Riksrevisjonens undersøkelse av totalforsvaret vurderer sivile aktørers evne til å støtte militære behov på lokalt og regionalt nivå, samt departementenes styring og samordning av arbeidet.
Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig
Riksrevisjonens undersøkelse ble enstemmig vedlagt protokollen.
Romertallene I og II: Enstemmig vedtatt
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Stortinget har avsluttet behandlingen av rapporten. Vedtaket innebærer ingen umiddelbare lovendringer, men signaliserer forventning om videre arbeid med å tette hull i totalberedskapen.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Hva mente partiene?
Alle partier stemte for å legge rapporten til protokollen. Mens regjeringspartiene fremhevet igangsatt arbeid.
Partiet konstaterer at høringen avdekket fremgang siden Riksrevisjonens rapport, og støtter komiteens leder i at fokus må være på løsninger fremfor å se bakover. De understreker betydningen av samspill mellom myndigheter og privat sektor.
Partiet viser til motstridende forklaringer i høringen mellom tidligere forsvarssjef Harald Sunde og sittende statsråder. De mener det er et politisk ansvar at nødvendige endringer i virkemidler og tiltak ikke er gjort, og peker på at Forsvarets ledelse legger for stor vekt på rekvisisjoner som løsning.
Partiet peker på at det er kritikkverdig at Forsvarsdepartementet ikke har gjort nødvendige endringer for å sikre et velfungerende totalforsvar. De fremhever spesielt utfordringer knyttet til havneinfrastruktur og manglende vurdering av sivile behov i samtidighet med militære behov.
Partiet er en del av flertallet som merker seg Riksrevisjonens funn om manglende oversikt over ressursavhengigheter og usikkerhet knyttet til prioriteringer i en krisesituasjon.
Partiet er en del av flertallet som merker seg at det mangler en helhetlig oversikt over totalberedskapsaktørers ressursavhengigheter, og at lokale aktører er usikre på prioriteringer i en krise.
Partiet slutter seg til Riksrevisjonens kritikk, men påpeker at det er iverksatt konkrete tiltak, som ny havneberedskapsforskrift og etablering av havneberedskapsforum, som viser at situasjonen er i endring.
Partiet påpeker at totalforsvarsarbeidet har hatt for mye fokus på sivil støtte til Forsvaret, fremfor hvordan sivil sektor skal sikre egen drift. De er også kritiske til at næringsministeren i liten grad viste til konkret arbeid for å styrke samarbeidet om forsyningssikkerhet.
Partiet deler kritikken av at Forsvarsdepartementet ikke har gjort nødvendige endringer for å sikre totalforsvaret. De er særlig bekymret for at sivilsamfunnets behov for tilgang til havner og forsyningsbaser ikke er tilstrekkelig vurdert i møte med militære behov.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har behandlet Riksrevisjonens kritiske undersøkelse av totalforsvaret. Rapporten konkluderte med at myndighetene ikke har sikret nødvendige forutsetninger for et velfungerende totalforsvar, til tross for kjente utfordringer. Stortinget har vedlagt rapporten protokollen, som er en formell avslutning på behandlingen.
Totalforsvaret er rammeverket for hvordan Norge bruker både militære og sivile ressurser for å ivareta nasjonens sikkerhet. Dette inkluderer alt fra Forsvarets egne styrker til sivile tjenester som helse, transport og forsyninger som må fungere i fred, krise og krig. Riksrevisjonen undersøkte om sivile aktører på lokalt og regionalt nivå er i stand til å støtte Forsvaret, og om departementene styrer dette godt nok. De fant at sentrale forutsetninger manglet, noe som gir sivilsamfunnet dårligere evne til å støtte Forsvaret enn forutsatt. Stortinget har behandlet denne rapporten, og vedtok å legge den til protokollen. Dette betyr at Stortinget har tatt kritikken til etterretning, men at saken ikke krever videre formell oppfølging i denne omgang.
Hva er dette?
Totalforsvaret er rammeverket for hvordan Norge bruker både militære og sivile ressurser for å ivareta nasjonens sikkerhet. Det inkluderer alt fra Forsvarets egne styrker til sivile tjenester som helse, transport og forsyninger som må fungere i fred, krise og krig.
Hvorfor kom forslaget?
Riksrevisjonen gjennomførte undersøkelsen fordi det over lang tid har vært kjent at det er utfordringer knyttet til samordning, planlegging og ressursbruk mellom sivil og militær sektor, og de ønsket å vurdere om iverksatte tiltak har hatt tilstrekkelig effekt.
Hovedkonflikt
Konflikten ligger i vurderingen av fremdriften i totalforsvarsarbeidet. Mens Riksrevisjonen og deler av opposisjonen peker på manglende resultater og systemiske svakheter, fremhever regjeringen og støttepartiene at det er satt i gang omfattende arbeid for å utbedre manglene.
Hva betyr det?
Vedtaket betyr at Stortinget har avsluttet behandlingen av Riksrevisjonens rapport. Det innebærer ikke umiddelbare lovendringer, men signaliserer at Stortinget forventer at departementene fortsetter arbeidet med å tette de avdekkede hullene i totalberedskapen.
Slik har saken utviklet seg
Saken er ferdigbehandlet i Stortinget ved at rapporten er vedlagt protokollen.
- 2025-05-20 · Rapport fremlagt Riksrevisjonen overleverte Dokument 3:11 til Stortinget.
- 2026-02-02 · Høring Kontroll- og konstitusjonskomiteen avholdt høring om saken.
- 2026-04-28 · Vedtak Stortinget vedtok enstemmig å legge rapporten til protokollen.
Det er en avveining mellom behovet for raske forbedringer i beredskapen og erkjennelsen av at komplekse systemendringer tar tid.
Verdt å følge med på: Oppfølgingen av de igangsatte tiltakene i Totalforsvarsåret 2026.
Det viktigste i saken
- Riksrevisjonen konkluderte med at myndighetene ikke har sikret sentrale forutsetninger for et velfungerende totalforsvar.
- Det er avdekket manglende samordning, uklar ressursdisponering og mangelfull planlegging for krise og krig.
- Stortinget har behandlet saken og vedlagt rapporten protokollen.
- Det er uenighet om hvorvidt situasjonen har bedret seg tilstrekkelig siden rapporten ble skrevet.
Mulige konsekvenser
- Økt oppmerksomhet på sivil-militært samarbeid i departementene.
- Styrket fokus på forsyningssikkerhet og beredskap i sivile sektorer.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Komiteens tilråding romertall I.
Foreslått avKontroll- og konstitusjonskomiteen
Hva forslaget ville gjøreLegge Riksrevisjonens undersøkelse til protokollen.
BegrunnelseStandard avslutning på behandling av Riksrevisjonens rapporter.
Forskjell fra hovedforslagetHovedforslag
UtfallKomiteens tilråding ble vedtatt.
StøtteAlle partier
MotstandIngen
Stortingsvotering 27411- Romertallene I og II. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 103597 - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget
Behandlet i Stortinget - Votering
Votering
Stortinget sak 103597
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.