Hva ble foreslått
Endringer i helselovgivningen for å styrke informasjonssikkerheten, begrense deling av helsedata av hensyn til nasjonal sikkerhet, og innføre strengere krav til risikovurderinger og politiattest.
Helse- og omsorgskomiteen
Endringer i helselovgivningen (tilgjengeliggjøring av helsedata og krav til tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltak)
Foreslått av regjeringen
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Lovforslaget ble enstemmig vedtatt av Stortinget.
Lovens overskrift og loven i sin helhet: Enstemmig vedtatt
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
Helsevirksomheter får nye plikter til risikovurdering av IKT-systemer. For forskningsmiljøer kan tilgangen til store datasett bli mer restriktiv ved sikkerhetsrisiko.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Hva mente partiene?
Stortinget var enstemmig om lovendringene, men uenig om oppfølging. Mindretallsforslag om evaluering av forskningskonsekvenser og faste dialogfora ble nedstemt.
Støtter lovforslaget.
Partiet støtter endringene i helselovgivningen for å bedre ivareta helse- og omsorgstjenestens oppgaver og personvern i en endret sikkerhetspolitisk situasjon.
Støtter lovforslaget, men krever oppfølging av forskningskonsekvenser.
Partiet støtter lovendringene, men fremmer forslag om at regjeringen innen to år skal redegjøre for hvordan loven fungerer, med særlig vekt på om begrenset tilgang til helsedata hemmer forskning og innovasjon.
Støtter lovforslaget, men krever oppfølging av forskningskonsekvenser.
Partiet støtter lovendringene, men fremmer forslag om at regjeringen innen to år skal redegjøre for hvordan loven fungerer, med særlig vekt på om begrenset tilgang til helsedata hemmer forskning og innovasjon.
Støtter lovforslaget, men krever sikring av forskningsmiljøer.
Partiet støtter lovendringene, men forutsetter at viktige forskningsinstitusjoner fortsatt har tilgang til nødvendige data, og foreslår at regjeringen etablerer rutiner for dialog med forskningsmiljøer for å sikre at sikkerhetstiltak ikke hindrer forskning.
Støtter lovforslaget, men krever sikring av forskningsmiljøer.
Partiet støtter lovendringene, men forutsetter at viktige forskningsinstitusjoner fortsatt har tilgang til nødvendige data, og foreslår at regjeringen etablerer rutiner for dialog med forskningsmiljøer for å sikre at sikkerhetstiltak ikke hindrer forskning.
Støtter lovforslaget.
Partiet står bak komiteens tilråding om å vedta lovendringene for å styrke sikkerheten i helsesektoren.
Støtter lovforslaget.
Partiet står bak komiteens tilråding om å vedta lovendringene for å styrke sikkerheten i helsesektoren.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt endringer i helselovgivningen for å styrke informasjonssikkerheten og begrense deling av helsedata når det er nødvendig for nasjonal sikkerhet. Lovendringene gir hjemmel for å nekte tilgjengeliggjøring av data som kan true kritiske samfunnsfunksjoner, samtidig som det stilles strengere krav til risikovurderinger og sikkerhetstiltak i helsesektoren.
Stortinget har vedtatt endringer i pasientjournalloven, helseregisterloven og helsepersonelloven. Formålet er å bedre beskytte helse- og omsorgstjenestens kritiske funksjoner i en tid med endret sikkerhetspolitisk situasjon. Lovendringene gir myndighetene adgang til å nekte deling av store helsedatasett dersom dette kan true samfunnets evne til å verne grunnleggende verdier og funksjoner, eller sette liv og helse i fare. Videre innføres det strengere krav til tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltak, inkludert plikt til å gjennomføre risikovurderinger av nettverks- og informasjonssystemer. Det åpnes også for at virksomheter kan kreve uttømmende politiattest for personell med privilegert tilgang til IKT-systemer. Under behandlingen fremmet Fremskrittspartiet og Høyre et forslag om at regjeringen innen to år skal redegjøre for hvordan loven fungerer, med særlig vekt på om begrenset datatilgang hemmer forskning og innovasjon. Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmet et forslag om å etablere faste fora for dialog med forskningsmiljøer for å sikre at sikkerhetstiltak ikke hindrer forskning. Begge disse forslagene ble nedstemt, mens selve lovforslaget ble enstemmig vedtatt.
Hva er dette?
Dette er en lovendring som regulerer hvordan helseopplysninger kan deles og hvilke sikkerhetskrav som stilles til helse- og omsorgstjenestens IKT-systemer. Lovene som endres er pasientjournalloven, helseregisterloven og helsepersonelloven.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen foreslo endringene fordi den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret seg, noe som skaper et behov for å bedre beskytte kritiske samfunnsfunksjoner og redusere risikoen for at store helsedatasett blir tilgjengelige for aktører som kan utgjøre en trussel.
Hovedkonflikt
Stortinget var enstemmig om selve lovendringene, men det var uenighet om behovet for oppfølging. Opposisjonen ønsket enten en evaluering av konsekvensene for forskning eller faste dialogfora for å sikre at sikkerhetstiltak ikke hindrer medisinsk innovasjon.
Hva betyr det?
For helsevirksomheter betyr dette nye plikter til å gjennomføre risikovurderinger av sine IKT-systemer. For forskningsmiljøer kan det bety at tilgangen til store datasett kan bli mer restriktiv dersom deling vurderes som en sikkerhetsrisiko.
Slik har saken utviklet seg
Lovforslaget ble vedtatt i sin helhet. Forslag om evaluering og dialogfora ble nedstemt.
- 2025-06-10 · Lovforslag
- 2025-12-02 · Innstilling
- 2025-12-11 · Votering
Lovendringen prioriterer nasjonal sikkerhet og beskyttelse av kritiske samfunnsfunksjoner, noe som kan medføre strengere begrensninger for tilgang til helsedata for forskningsformål.
Verdt å følge med på: Hvordan de nye sikkerhetskravene og vurderingene av datadeling vil påvirke tilgangen til helsedata for forskningsmiljøer i praksis.
Det viktigste i saken
- Stortinget har vedtatt endringer i helselovgivningen for å styrke informasjonssikkerheten.
- Det innføres adgang til å begrense deling av store helsedatasett av hensyn til nasjonal sikkerhet.
- Virksomheter får plikt til å gjennomføre risikovurderinger av sine IKT-systemer.
- Forslag om evaluering og faste dialogfora med forskningsmiljøer ble nedstemt.
Mulige konsekvenser
- Helsevirksomheter må implementere strengere sikkerhetstiltak og risikovurderinger.
- Tilgangen til store helsedatasett for forskning kan bli mer restriktiv.
- Myndighetene får bedre verktøy for å beskytte kritiske samfunnsfunksjoner mot digitale trusler.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøreBe regjeringen redegjøre for Stortinget innen to år om hvordan loven fungerer, med vekt på om begrenset datatilgang hemmer forskning og innovasjon.
BegrunnelseSikre at loven ikke får utilsiktede negative konsekvenser for medisinsk forskning.
Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag om evaluering.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne
MotstandArbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Rødt, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
Innst. 41 L (2025-2026)- Forslag nr. 1 på vegne av FrP og H. Åpne kilde
- Forslag nr. 2 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøreBe regjeringen etablere fora og rutiner for dialog med forskningsmiljøer for å sikre at sikkerhetstiltak ikke hindrer forskning.
BegrunnelseSikre at forskningsmiljøer fortsatt har tilgang til nødvendige data.
Forskjell fra hovedforslagetTilleggsforslag om dialog.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteHøyre (splittet: 1 for, 13 mot), Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre (splittet: 1 for, 13 mot), Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
Innst. 41 L (2025-2026)- Forslag nr. 2 på vegne av SV og R. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 103872 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 103872 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 103872 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling - Lovvedtak
Lovvedtak
Lovvedtak - Lov
Lov
Stortinget sak 103872
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.