Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 103814 KI-genererte forklaringer
Kontroll- og konstitusjonskomiteen ·

Riksrevisjonens undersøking om reduksjon av klimagassutslepp frå jordbruket

Registrert som Dokumentserie
Tema
ForurensningRiksrevisjonenJordbruk
Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Riksrevisjonen anbefaler at Landbruks- og matdepartementet utarbeider en konkret klimastrategi, styrker innsatsen på effektive tiltak som matsvinnreduksjon og avklarer ansvarsforhold.

Hva skjedde
Enstemmig vedtatt

Dokumentet ble enstemmig vedlagt protokollen.

Innstillingens tilråding: Enstemmig vedtatt

Slik stemte partiene

Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.

Hva betyr det

Stortinget anerkjenner kritikken fra Riksrevisjonen og forventer at regjeringen forbedrer styringen og strategien for klimaarbeidet i landbruket.

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Voteringen

Innstillingens tilråding Enstemmig vedtatt

Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.

Hva mente partiene?

Alle partier støttet komiteens tilråding om å legge rapporten ved protokollen, men de har ulike merknader til hvordan klimaarbeidet i landbruket bør prioriteres.

Ap
Støtter Riksrevisjonens hovedkonklusjoner, men vektlegger håndtering av målkonflikter gjennom jordbruksforhandlingene.

Partiet viser til at det foreligger målkonflikter mellom ulike vedtatte mål for norsk matproduksjon, og at disse håndteres kontinuerlig gjennom de årlige jordbruksforhandlingene. De uttrykker usikkerhet om hvorvidt nye planer og strategier er det rette virkemiddelet for å redusere utslippene.

FrP
Støtter Riksrevisjonens anbefalinger om å styrke innsatsen på tiltak med størst klimaeffekt, som matsvinn og forbruksendringer, men understreker behovet for en balansert politikk.

Partiet understreker at klimatiltak må være realistiske, balanserte og ikke påføre næringen unødvendige byrder. De er bekymret for at for strenge klimaambisjoner kan svekke matforsyningssikkerheten, distriktsutviklingen og konkurranseevnen til norsk jordbruk. De etterlyser en tydeligere strategi og er kritiske til uklare ansvarsforhold.

H
Støtter Riksrevisjonens anbefalinger om å styrke innsatsen på tiltak med størst klimaeffekt, som matsvinn og forbruksendringer, men understreker behovet for en balansert politikk.

Partiet mener det er avgjørende å legge til rette for at jordbruket kan øke produksjonen samtidig som utslippene reduseres på en kostnadseffektiv og pragmatisk måte. De er kritiske til manglende strategi og uklare ansvarsforhold, og understreker viktigheten av å unngå overregulering som kan svekke konkurranseevnen.

R
Kritisk til manglende fremdrift og ansvarsplassering i landbrukssektorens klimapolitikk.

Partiet mener dagens virkemidler bidrar i liten grad til å nå målene, og at arbeidet med forbruksendringer og matsvinn er preget av svak fremdrift. De argumenterer for at økt tilskudd til drenering er et viktig tiltak for både å kutte utslipp og øke selvforsyningen, og understreker behovet for å sikre bærekraftige matsystemer.

SV
Kritisk til manglende fremdrift og ansvarsplassering i landbrukssektorens klimapolitikk.

Partiet mener landbruket ikke vil klare utslippsreduksjoner innen 2030 med dagens politikk, og at departementet ikke tar nok ansvar. De etterlyser sterkere virkemidler, inkludert økt tilskudd til drenering av landbruksjord, og understreker at klimaavtalen også skal sikre bærekraftig matproduksjon og tilpasning til klimaendringer.

Sp
Støtter Riksrevisjonens hovedkonklusjoner, men vektlegger målkonflikter og behovet for å øke selvforsyningen.

Partiet viser til at det finnes målkonflikter mellom klimamål og andre landbrukspolitiske mål, som håndteres gjennom jordbruksforhandlingene. De er usikre på om nye planer og strategier er løsningen, og understreker at økt selvforsyning krever nydyrking og forbedring av landbruksjord, blant annet gjennom økt dreneringstilskudd.

MDG
Kritisk til manglende fremdrift og ansvarsplassering i landbrukssektorens klimapolitikk.

Partiet mener departementet ikke tar nok ansvar for å innfri klimamålene, og at dagens tiltak er utilstrekkelige. De peker på behovet for økt dreneringstilskudd som et konkret klimatiltak som også støtter målet om økt selvforsyning, og understreker viktigheten av å sikre bærekraftig matproduksjon i tråd med internasjonale forpliktelser.

KrF
Støtter Riksrevisjonens hovedkonklusjoner og anbefalinger om mer målrettede tiltak.

Partiet deler bekymringen for at dagens klimaambisjoner kan legge for store begrensninger på matproduksjon og beredskap. De støtter behovet for en balansert politikk som sikrer norsk matproduksjon samtidig som klimamålene nås, og støtter Riksrevisjonens anbefalinger om mer realistiske og næringsvennlige tiltak.

Åpne kilde for votering

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har behandlet Riksrevisjonens rapport om klimagassutslipp i landbruket. Rapporten konkluderer med at regjeringens styring er utilfredsstillende, preget av manglende strategi og uklare ansvarsforhold. Stortinget vedtok enstemmig å legge rapporten ved protokollen, noe som innebærer at de tar kritikken til etterretning og forventer oppfølging.

Riksrevisjonen har undersøkt hvordan Landbruks- og matdepartementet jobber for å redusere klimagassutslipp fra jordbruket. De konkluderer med at styringen er ikke tilfredsstillende. Hovedkritikken er at det mangler en tydelig strategi, at ansvarsforholdene er uklare, og at tiltakene som er iverksatt ikke er nok til å nå målene for 2030. Stortinget har behandlet rapporten og enstemmig vedtatt å legge den ved protokollen, som betyr at de tar kritikken til etterretning og forventer at departementet følger opp anbefalingene.

Hva er dette?

Riksrevisjonen er Stortingets uavhengige kontrollorgan som reviderer statens virksomhet. Denne saken gjelder deres undersøkelse av hvordan Landbruks- og matdepartementet forvalter klimaarbeidet i landbrukssektoren.

Hvorfor kom forslaget?

Undersøkelsen ble gjennomført for å vurdere om departementet har lagt til rette for utslippsreduksjoner i tråd med Stortingets vedtak og nasjonale klimamål.

Hovedkonflikt

Konflikten står mellom behovet for å kutte klimagassutslipp og målet om å opprettholde norsk matproduksjon, beredskap og distriktsutvikling.

Hva betyr det?

Vedtaket innebærer at Stortinget anerkjenner kritikken fra Riksrevisjonen og forventer at regjeringen forbedrer styringen og strategien for klimaarbeidet i landbruket.

Slik har saken utviklet seg

Saken har gått fra en revisjonsrapport til en komitébehandling og endelig vedtak i Stortinget.

  1. 2025-06-05 · Rapport lagt frem Riksrevisjonen la frem Dokument 3:13 (2024-2025).
  2. 2025-12-16 · Komitébehandling Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling.
  3. 2026-01-29 · Vedtak Stortinget vedtok enstemmig å legge rapporten ved protokollen.

Balansen mellom ambisiøse klimakutt og hensynet til norsk matforsyningssikkerhet.

Verdt å følge med på: Hvordan departementet følger opp Riksrevisjonens anbefalinger om en ny klimastrategi.

Det viktigste i saken

  1. Riksrevisjonen vurderer styringen av klimatiltak i landbruket som ikke tilfredsstillende.
  2. Det mangler en tydelig strategi og klare ansvarsforhold.
  3. Stortinget har enstemmig vedtatt å legge rapporten ved protokollen.
  4. Det er en målkonflikt mellom klimakutt og målet om økt selvforsyning.

Mulige konsekvenser

  1. Økt press på departementet for å utarbeide en konkret klimastrategi.
  2. Mulig reforhandling av klimaavtalen med jordbruket.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Komiteens tilråding

    Foreslått avKontroll- og konstitusjonskomiteen

    Hva forslaget ville gjøreLegge Dokument 3:13 (2024-2025) ved protokollen.

    BegrunnelseKomiteen tar Riksrevisjonens undersøkelse til etterretning.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget som ble vedtatt.

    UtfallKomiteens tilråding ble vedtatt.

    StøtteEnstemmig

    Innst. 69 S (2025-2026)
    • Innstillingens tilråding Votering 26724 · 29. jan. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt. Åpne kilde