Hva ble foreslått
Regjeringen foreslo en helhetlig tilnærming til FNs bærekraftsmål. Stortinget vedtok å gi kommunene større handlingsrom i areal- og naturforvaltning, samt forenkle offentlige anskaffelser.
Kommunal- og forvaltningskomiteen
Norges arbeid med bærekraftsmålene. Status, utfordringer og veien videre
Registrert som Melding
Romertall II: Vedtatt 71 for · 29 mot
Hva skjedde
Vedtatt - 71 for, 29 mot Komiteens tilråding om økt lokalt handlingsrom og forenkling av anskaffelser ble vedtatt. Alle øvrige forslag fra opposisjonspartiene ble forkastet.
Romertall II: 71 for, 29 mot og 69 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- H 13 for · 0 mot · 11 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Hva betyr det
Kommunene får større råderett over egne arealplaner. For næringslivet kan forenkling av anskaffelsesregler bety mindre byråkrati ved offentlige anbud.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 71 for, 29 mot og 69 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 71 for, 29 mot og 69 ikke til stede.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Romertall I. 83 for - 17 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen gi kommunene større handlingsrom i areal- og naturforvaltning, og fjerne unødige sentrale restriksjoner.
Stemmer i salen: 83 for, 17 mot og 69 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 140 for · 29 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten står mellom et flertall som ønsker mer lokal frihet i arealforvaltning og forenkling av anskaffelser.
Støtter regjeringens melding og vektlegger helhetlig politikkutforming.
Partiet mener meldingen gir et godt bilde av status og utfordringer. De understreker at bærekraftsmålene må integreres i ordinær politikkutforming, ikke behandles separat, og fremhever betydningen av sysselsetting, velferdsordninger og små økonomiske forskjeller for å nå målene.
Kritisk til manglende realisme og kostnadskontroll; krever forenkling.
Partiet mener meldingen mangler konkrete tiltak og kostnadsoverslag. De krever at bærekraftskrav i anskaffelser gjøres valgfrie, at kommunene får større frihet i arealpolitikken, og at petroleumsnæringen anerkjennes. De etterlyser årlig rapportering med målbare resultater.
Fokuserer på arbeidslinjen, utdanning og fattigdomsbekjempelse.
Partiet mener den viktigste bærekraftsinnsatsen er å få flere i arbeid for å bekjempe fattigdom. De foreslår inkluderingsreform, lavere skatt for lavinntektsgrupper, økt barnetrygd og bedre integrering. De understreker også betydningen av privat kapital i utviklingspolitikken.
Støtter meldingen, men etterlyser sterkere sosialpolitikk og bekjempelse av fattigdom.
Partiet mener det er store utfordringer knyttet til å nå målene. De krever tiltak som økt barnetrygd, tannhelsereform og nasjonal boligplan. De er kritiske til kutt i ytelser for flyktninger og advarer mot økt regelbyråkrati i offentlige anskaffelser.
Støtter meldingen, men krever sterkere tiltak mot fattigdom og for velferd.
Partiet anerkjenner meldingens grundighet, men er bekymret for fattigdomsutviklingen. De foreslår konkrete tiltak som økt barnetrygd, tannhelsereform, nasjonal boligplan og kontroll med matvarepriser. De advarer sterkt mot kutt i ytelser for flyktninger.
Ønsker lokalt handlingsrom og advarer mot sentrale restriksjoner.
Partiet vektlegger kommunenes rolle og lokaldemokratiet. De mener bærekraftsmålene ikke må brukes til å svekke olje- og gassindustrien, og krever at kommunene får større frihet i areal- og naturforvaltning uten unødige sentrale restriksjoner.
Støtter meldingen, men etterlyser sterkere sosiale tiltak.
Partiet deler vurderingen av at meldingen gir et godt grunnlag, men støtter forslag om nasjonal boligplan, tannhelsereform og tiltak for å kontrollere matvarepriser for å sikre sosial bærekraft.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har behandlet regjeringens melding om Norges arbeid med FNs bærekraftsmål. Vedtaket gir kommunene større handlingsrom i areal- og naturforvaltning ved å fjerne sentrale restriksjoner, samtidig som Stortinget ber regjeringen om å forenkle offentlige anskaffelser.
FNs bærekraftsmål er en global plan for å sikre sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft innen 2030. I denne saken har Stortinget vurdert hvordan Norge ligger an i arbeidet med disse målene. Regjeringen har identifisert 61 delmål med forbedringspotensial, særlig knyttet til forbruk, klima, naturmangfold og ernæring. Stortinget har nå vedtatt at kommunene skal få større frihet til å styre sin egen areal- og naturforvaltning, og at staten skal fjerne unødvendige restriksjoner på dette området. I tillegg ble det vedtatt at regjeringen skal forenkle byråkratiske krav i offentlige anskaffelser. Flere partier på venstresiden fremmet alternative forslag om blant annet en nasjonal boligplan, tannhelsereform og tiltak mot fattigdom, men disse ble ikke vedtatt.
Hva er dette?
FNs bærekraftsmål er 17 globale mål som skal fungere som en felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Stortingsmeldingen er regjeringens redegjørelse for hvordan Norge jobber med disse målene nasjonalt og internasjonalt.
Hvorfor kom forslaget?
Meldingen ble lagt frem for å gi Stortinget en oppdatert status på Norges måloppnåelse og for å identifisere områder hvor innsatsen må styrkes, som for eksempel ressursbruk, klima og naturmangfold.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom et flertall som ønsker mer lokal frihet i arealforvaltning og forenkling av anskaffelser, og en mindretallskonstellasjon som etterlyser mer konkrete nasjonale tiltak mot fattigdom, boligpriser og for en tannhelsereform.
Hva betyr det?
For kommunene betyr vedtaket at de får større råderett over egne arealplaner. For næringslivet kan forenkling av anskaffelsesregler bety mindre byråkrati ved offentlige anbud.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget har vedtatt to hovedpunkter (Romertall I og II) som gir kommunene mer arealpolitisk frihet og ber regjeringen forenkle anskaffelsesregler.
- 2025-06-20 · Melding lagt frem Regjeringen la frem Meld. St. 35 (2024-2025).
- 2026-02-10 · Komitéinnstilling Kommunal- og forvaltningskomiteen avga Innst. 109 S (2025-2026).
- 2026-03-03 · Votering Stortinget vedtok komiteens tilråding om arealforvaltning og anskaffelser.
Økt lokal frihet i arealforvaltning kan gi raskere lokal utvikling, men kan utfordre nasjonale mål for naturmangfold og klima.
Verdt å følge med på: Hvordan regjeringen følger opp forenklingen av anskaffelsesregler og hvordan kommunene benytter det nye handlingsrommet i arealpolitikken.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt å gi kommunene større handlingsrom i areal- og naturforvaltning.
- Regjeringen er bedt om å forenkle byråkratiske krav i offentlige anskaffelser.
- Flertallet understreker at bærekraftsmålene skal integreres i ordinær politikkutforming.
- Opposisjonen (Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne) fremmet forslag om sosiale reformer som ikke fikk flertall.
Mulige konsekvenser
- Kommuner kan få større frihet til å godkjenne utbyggingsprosjekter.
- Bedrifter kan oppleve enklere krav ved deltakelse i offentlige anbud.
- Debatten om balansen mellom lokal selvstyre og nasjonale miljømål vil fortsette.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen redusere byråkratiske krav i offentlige anskaffelser knyttet til bærekraft, og gjøre slike krav valgfrie basert på kost-nytte-vurderinger.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet
MotstandArbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 1 på vegne av FrP. Åpne kilde
- Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen øke satsingen på realfag og digitalisering gjennom konkrete budsjettposter og målrettede tiltak for kompetanseutvikling.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 2 på vegne av FrP. Åpne kilde
- Forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan kommunene kan få styrket sitt integreringsarbeid, inkludert tiltak for økt arbeidsdeltakelse og styrket språkopplæring.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteVenstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 3 - 6 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
- Forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen, i statsbudsjettet for 2027, legge frem forsterkede tiltak for å redusere ulikhet både i Norge og internasjonalt.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteVenstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 3 - 6 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
- Forslag nr. 5 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen komme raskt tilbake med en vurdering av anbefalingene fra ekspertgruppen for utredning av virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteVenstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 3 - 6 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
- Forslag nr. 6 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen vektlegge anbefalingene fra Nasjonalt folkepanel om bærekraftig forbruk og legge frem nye tiltak for å redusere unødvendig overforbruk og fremme deling, gjenbruk, resirkulering og lang levetid for produkter.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteVenstre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 3 - 6 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
- Forslag nr. 7 fra Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avMiljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen legge frem en handlingsplan for å redusere det materielle forbruket i Norge til et bærekraftig og rettferdig nivå.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteMiljøpartiet De Grønne (splittet: 4 for, 1 mot)
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne (splittet: 4 for, 1 mot), Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 7 på vegne av MDG. Åpne kilde
- Forslag nr. 8 fra Jonas Andersen Sayed på vegne av Kristelig Folkeparti
Foreslått avKristelig Folkeparti:
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen redusere byråkratiske og teknologispesifikke krav i offentlige anskaffelser og vurdere hvor det er hensiktsmessig å erstatte dem med funksjonskrav, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
MotstandArbeiderpartiet, Venstre, Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 8 på vegne av KrF. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 103995 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 103995 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 103995
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.