 'pay-back-modeller', krav om menneskelig kontroll ved automatisert inndriving og forebygging som formål i loven.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt en ny inkassolov som moderniserer regelverket fra 1988. Loven skal sikre en mer balansert inndrivingsprosess ved å stille strengere krav til inkassobransjens profesjonalitet, tydeliggjøre regler for god inkassoskikk og forbedre kommunikasjonen med skyldnere, samtidig som fordringshaveres behov for effektive innkrevingsmekanismer ivaretas.
Status: Vedtatt og sanksjonert – ikke trådt i kraft ennå.
Inkassoloven regulerer hvordan ubetalte regninger og pengekrav skal inndrives i Norge. Den gjeldende loven var fra 1988, og Stortinget har nå vedtatt en ny lov for å tilpasse regelverket til en hverdag preget av omfattende digitalisering, automatisering og nye finansielle strukturer. Den nye loven skal balansere to hovedhensyn: Fordringshaveres behov for å få oppgjør for legitime krav, og skyldneres behov for en rettssikker og hensynsfull behandling. Lovendringene innebærer blant annet tydeligere regler for hva som regnes som god inkassoskikk, krav om mer informative inkassovarsler, strengere kvalifikasjonskrav for de som jobber i bransjen, og hjemmel for å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på loven. Lovforslaget gjennomfører også regler fra EUs NPL-direktiv (Non-Performing Loans), som skal legge til rette for bedre samarbeid og konkurranse i Europa. Under behandlingen fremmet Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti forslag om å styrke skyldnervernet ytterligere, blant annet ved å lovfeste forebygging av gjeldsproblemer som et formål og stille krav om menneskelig kontroll ved rettslig inndriving, men disse forslagene fikk ikke flertall.
Hva er dette?
Inkassoloven er det sentrale regelverket som styrer hvordan inkassoselskaper og andre aktører kan kreve inn forfalte pengekrav. Loven setter rammene for hva som er tillatt praksis, hvilke gebyrer som kan kreves, og hvordan skyldnere skal behandles gjennom prosessen.
Hvorfor kom forslaget?
Lovforslaget ble fremmet fordi den gamle loven fra 1988 ikke lenger var tilpasset dagens digitale og automatiserte inkassobransje. Det var behov for å modernisere regelverket for å sikre bedre skyldnervern, økt profesjonalitet i bransjen og for å gjennomføre EUs NPL-direktiv.
Hovedkonflikt
Konflikten sto primært mellom et flertall som ønsket en balansert modernisering av bransjen, og et mindretall (Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti) som mente loven burde legge enda sterkere vekt på forebygging av gjeldsproblemer og rettssikkerhet for sårbare skyldnere.
Hva betyr det?
For skyldnere betyr loven forhåpentligvis mer oversiktlige prosesser og bedre informasjon. For inkassobransjen innebærer den strengere krav til profesjonalitet og rutiner, noe som kan føre til færre feil, men også økte administrative krav.
Slik har saken utviklet seg
Den nye loven ble vedtatt med endringer i bevillingsreglene for inkassoforetak, etter at Stortinget stemte over ulike forslag til organisering av fremmed- og oppkjøpsinkasso.
- 2025-10-07 · Lovforslag
- 2026-01-27 · Høring
- 2026-03-24 · Innstilling
- 2026-04-21 · Votering
Lovgiverne måtte balansere behovet for effektive innkrevingsmekanismer for næringslivet mot behovet for å beskytte skyldnere mot urimelig press og urettmessige krav.
Verdt å følge med på: Hvordan de nye reglene om god inkassoskikk og overtredelsesgebyr vil fungere i praksis, samt implementeringen av EUs NPL-direktiv.
Det viktigste i saken
- Ny inkassolov vedtatt for å erstatte loven fra 1988.
- Loven innfører strengere krav til inkassobransjens profesjonalitet og kvalifikasjoner.
- Det innføres tydeligere regler for god inkassoskikk og kommunikasjon med skyldnere.
- Loven gjennomfører EUs NPL-direktiv for å harmonisere regelverket i Europa.
Mulige konsekvenser
- Bedre rettssikkerhet og mer forutsigbarhet for skyldnere.
- Økte krav til administrative rutiner og kompetanse i inkassoselskaper.
- Potensielt færre konflikter gjennom mer informative varsler.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Arbeiderpartiet
Foreslått avArbeiderpartiet
Hva forslaget ville gjøreInkassoloven § 6 fjerde ledd skal lyde: Advokater som har stilt sikkerhet etter advokatloven § 5, kan i enkelttilfeller inndrive forfalte pengekrav på vegne av andre uten inkassobevilling dersom de har ytet eller yter rettslig bistand til fordringshaveren i tilknytning til det samme kravet.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreInkassoloven § 6 andre ledd skal lyde: Bevillingen skal avgrenses til å gjelde enten fremmedinkassovirksomhet eller oppkjøpsinkassovirksomhet. Hvis inkassoforetaket ikke har Norge som hjemstat, skal bevillingen avgrenses slik at den ikke gir foretaket rett til å inndrive krav som er omfattet av direktiv (EU) 2021/ 2167. § 47 syvende ledd gjelder tilsvarende. Finanstilsynet kan angi at bevilling til fremmedinkassovirksomhet ikke gir rett til å behandle klientmidler.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreInkassoloven § 18 andre ledd skal lyde: Kostnadene til utenrettslig inndriving kan ikke kreves erstattet dersom regelen om god inkassoskikk, jf. § 14, er brutt overfor skyldneren i saken, eller dersom inkassoforetaket har unnlatt å følge pålegg som Finanstilsynet har gitt av hensyn til skyldnerne. Dette gjelder likevel ikke dersom det er gjort feil som ikke kunne ha hatt noen konsekvenser av betydning for skyldneren, dersom det er gjort bagatellmessige feil eller ved feil som skyldes forhold på skyldnerens side.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreInkassoloven § 52 fjerde ledd skal lyde: Styremedlemmer, varamedlemmer til styret, daglig leder, daglig leders stedfortreder og eiere med betydelige eierandeler kan ilegges overtredelsesgebyr dersom de forsettlig eller grovt uaktsomt har begått overtredelser eller medvirket til å begå overtredelser som angitt i første og andre ledd.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 6 fra Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått avMiljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen fremme forslag om at forebygging av gjeldsproblemer tas inn som et uttrykkelig hensyn i inkassolovens formålsbestemmelse.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 7 fra Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått avMiljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at det stilles krav i inkassoloven om menneskelig kontroll av beslutninger om oversendelse til rettslig inndriving.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 8 fra Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått avMiljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen fremme forslag som forbyr «pay-back-modeller» hvor inkassoforetak yter økonomiske fordeler til fordringshavere for å få eller beholde inkassooppdrag.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 9 fra Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått avMiljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at inkassovarsler og betalingsoppfordringer skal inneholde informasjon om tilgjengelig offentlig og kommunal gjeldsrådgivning.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 10 fra Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått avMiljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer tydeligere lovfesting av innholdet i kravet til god inkassoskikk, herunder at brudd på bestemmelser fastsatt i eller i medhold av inkassoloven ved inndrivingen i seg selv skal anses som brudd på god inkassoskikk.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 11 fra Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått avMiljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen fremme forslag om regler som innebærer at kostnader ved utenrettslig inndriving i større grad fordeles mellom fordringshaver og skyldner.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 12 fra Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått avMiljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at inkassosatsen kun justeres etter nøye vurdering og ved konkret vedtak.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 13 fra Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Foreslått avMiljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen fremme forslag om en lovfestet plikt for fordringshaver til å forsøke å forhandle med skyldner før saken oversendes til rettslig inndriving.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 14 fra Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avMiljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen fremme forslag til endring i inkassoloven slik at det tydelig fremgår at brudd på bestemmelser fastsatt i eller med hjemmel i loven er i strid med god inkassoskikk.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 15 fra Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avMiljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at overtredelse av forbudet mot ordinær inndriving av omtvistede krav i inkassoloven sanksjoneres med overtredelsesgebyr.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 16 fra Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avMiljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen hindre ytterligere økninger i inkassosatsen.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 17 fra Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avMiljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen utrede en forhandlingsplikt som pålegger fordringshaver å forsøke minnelig løsning før inkassoprosess igangsettes.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 18 fra Jon Engen-Helgheim på vegne av Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet:
Hva forslaget ville gjøreInkassoloven § 22 første ledd skal lyde: Et inkassoforetaks utenrettslige inndrivning av flere krav med samme skyldner og fordringshaver skal skje samlet dersom kravene er på tilsvarende stadier i inndrivingsløpet og det ikke er fremsatt innsigelser mot kravene. Kravene kan inndrives hver for seg dersom en samlet inndriving vil føre til uforholdsmessige kostnader eller uforholdsmessig risiko for feil.
Stortingets forslag og votering
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 15 - 17 på vegne av MDG. 21. apr. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 15 for, 86 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 14 på vegne av MDG. 21. apr. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 17 for, 83 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 7, 11 og 13 på vegne av MDG og KrF. 21. apr. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 19 for, 82 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 6, 8 - 10 og 12 på vegne av MDG og KrF. 21. apr. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 21 for, 80 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 104763 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 104763 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 104763 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.