Hva ble foreslått
Endre anskaffelsesloven for å samle bestemmelser om samfunnshensyn, inkludere bærekraft, sikkerhet og beredskap i formålsparagrafen, og forenkle regelverket for mindre anskaffelser.
Næringskomiteen
Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.)
Foreslått av regjeringen
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Lovforslaget ble enstemmig vedtatt av Stortinget.
Stor bokstav B samtlige romertall: Enstemmig vedtatt
Vedtatt og trådt i kraft 2026-07-01. Sanksjonert 6. mars 2026. I kraft fra 1. juli 2026.
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
Offentlige virksomheter får et tydeligere mandat til å vektlegge bærekraft og beredskap. Forenklingene kan gjøre det lettere for mindre bedrifter å delta i anbudskonkurranser.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Nærmeste forslag som falt Lovens overskrift og loven i sin helhet. 0 for - 0 mot i salen · trykk for å se forslaget
A. om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.) I I lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser gjøres følgende endringer: § 1 skal lyde: § 1 Formål Formålet med loven er å fremme effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser. Med bærekraftig menes økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft. Loven skal også bidra til at det offentlige ivaretar sikkerhets- og beredskapshensyn og opptrer på en tillitve...
Stemmer i salen: Enstemmig vedtatt.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Striden sto ikke om selve lovendringen, som ble enstemmig vedtatt, men om hvorvidt loven burde inneholde strengere, mer spesifikke krav til miljø og klima.
Støtter lovforslaget og heving av innslagspunktet til 500 000 kroner.
Mener det er viktig å bruke offentlig innkjøpsmakt til samfunnets beste, inkludert anstendige arbeidsvilkår og miljøhensyn. Støtter forenklinger for å redusere transaksjonskostnader og mener økningen av innslagspunktet harmoniserer bedre med nabolandene.
Støtter forenklinger, men mener lovforslaget ikke går langt nok i å redusere byråkrati.
Ønsker mer fleksible regler, større rom for faglig skjønn og bedre vilkår for små og mellomstore bedrifter. Mener lovforslaget i for liten grad adresserer forhold som gjør anskaffelser kompliserte og kostnadsdrivende.
Støtter forenklinger, men er kritisk til at lovforslaget ikke reduserer byråkratiet tilstrekkelig.
Mener offentlige anskaffelser skal fremme konkurranse og innovasjon, ikke brukes til å plukke vinnere eller påføre leverandører kostnadsdrivende særkrav. Advarer mot at bærekraftsbegrepet brukes som en blankofullmakt for generell politikk.
Støtter lovforslaget og heving av innslagspunktet til 500 000 kroner.
Mener det er avgjørende at offentlige anskaffelser fremmer bærekraftig bruk av ressurser og bidrar til å løse samfunnsutfordringer, fremfor kun å fokusere på lavest mulig pris.
Støtter lovforslaget og heving av innslagspunktet til 500 000 kroner.
Vektlegger betydningen av å bruke innkjøpsmakt for å sikre anstendige lønns- og arbeidsvilkår samt miljøvennlige løsninger. Støtter forenklingstiltak som reduserer ressursbruk for oppdragsgivere.
Støtter lovforslaget og heving av innslagspunktet til 500 000 kroner.
Ser positivt på forenklingsgrep som oppheving av § 4, men påpeker samtidig at lovforslaget ikke fullt ut løser utfordringene med kompliserte og kostnadsdrivende anskaffelsesprosesser for mindre aktører.
Støtter lovforslaget og heving av innslagspunktet til 500 000 kroner.
Understreker viktigheten av å bruke innkjøpsmakt for å fremme klimavennlige løsninger og redusere miljøbelastning, samt behovet for å sidestille bærekraft med effektivitet i lovens formål.
Støtter lovforslaget, men etterlyser mer omfattende forenklinger.
Mener forenklingsgrepene i proposisjonen er positive, men at lovforslaget ikke i tilstrekkelig grad adresserer forhold som gjør anskaffelser unødig kompliserte og lite tilgjengelige for mindre aktører.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt endringer i anskaffelsesloven for å samle bestemmelser om samfunnshensyn, inkludere bærekraft i lovens formålsparagraf og forenkle regelverket. Lovendringen innebærer at bærekraft nå sidestilles med effektivitet som formål, og at sikkerhet og beredskap løftes inn i lovens formål.
Status: Vedtatt og trådt i kraft 2026-07-01. Sanksjonert 6. mars 2026. I kraft fra 1. juli 2026.
Anskaffelsesloven regulerer hvordan staten, fylkeskommuner og kommuner skal kjøpe inn varer, tjenester og byggeprosjekter. Lovens formål er å sikre effektiv bruk av samfunnets ressurser. Stortinget har nå vedtatt endringer i denne loven. Den viktigste endringen er at lovens formålsparagraf oppdateres. Bærekraft, definert som økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft, skal nå sidestilles med effektivitet som et hovedformål. I tillegg skal loven bidra til at det offentlige ivaretar sikkerhets- og beredskapshensyn. Lovendringen er en del av et større arbeid for å forenkle anskaffelsesregelverket, blant annet ved å oppheve enkelte grunnleggende prinsipper for anskaffelser som ikke er omfattet av EØS-retten. Dette gjøres for å redusere ressursbruk for både oppdragsgivere og leverandører. Stortinget vedtok også enstemmig loven i sin helhet, etter at flere forslag om strengere miljøkrav og spesifikke minstekrav ble nedstemt.
Hva er dette?
Anskaffelsesloven er loven som setter rammene for hvordan offentlige virksomheter i Norge skal kjøpe inn varer, tjenester og byggeprosjekter. Loven skal sikre at offentlige midler brukes effektivt og at konkurransen om offentlige kontrakter er rettferdig og åpen.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen ønsket å samle og samordne bestemmelsene om samfunnshensyn i anskaffelsesregelverket, samt forenkle regelverket for å redusere byråkrati og ressursbruk for både offentlige oppdragsgivere og leverandører.
Hovedkonflikt
Striden sto ikke om selve lovendringen, som ble enstemmig vedtatt, men om hvorvidt loven burde inneholde strengere, mer spesifikke krav til miljø og klima, eller om fokuset primært skulle være på forenkling og kostnadseffektivitet.
Hva betyr det?
Offentlige virksomheter får et tydeligere mandat til å vektlegge bærekraft og beredskap når de kjøper inn varer og tjenester. Samtidig kan forenklingene i regelverket gjøre det lettere for mindre bedrifter å delta i anbudskonkurranser.
Slik har saken utviklet seg
Lovens formålsparagraf er endret til å inkludere bærekraft, sikkerhet og beredskap. Flere bestemmelser om samfunnshensyn er samlet i loven.
- 2025-05-15 · Lovforslag
- 2025-11-11 · Høring
- 2026-01-29 · Votering
Det er en avveining mellom ønsket om å bruke offentlige innkjøp som et verktøy for samfunnsmål som miljø og beredskap, og ønsket om å forenkle regelverket for å unngå unødig byråkrati og kostnader for næringslivet.
Verdt å følge med på: Hvordan de nye formålsbestemmelsene om bærekraft og beredskap vil bli tolket og praktisert i konkrete anbudskonkurranser fremover.
Det viktigste i saken
- Anskaffelsesloven er endret for å samle bestemmelser om samfunnshensyn.
- Bærekraft, sikkerhet og beredskap er nå inkludert i lovens formålsparagraf.
- Regelverket forenkles for å redusere ressursbruk for oppdragsgivere og leverandører.
- Forslag om strengere, spesifikke miljøkrav ble nedstemt.
Mulige konsekvenser
- Offentlige virksomheter må i større grad vurdere bærekraft og beredskap i sine innkjøp.
- Forenklingene kan redusere byråkratiet for både offentlige og private aktører.
- Det kan bli enklere for mindre bedrifter å delta i anbudskonkurranser.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreAnskaffelsesloven § 2 første ledd skal lyde: Loven gjelder når oppdragsgiver som nevnt i annet ledd inngår vare-, tjeneste- eller bygge- og anleggskontrakter, herunder konsesjonskontrakter, eller gjennomfører plan- og designkonkurranser, med en anslått verdi som er lik eller overstiger 750 000 kroner eksklusive merverdiavgift.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 1 - 4 på vegne av FrP, H og KrF. Åpne kilde
- Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreAnskaffelsesloven ny § 5l tredje ledd skal lyde: Ved bygge- og anleggskontrakter skal leverandøren kreve at norske underleverandører gjør tilgjengelig opplysninger eller fremviser attest for skatt og merverdiavgift som dokumenterer etterlevelse av skatte- og avgiftsmessige forhold ved inngåelse av kontrakter i tilknytning til oppdraget som overstiger en verdi på 750 000 kroner eksklusive merverdiavgift.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 1 - 4 på vegne av FrP, H og KrF. Åpne kilde
- Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreAnskaffelsesloven ny § 5h skal lyde: § 5h Kontraktsvilkår om bruk av lærlinger I tjenestekontrakter og kontrakter om bygge- og anleggsarbeider skal oppdragsgiver stille kontraktsvilkår om at leverandør er tilknyttet en lærlingordning.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 1 - 4 på vegne av FrP, H og KrF. Åpne kilde
- Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen tilrettelegge for økt bruk av fleksible anskaffelsesprosedyrer, blant annet ved å tilrettelegge for at flere aktører kan samle sine løsninger i et innovasjonspartnerskap og legge frem anbud sammen som en pakke.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 1 - 4 på vegne av FrP, H og KrF. Åpne kilde
- Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen innføre tiltak for å øke konkurransen i markedet for anskaffelser under anskaffelseslovens innslagspunkt.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 5 på vegne av FrP og H. Åpne kilde
- Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at det ved vurdering av klima- og miljøhensyn i anskaffelser skal vektlegges hvilke tiltak som gir størst reduksjon i klimagassutslipp per anvendte budsjettkrone.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 6 på vegne av FrP og H. Åpne kilde
- Forslag nr. 7 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreAnskaffelsesloven ny § 5b skal lyde: § 5b Klima- og miljøhensyn Oppdragsgiver kan ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser for å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteFremskrittspartiet
MotstandArbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 7 og 8 på vegne av FrP. Åpne kilde
- Forslag nr. 8 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreAnskaffelsesloven ny § 5c skal lyde: § 5c Standardiserte minimumskrav og -kriterier om klima og miljø Departementet kan gi forskrift om standardiserte minimumskrav og -kriterier om klimaavtrykk og miljøbelastning.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 7 og 8 på vegne av FrP. Åpne kilde
- Forslag nr. 9 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sette i gang arbeidet med standardiserte minstekrav for klimagassutslipp for bygg og anlegg.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteArbeiderpartiet (splittet: 1 for, 31 mot), Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
MotstandArbeiderpartiet (splittet: 1 for, 31 mot), Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 9 - 13 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
- Forslag nr. 10 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen om at de standardiserte minstekravene til klimagassreduksjoner innen bygg og anlegg utarbeides som teknologinøytrale krav, der næringslivet får konkurrere om å levere de mest kostnadseffektive klimaløsningene til bygg- og anleggsprosjekter.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteArbeiderpartiet (splittet: 1 for, 31 mot), Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
MotstandArbeiderpartiet (splittet: 1 for, 31 mot), Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 9 - 13 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
- Forslag nr. 11 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber om at regjeringen, i det videre arbeidet med forskrift om minimumskrav etter anskaffelsesloven § 5c, vurderer å stille krav om at utvalgte grupper av varer og tjenester skal være sertifisert med et miljømerke type 1, når det er tilstrekkelig utvalg i markedet.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteArbeiderpartiet (splittet: 1 for, 31 mot), Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
MotstandArbeiderpartiet (splittet: 1 for, 31 mot), Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 9 - 13 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
- Forslag nr. 12 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til krav om at minst 10 pst. av mat- og landbruksrelaterte offentlige anskaffelser skal bestå av norskproduserte økologiske varer.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteArbeiderpartiet (splittet: 1 for, 31 mot), Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
MotstandArbeiderpartiet (splittet: 1 for, 31 mot), Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 9 - 13 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
- Forslag nr. 13 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til hvordan etterlevelse av humanitærretten kan reguleres tydeligere i loven, i tråd med rettsutviklingen internasjonalt og de internasjonale retningslinjene for ansvarlig næringsliv (UNGP, OECD).
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteArbeiderpartiet (splittet: 1 for, 31 mot), Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
MotstandArbeiderpartiet (splittet: 1 for, 31 mot), Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 9 - 13 på vegne av SV, R og MDG. Åpne kilde
- Forslag nr. 14 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøre§ 5b fjerde ledd skal lyde: Ved vurdering av klima- og miljøhensyn skal oppdragsgiver legge til grunn en helhetlig vurdering av anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning.
UtfallForslaget ble ikke vedtatt.
StøtteArbeiderpartiet (splittet: 1 for, 29 mot), Rødt, Sosialistisk Venstreparti
MotstandArbeiderpartiet (splittet: 1 for, 29 mot), Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Venstre
Stortingets forslag og votering- Forslag nr. 14 på vegne av SV og R. Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 103533 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 103533 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 103533 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.