Hva ble foreslått
Stortinget behandlet årsrapportene for 2024 for å gi Stortinget innsyn i tilsynenes arbeid, utfordringer og ressursbruk
Kommunal- og forvaltningskomiteen
Datatilsynets og Personvernnemndas årsrapportar for 2024
Registrert som Melding
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Hovedforslaget om å legge rapportene ved protokollen ble vedtatt. Mindretallsforslaget om å utrede søksmålsadgang for Datatilsynet ble ikke vedtatt.
Innstillingens tilråding: Enstemmig vedtatt
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
Dagens system for klagebehandling i personvernsaker forblir uendret. Datatilsynets vedtak kan fortsatt påklages til Personvernnemnda, og nemndas vedtak er endelige i forvaltningen.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 på vegne av SV, R og MDG. 17 for - 83 mot i salen · trykk for å se forslaget
Stortinget ber regjeringen utrede om Datatilsynet bør få søksmålsadgang for Personvernnemndas vedtak ved prinsipielle spørsmål.
Stemmer i salen: 17 for, 83 mot og 69 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 29 for · 140 mot.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto om hvorvidt Datatilsynet bør få en rettslig adgang til å overprøve vedtak fattet av deres egen klageinstans, Personvernnemnda. Flertallet ønsket ikke å endre dagens ordning.
Støtter departementets vurdering av ressurssituasjonen og legger årsrapportene til protokoll uten ytterligere merknader.
Disse partiene utgjør flertallet i komiteen. De merker seg at saksmengden øker og blir mer kompleks, og støtter at departementet vil rette særskilt oppmerksomhet mot ressurssituasjonen i tilsynet fremover. De forutsetter god dialog mellom departementet og tilsynet om ressursutnyttelse.
Ønsker at regjeringen utreder om Datatilsynet bør få søksmålsadgang for Personvernnemndas vedtak ved prinsipielle spørsmål.
Partiene uttrykker bekymring for at Datatilsynet bruker store ressurser på få, store saker, mens små saker (som utgjør hovedtyngden) kan få svekket behandling. De peker på en nedgang i antall sanksjoner og vedtak, og foreslår søksmålsadgang for å sikre at prinsipielle spørsmål kan prøves for domstolene, tilsvarende ordningen Konkurransetilsynet har.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har behandlet årsrapportene for 2024 fra Datatilsynet og Personvernnemnda. Et mindretall bestående av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne foreslo å utrede om Datatilsynet bør få søksmålsadgang for Personvernnemndas vedtak i prinsipielle saker, men forslaget ble ikke vedtatt. Stortinget vedtok å legge rapportene ved protokollen.
Stortinget har behandlet årsrapportene for 2024 fra Datatilsynet og Personvernnemnda. Datatilsynet er det offentlige organet som skal kontrollere at personvernreglene følges, mens Personvernnemnda er klageinstansen for vedtak fattet av Datatilsynet. I behandlingen av saken fremmet Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne et forslag om at regjeringen skulle utrede om Datatilsynet bør få adgang til å reise søksmål mot Personvernnemndas vedtak i prinsipielle spørsmål. Forslagsstillerne argumenterte med at Datatilsynet i dag ikke har mulighet til å få prøvd prinsipielle saker for domstolene, noe de mente kunne være uheldig. Flertallet i Stortinget stemte imidlertid ned dette forslaget, og vedtok at årsrapportene skulle legges ved protokollen, som er en formell måte å avslutte behandlingen av en melding på uten å gjøre endringer.
Hva er dette?
Datatilsynet er et uavhengig forvaltningsorgan som fører tilsyn med at personvernlovgivningen etterleves. Personvernnemnda er et uavhengig klageorgan som behandler klager på vedtak fattet av Datatilsynet. Årsrapportene gir en oversikt over tilsynenes virksomhet, saksmengde og utfordringer i løpet av året.
Hvorfor kom forslaget?
Årsrapportene legges frem årlig for at Stortinget skal kunne vurdere tilsynenes arbeid og ressursbehov. Forslaget om søksmålsadgang ble fremmet fordi forslagsstillerne mente at manglende mulighet til å prøve nemndas vedtak for domstolene kan svekke rettssikkerheten i prinsipielle personvernsaker.
Hovedkonflikt
Konflikten sto om hvorvidt Datatilsynet bør få en rettslig adgang til å overprøve vedtak fattet av deres egen klageinstans, Personvernnemnda. Flertallet ønsket ikke å endre dagens ordning.
Hva betyr det?
For innbyggere og virksomheter betyr vedtaket at dagens system for klagebehandling i personvernsaker forblir uendret. Datatilsynets vedtak kan fortsatt påklages til Personvernnemnda, og nemndas vedtak er endelige i forvaltningen.
Slik har saken utviklet seg
Ingen endringer ble vedtatt. Stortinget vedtok å legge rapportene ved protokollen, som innebærer at saken er ferdigbehandlet uten instruksjoner eller lovendringer.
- 2025-06-20 · Melding fremmet Regjeringen la frem Meld. St. 34 (2024-2025) om årsrapportene.
- 2025-11-18 · Komitéinnstilling Kommunal- og forvaltningskomiteen avga sin innstilling (Innst. 30 S).
- 2025-12-02 · Votering Stortinget stemte ned mindretallsforslaget og vedtok å legge rapportene ved protokollen.
Å gi Datatilsynet søksmålsadgang kunne styrket muligheten for rettslig avklaring av prinsipielle spørsmål, men ville samtidig utfordret rollen til Personvernnemnda som endelig klageinstans.
Verdt å følge med på: Ingen videre oppfølging er vedtatt i denne saken.
Det viktigste i saken
- Stortinget har behandlet årsrapportene for 2024 fra Datatilsynet og Personvernnemnda.
- Et mindretall (Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre) foreslo å utrede søksmålsadgang for Datatilsynet.
- Forslaget om utredning ble nedstemt av flertallet.
- Stortinget vedtok å legge rapportene ved protokollen.
Mulige konsekvenser
- Dagens system for klagebehandling i personvernsaker videreføres uten endringer.
- Datatilsynet får ikke adgang til å bringe Personvernnemndas vedtak inn for domstolene.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreBe regjeringen utrede om Datatilsynet bør få søksmålsadgang for Personvernnemndas vedtak ved prinsipielle spørsmål.
BegrunnelseØnske om å sikre at prinsipielle personvernspørsmål kan prøves for domstolene.
Forskjell fra hovedforslagetMindretallsforslag som utfordrer dagens system.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteRødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Voteringsresultat 26453- Forslag nr. 1 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 103994 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 103994 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 103994
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.