Hva ble foreslått
Regjeringen foreslo å gi kommuner hjemmel til å fastsette i arealplaner at boliger på angitte tomter skal organiseres som borettslag.
Kommunal- og forvaltningskomiteen
Endringer i plan- og bygningsloven (planbestemmelser om borettslag)
Foreslått av regjeringen
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Vedtatt 57 for · 44 mot
Hva skjedde
Vedtatt - 57 for, 44 mot Lovforslaget om planbestemmelser om borettslag ble vedtatt. Forslaget om å åpne for krav om ikke-kommersielle utleieboliger ble ikke vedtatt.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: 57 for, 44 mot og 68 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 0 for · 4 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 3 for · 11 mot · 10 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Hva betyr det
Kommuner kan nå styre eierform i nye boligprosjekter. Utbyggere må forholde seg til nye krav i planprosesser, mens boligkjøpere kan få flere borettslagsleiligheter i nye prosjekter.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 57 for, 44 mot og 68 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 57 for, 44 mot og 68 ikke til stede.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Hva mente partiene?
Konflikten sto mellom ønsket om å gi kommunene større lokalt handlingsrom for å styre boligutvikling.
Støtter lovforslaget.
Partiet mener det er viktig å gi kommunene handlingsrom til å fastsette krav om borettslag som organisasjonsform i arealplaner. De vektlegger at dette er et frivillig verktøy for kommunene, som kan bidra til mer stabile boforhold, økt eierskap og at boliger i større grad kjøpes av privatpersoner.
Motsetter seg lovforslaget.
Partiet mener forslaget er dårlig begrunnet og dårlig timet. De frykter at lovendringen kan redusere boligbyggingen i en krevende situasjon, og ønsker heller tiltak som får fortgang i boligbyggingen fremfor nye reguleringer som møtes med skepsis i næringen.
Motsetter seg lovforslaget.
Partiet viser til utredninger som er skeptiske til borettslag som virkemiddel for å forbedre etableringsmuligheter. De mener forslaget innebærer økt offentlig styring av privatrettslige forhold, kompliserer planprosesser for utbyggere, og at organisasjonsform bør være opp til private aktører og forbrukere.
Støtter lovforslaget, men ønsker mer omfattende tiltak.
Partiet støtter forslaget som et steg i riktig retning for sosial boligpolitikk. De mener likevel at loven burde inkludert muligheten for kommunale planbestemmelser om ideelle eller ikke-kommersielle utleieboliger, og har fremmet forslag om at regjeringen må komme tilbake med dette.
Støtter lovforslaget, men ønsker mer omfattende tiltak.
Partiet støtter forslaget fordi det gir kommunene verktøy for en mer sosial boligpolitikk og økt bostabilitet. De mener imidlertid loven burde gått lenger og også åpnet for planbestemmelser om ideelle eller ikke-kommersielle utleieboliger, og har fremmet forslag om dette.
Støtter lovforslaget.
Partiet mener det er viktig at kommunene har handlingsrom til å legge til rette for boligbehovet i egen kommune. De mener kommunene selv er best egnet til å vurdere om planbestemmelser om borettslag er et hensiktsmessig tiltak for å sikre stabile boforhold og mer boligbygging.
Støtter lovforslaget, men ønsker mer omfattende tiltak.
Partiet støtter forslaget for å sikre gode botilbud og utjevne sosiale forskjeller. De mener samtidig at loven burde åpnet for planbestemmelser om ideelle eller ikke-kommersielle utleieboliger, og har fremmet forslag om at regjeringen må utrede dette.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt endringer i plan- og bygningsloven som gir kommuner mulighet til å kreve at nye boliger i utvalgte områder organiseres som borettslag. Målet er å øke eierandelen, skape mer stabile bomiljøer og fremme sosial bærekraft. Et forslag om å også åpne for krav om ikke-kommersielle utleieboliger ble nedstemt.
Plan- og bygningsloven er hovedloven som regulerer hvordan areal skal brukes og hvordan bygg skal oppføres i Norge. Stortinget har nå vedtatt en endring i denne loven som gir kommunene et nytt verktøy i sin planlegging. Kommunene kan heretter bestemme i sine arealplaner at boliger på bestemte tomter skal organiseres som borettslag. Et borettslag er en organisasjonsform der beboerne eier en andel i laget som gir bruksrett til en spesifikk bolig, i motsetning til selveierboliger. Formålet med lovendringen er å styrke bostabiliteten og skape mer inkluderende nabolag, særlig i områder med mange utleieboliger. Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmet et forslag om å utvide lovendringen til også å gi kommunene mulighet til å stille krav om ideelle eller ikke-kommersielle utleieboliger. Dette forslaget ble ikke vedtatt av Stortinget.
Hva er dette?
Plan- og bygningsloven er det viktigste lovverket for hvordan norske kommuner planlegger utbygging og bruk av arealer. Loven setter rammene for hva kommunene kan kreve av utbyggere når nye boligområder skal utvikles.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen ønsket å gi kommunene bedre verktøy for å sikre en variert boligsammensetning og motvirke utfordringer knyttet til høy flyttehyppighet og manglende eierskap i enkelte nabolag.
Hovedkonflikt
Konflikten sto mellom ønsket om å gi kommunene større lokalt handlingsrom for å styre boligutvikling, og bekymringen for at økt regulering kan komplisere planprosesser og redusere boligbyggingen.
Hva betyr det?
Kommuner kan nå i større grad styre hvilken eierform nye boligprosjekter skal ha. For utbyggere betyr dette at de må forholde seg til nye krav i planprosesser, mens det for boligkjøpere kan bety flere borettslagsleiligheter i nye prosjekter.
Slik har saken utviklet seg
Loven er endret slik at kommuner nå kan kreve borettslagsorganisering i arealplaner. Et forslag om å inkludere krav om ikke-kommersielle utleieboliger ble nedstemt.
- 2025-08-29 · Lovforslag
- 2026-02-03 · Komitéinnstilling Kommunal- og forvaltningskomiteen avga Innst. 101 L (2025-2026).
- 2026-02-10 · Stortingsbehandling Stortinget vedtok lovendringen og avviste forslaget om ikke-kommersielle utleieboliger.
Avveiningen sto mellom kommunalt selvstyre og behovet for forutsigbare rammevilkår for private utbyggere.
Verdt å følge med på: Hvordan kommunene velger å benytte seg av den nye fullmakten i sine kommuneplaner.
Det viktigste i saken
- Kommuner kan nå kreve at nye boliger organiseres som borettslag i arealplaner.
- Formålet er å øke eierandelen og skape mer stabile bomiljøer.
- Forslaget om å også kunne kreve ikke-kommersielle utleieboliger ble nedstemt.
- Lovendringen er frivillig for kommunene å benytte.
Mulige konsekvenser
- Kommuner kan få et nytt verktøy for å styre boligutviklingen i sine områder.
- Utbyggere kan oppleve mer komplekse planprosesser i kommuner som tar i bruk den nye fullmakten.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreBer regjeringen fremme forslag om at kommuner kan gi planbestemmelser om ideelle eller ikke-kommersielle utleieboliger.
BegrunnelseØnske om å styrke ikke-kommersielle initiativer og utprøving av nye boligmodeller.
Forskjell fra hovedforslagetEt tilleggsforslag som gikk lenger enn hovedforslaget.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteRødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
Voteringsprotokoll 10.02.2026- Forslag nr. 1 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 104480 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 104480 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 104480 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.