Hva ble foreslått
Regjeringen la frem en melding om Norges arbeid med FNs bærekraftsmål. Stortinget vedtok å gi kommunene større handlingsrom i areal- og naturforvaltning, samt øke satsingen på realfag og digitalisering.
Kommunal- og forvaltningskomiteen
Norges arbeid med bærekraftsmålene. Status, utfordringer og veien videre
Registrert som Melding
Romertall II: Vedtatt 71 for · 29 mot
Hva skjedde
Vedtatt – 71 for, 29 mot Vedtatt. Forslag om blant annet fattigdomsbekjempelse, boligpolitikk og offentlige anskaffelser ble fremmet av andre partier, men ble ikke vedtatt.
Romertall II: 71 for, 29 mot og 69 ikke til stede
Slik stemte partiene
- R 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- SV 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- MDG 5 for · 0 mot · 3 fraværende
- Ap 32 for · 0 mot · 21 fraværende
- Sp 5 for · 0 mot · 4 fraværende
- V 2 for · 0 mot · 1 fraværende
- KrF 4 for · 0 mot · 3 fraværende
- H 13 for · 0 mot · 11 fraværende
- FrP 0 for · 29 mot · 18 fraværende
Hva betyr det
Kommunene får mer frihet til å styre egen arealutvikling, noe som kan påvirke lokal naturforvaltning. Satsingen på realfag og digitalisering vil påvirke utdanningssektoren.
Voteringen
Faktisk voteringsresultat: 71 for, 29 mot og 69 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.
Beregnet mandatfordeling Dersom alle representantene fulgte flertallet i partiets registrerte stemmer. Hvert punkt er ett mandat.
For Mot Registrerte stemmer: 71 for, 29 mot og 69 ikke til stede.
Kort svar: saken ble vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.
Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Romertall I. 83 for - 17 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen gi kommunene større handlingsrom i areal- og naturforvaltning, og fjerne unødige sentrale restriksjoner.
Stemmer i salen: 83 for, 17 mot og 69 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 140 for · 29 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten dreier seg om balansen mellom sentrale føringer for bærekraft og lokalt selvstyre, samt uenighet om hvorvidt meldingen inneholder tilstrekkelig konkrete tiltak og...
Støtter regjeringens melding og vektlegger bærekraftsmålene som en ramme for politikkutforming.
Partiet mener meldingen gir et godt bilde av status og utfordringer. De understreker at bærekraftsmålene må integreres i ordinær politikkutforming, ikke behandles separat, og at konsekvenser for målene må synliggjøres i saksbehandling.
Støtter meldingen, men etterlyser sterkere tiltak mot fattigdom og for velferd.
Partiet mener det er store utfordringer knyttet til å nå målene. De er kritiske til kutt i ytelser for flyktninger og mener barnetrygden må styrkes og automatisk reguleres. De etterlyser også en nasjonal boligplan og tannhelsereform.
Ønsker mer lokalt handlingsrom og er skeptisk til sentrale restriksjoner.
Partiet vektlegger kommunenes rolle og mener bærekraftsmålene ikke må føre til overkjøring av lokaldemokratiet. De er kritiske til manglende kostnadsberegninger i meldingen og mener bærekraftsmålene ikke må brukes til å svekke olje- og gassindustrien.
Støtter meldingens analyse, men krever konkrete sosiale tiltak.
Partiet mener det er store utfordringer med å nå målene, spesielt knyttet til fattigdom. De krever styrking av minsteytelser, en nasjonal boligplan, kontroll med matvarepriser og en tannhelsereform. De advarer også mot økt byråkrati i anskaffelser.
Støtter meldingen, men etterlyser sterkere sosiale tiltak.
Partiet mener det er behov for en nasjonal boligplan, boligsosiale strakstiltak, kontroll med matvarebransjen og en tannhelsereform for å sikre sosial bærekraft.
Kritisk til manglende realisme og konkrete tiltak; krever mer fokus på verdiskaping.
Partiet mener meldingen mangler konkrete tiltak og kostnadsoverslag. De ønsker mindre byråkrati, valgfrie bærekraftskrav i anskaffelser, større kommunal frihet i arealpolitikken, og understreker viktigheten av norsk olje- og gassindustri.
Fokuserer på arbeidslinjen og fattigdomsbekjempelse som nøkkel til bærekraft.
Partiet mener den viktigste bærekraftsinnsatsen er å få flere i arbeid for å bekjempe fattigdom. De foreslår inkluderingsreform, lavere skatt for lavinntektsgrupper, økt barnetrygd og begrenset innvandring. De støtter også mobilisering av privat kapital i utviklingspolitikken.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har behandlet en stortingsmelding om Norges arbeid med FNs bærekraftsmål. Stortinget vedtok å gi kommunene større handlingsrom i areal- og naturforvaltning ved å fjerne unødvendige sentrale restriksjoner, samt å be regjeringen øke satsingen på realfag og digitalisering.
Stortinget har behandlet en stortingsmelding om Norges arbeid med FNs bærekraftsmål. Meldingen gir en oversikt over hvordan Norge ligger an til å nå målene innen 2030, og peker på områder med forbedringspotensial, som ressursbruk, klima, naturmangfold og fattigdomsbekjempelse. Under behandlingen ble det vedtatt at kommunene skal få større handlingsrom i areal- og naturforvaltning, og at regjeringen skal øke satsingen på realfag og digitalisering. Flere partier fremmet forslag om alternative tiltak, blant annet knyttet til fattigdomsbekjempelse, boligpolitikk og offentlige anskaffelser, men disse ble ikke vedtatt.
Hva er dette?
FNs bærekraftsmål er en global plan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Stortingsmeldingen er regjeringens redegjørelse for hvordan Norge jobber med disse målene nasjonalt og internasjonalt.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen la frem meldingen for å gi en helhetlig statusoppdatering og identifisere hvor Norge må sette inn mer innsats for å nå 2030-målene, spesielt innen områder som ressursbruk, klima og natur.
Hovedkonflikt
Konflikten dreier seg om balansen mellom sentrale føringer for bærekraft og lokalt selvstyre, samt uenighet om hvorvidt meldingen inneholder tilstrekkelig konkrete tiltak og kostnadsberegninger.
Hva betyr det?
Vedtaket betyr at kommunene kan få mer frihet til å styre egen arealutvikling, noe som kan påvirke lokal naturforvaltning. Satsingen på realfag og digitalisering vil kunne påvirke utdanningssektoren og kompetanseutvikling i årene som kommer.
Slik har saken utviklet seg
Stortinget vedtok to konkrete forslag som ikke lå i den opprinnelige meldingen: økt kommunalt handlingsrom i arealforvaltning og økt satsing på realfag og digitalisering.
- 2025-06-20 · Melding lagt frem Regjeringen la frem Meld. St. 35 (2024-2025).
- 2026-02-10 · Komitéinnstilling Kommunal- og forvaltningskomiteen avga Innst. 109 S (2025-2026).
- 2026-03-03 · Vedtak Stortinget debatterte og vedtok komiteens tilråding.
Det er en avveining mellom nasjonale miljømål og kommunenes ønske om lokal råderett over arealforvaltning.
Verdt å følge med på: Hvordan regjeringen følger opp vedtaket om å fjerne unødvendige sentrale restriksjoner i arealforvaltningen.
Det viktigste i saken
- Stortinget har behandlet en stortingsmelding om Norges arbeid med FNs bærekraftsmål.
- Det ble vedtatt å gi kommunene større handlingsrom i areal- og naturforvaltning.
- Stortinget ber regjeringen øke satsingen på realfag og digitalisering.
- Opposisjonspartier fremmet forslag om blant annet fattigdomstiltak og boligpolitikk, men disse ble ikke vedtatt.
Mulige konsekvenser
- Kommuner kan få mer frihet til å styre egen arealutvikling.
- Økt fokus på realfag og digitalisering i utdanningssektoren.
- Fortsatt debatt om hvordan Norge skal balansere nasjonale miljømål mot lokal råderett.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreRedusere byråkratiske krav i offentlige anskaffelser knyttet til bærekraft og gjøre dem valgfrie.
BegrunnelseØnske om å redusere byråkrati og kostnader for næringsliv og kommuner.
Forskjell fra hovedforslagetAlternativt forslag
Votering 26921 - Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen øke satsingen på realfag og digitalisering gjennom konkrete budsjettposter og målrettede tiltak for kompetanseutvikling.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan kommunene kan få styrket sitt integreringsarbeid, inkludert tiltak for økt arbeidsdeltakelse og styrket språkopplæring.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 4 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen, i statsbudsjettet for 2027, legge frem forsterkede tiltak for å redusere ulikhet både i Norge og internasjonalt.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 5 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen komme raskt tilbake med en vurdering av anbefalingene fra ekspertgruppen for utredning av virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 6 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen vektlegge anbefalingene fra Nasjonalt folkepanel om bærekraftig forbruk og legge frem nye tiltak for å redusere unødvendig overforbruk og fremme deling, gjenbruk, resirkulering og lang levetid for produkter.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 7 fra Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avMiljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen legge frem en handlingsplan for å redusere det materielle forbruket i Norge til et bærekraftig og rettferdig nivå.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 8 fra Jonas Andersen Sayed på vegne av Kristelig Folkeparti
Foreslått avKristelig Folkeparti:
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen redusere byråkratiske og teknologispesifikke krav i offentlige anskaffelser og vurdere hvor det er hensiktsmessig å erstatte dem med funksjonskrav, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Stortingets forslag og votering
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 8 på vegne av KrF. 3. mars 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 33 for, 68 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 7 på vegne av MDG. 3. mars 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 4 for, 97 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 3 - 6 på vegne av SV, R og MDG. 3. mars 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 17 for, 82 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 1 på vegne av FrP. 3. mars 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 28 for, 72 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 2 på vegne av FrP. 3. mars 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 30 for, 70 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 103995 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 103995 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 103995
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.