Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 104002 KI-genererte forklaringer
Helse- og omsorgskomiteen

Endringer i helsepersonelloven og pasientjournalloven mv. (taushetsplikt og tilgjengeliggjøring av pasientopplysninger)

Foreslått av regjeringen
Hva ble foreslått

Endringer i helsepersonelloven og pasientjournalloven for å modernisere reglene om taushetsplikt og informasjonsdeling, slik at de bedre støtter digitalisering og pasientsikkerhet.

Hva skjedde
Enstemmig vedtatt

Lovforslaget ble enstemmig vedtatt av Stortinget.

Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt

Slik stemte partiene

Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.

Hva betyr det

Helsepersonell får tydeligere rammer for informasjonsdeling, pasienter får en eksplisitt rett til å reservere seg, og virksomheter må oppdatere rutiner for logging og tilgangskontroll.

Voteringen

Lovens overskrift og loven i sin helhet. Enstemmig vedtatt

Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.

Hva mente partiene?

Konflikten dreide seg om hvorvidt enkelte nye formuleringer, som forbudet mot å bruke opplysninger til 'private formål', ville virke mistenkeliggjørende overfor helsepersonell og hindre...

Ap
Støtter lovforslaget i sin helhet.

Partiet mener endringene forenkler og tydeliggjør regelverket for taushetsplikt og bruk av pasientopplysninger, samtidig som pasientenes personvern ivaretas. De understreker at forslaget om å forby bruk av opplysninger til «private formål» er en presisering av gjeldende rett, ikke en innstramming.

SV
Støtter lovforslaget i sin helhet.

Partiet mener endringene gir helsepersonell gode rammer for forsvarlig helsehjelp og faglig samarbeid, samtidig som pasientenes personvern ivaretas. De legger til grunn at endringene er lovtekniske presiseringer som ikke innfører nye materielle begrensninger.

FrP
Støtter hovedgrepene, men er kritiske til enkelte deler.

Partiet støtter digitalisering og bedre pasientsikkerhet, men er kritiske til formuleringen om «private formål», som de mener kan mistenkeliggjøre helsepersonell. De er også uenige i å fjerne unntaket for deling av opplysninger uten individualiserende kjennetegn, da de frykter dette vil hindre faglig sparring.

H
Støtter hovedgrepene, men er kritiske til enkelte deler.

Partiet støtter moderniseringen for bedre pasientsikkerhet, men er kritiske til formuleringen om «private formål» og fjerningen av unntaket for deling av opplysninger uten individualiserende kjennetegn. De mener sistnevnte kan skape usikkerhet og hindre kvalitetsforbedring.

Sp
Støtter hovedgrepene, men er kritiske til enkelte deler.

Partiet støtter hovedformålet med loven, men er kritiske til forslaget om «private formål» da de mener det kan hindre leger i å utføre sitt samfunnsoppdrag. De er også kritiske til å fjerne unntaket for deling av opplysninger uten individualiserende kjennetegn.

R
Støtter hovedgrepene, men er kritiske til enkelte deler.

Partiet støtter hovedgrepene for pasientsikkerhet, men er kritiske til formuleringen om «private formål» da de mener den kan virke mistenkeliggjørende. De er også kritiske til å fjerne unntaket for deling av opplysninger uten individualiserende kjennetegn.

KrF
Støtter hovedgrepene, men er kritiske til enkelte deler.

Partiet støtter hovedgrepene for pasientsikkerhet, men er kritiske til formuleringen om «private formål» og fjerningen av unntaket for deling av opplysninger uten individualiserende kjennetegn, da de frykter dette vil skape gråsoner og usikkerhet.

Åpne kilde for votering

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har vedtatt endringer i helsepersonelloven og pasientjournalloven for å modernisere reglene om taushetsplikt og informasjonsdeling. Formålet er å legge bedre til rette for digitalisering og pasientsikkerhet, samtidig som pasientenes personvern og kontroll over egne helseopplysninger skal ivaretas.

Stortinget har vedtatt endringer i helsepersonelloven og pasientjournalloven for å tilpasse regelverket til en digital hverdag. Helsepersonelloven regulerer helsepersonells taushetsplikt og hvordan de kan bruke og dele pasientopplysninger. Dagens regler ble ansett som fragmenterte og tilpasset en tid med papirjournaler. De nye endringene skal gjøre det enklere for helsepersonell å dele nødvendig informasjon for å gi forsvarlig helsehjelp, samtidig som pasientens rett til å motsette seg slik deling tydeliggjøres. Lovendringene innebærer blant annet en samling av taushetspliktsreglene, tydeligere krav til logging av oppslag i pasientjournaler, og presiseringer av når opplysninger kan deles for kvalitetsforbedring og undervisning. Det ble også vedtatt at informasjon om innringere til medisinsk nødmeldetjeneste skal være taushetsbelagt, med unntak for situasjoner der det er nødvendig for å redde liv. Selv om det var bred enighet om hovedretningen, var det debatt om enkelte formuleringer, spesielt knyttet til forbudet mot å bruke opplysninger til 'private formål', hvor enkelte partier fryktet at dette kunne skape unødig mistillit til helsepersonell.

Hva er dette?

Helsepersonelloven og pasientjournalloven er sentrale lover som regulerer hvordan helsepersonell skal håndtere taushetsbelagte pasientopplysninger. Lovene setter rammene for når og hvordan helseopplysninger kan deles mellom helsepersonell, virksomheter og nivåer i helsetjenesten, og skal balansere behovet for effektiv informasjonsdeling med pasientens krav på personvern.

Hvorfor kom forslaget?

Forslaget ble fremmet fordi dagens regelverk er utformet for en tid med papirjournaler og ikke i tilstrekkelig grad støtter moderne, digitale pasientforløp. Departementet mente at uklare regler førte til at helsepersonell enten delte for lite informasjon av frykt for å bryte taushetsplikten, eller delte mer enn nødvendig, og ønsket derfor å tydeliggjøre rammene for forsvarlig informasjonsdeling.

Hovedkonflikt

Konflikten dreide seg om hvorvidt enkelte nye formuleringer, som forbudet mot å bruke opplysninger til 'private formål', ville virke mistenkeliggjørende overfor helsepersonell og hindre dem i å utføre sitt samfunnsoppdrag. Det var også uenighet om fjerningen av et unntak for deling av opplysninger uten individualiserende kjennetegn.

Hva betyr det?

For helsepersonell betyr dette tydeligere rammer for når de kan dele informasjon, mens pasienter får en mer eksplisitt rett til å reservere seg mot deling av sine helseopplysninger. Virksomheter må oppdatere sine rutiner for logging og tilgangskontroll.

Slik har saken utviklet seg

Lovendringene ble vedtatt i tråd med komiteens tilråding, som innebar en samlet modernisering av taushetspliktsreglene.

  1. 2025-06-20 · Lovforslag
  2. 2025-11-20 · Høring
  3. 2026-01-06 · Vedtak

Lovendringene balanserer behovet for mer effektiv informasjonsdeling i en digital hverdag mot pasientens behov for personvern og kontroll over egne opplysninger.

Verdt å følge med på: Hvordan de nye reglene om logging og 'private formål' vil bli praktisert i helseforetakene.

Det viktigste i saken

  1. Stortinget har vedtatt endringer i helsepersonelloven og pasientjournalloven.
  2. Formålet er å modernisere reglene for taushetsplikt og informasjonsdeling.
  3. Pasientens rett til å reservere seg mot deling av helseopplysninger tydeliggjøres.
  4. Det innføres strengere krav til logging av tilgang til pasientopplysninger.

Mulige konsekvenser

  1. Helsepersonell får klarere rammer for informasjonsdeling i digitale systemer.
  2. Pasienter får bedre oversikt over hvem som har hatt tilgang til deres helseopplysninger.
  3. Virksomheter må oppdatere sine tekniske løsninger for logging og tilgangskontroll.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Komiteens tilråding

    Foreslått avHelse- og omsorgskomiteen

    Hva forslaget ville gjøreVedta endringer i helsepersonelloven og pasientjournalloven.

    BegrunnelseModernisering av regelverket for taushetsplikt og informasjonsdeling.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget som ble vedtatt.

    UtfallKomiteens tilråding ble vedtatt.

    StøtteAlle partier

    Innst. 71 L (2025-2026)

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Fremmet

    Fremmet

    Stortinget sak 104002
  2. Referert

    Referert

    Referert
  3. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 104002
  4. Høringsfrist

    Høringsfrist

    Høringsfrist
  5. Høring

    Høring

    Høring
  6. Høringsfrist

    Høringsfrist

    Høringsfrist
  7. Høring

    Høring

    Høring
  8. Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt

    Innstilling avgitt
  9. Første behandling

    Første behandling

    Første behandling
  10. Votering etter første behandling

    Votering etter første behandling

    Stortinget sak 104002
  11. Andre behandling

    Andre behandling

    Andre behandling
  12. Lovvedtak

    Lovvedtak

    Lovvedtak