Hva ble foreslått
Regjeringen foreslo å samle samfunnshensyn i anskaffelsesloven, endre formålsparagrafen til å inkludere bærekraft og beredskap, samt heve beløpsgrensen for lovens anvendelse.
Næringskomiteen
Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.)
Foreslått av regjeringen
Hva skjedde
Enstemmig vedtatt Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget 29. januar 2026.
Stor bokstav B samtlige romertall: Enstemmig vedtatt
Vedtatt og trådt i kraft 2026-07-01.
Slik stemte partiene
Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.
Hva betyr det
Forenkling av anskaffelsesprosesser under 500 000 kroner. For leverandører kan dette gi lavere terskel for anbud, men krever godt skjønn for å ivareta bærekraft og beredskap.
Voteringen
Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.
Nærmeste forslag som falt Lovens overskrift og loven i sin helhet. 0 for - 0 mot i salen · trykk for å se forslaget
A. om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.) I I lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser gjøres følgende endringer: § 1 skal lyde: § 1 Formål Formålet med loven er å fremme effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser. Med bærekraftig menes økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft. Loven skal også bidra til at det offentlige ivaretar sikkerhets- og beredskapshensyn og opptrer på en tillitve...
Stemmer i salen: Enstemmig vedtatt.
Se voteringen hos StortingetHva mente partiene?
Konflikten sto ikke om selve lovendringene, men om hvorvidt loven burde inneholde mer spesifikke og ambisiøse krav til miljø og bærekraft, slik Sosialistisk Venstreparti, Rødt og...
Støtter lovforslaget og heving av innslagspunktet til 500 000 kroner.
Mener det er viktig å bruke offentlig innkjøpsmakt til samfunnets beste, inkludert anstendige arbeidsvilkår og miljøhensyn. Støtter forenklinger for å redusere transaksjonskostnader og mener økningen av innslagspunktet harmoniserer bedre med nabolandene.
Støtter lovforslaget og heving av innslagspunktet til 500 000 kroner.
Vektlegger betydningen av å bruke innkjøpsmakt for å sikre anstendige lønns- og arbeidsvilkår samt miljøvennlige løsninger. Støtter forenklingstiltak som reduserer ressursbruk for oppdragsgivere.
Støtter lovforslaget og heving av innslagspunktet til 500 000 kroner.
Mener det er avgjørende at offentlige anskaffelser fremmer bærekraftig bruk av ressurser og bidrar til å løse samfunnsutfordringer, fremfor kun å fokusere på lavest mulig pris.
Støtter lovforslaget og heving av innslagspunktet til 500 000 kroner.
Understreker viktigheten av å bruke innkjøpsmakt for å fremme klimavennlige løsninger og redusere miljøbelastning, samt behovet for å sidestille bærekraft med effektivitet i lovens formål.
Støtter forenklinger, men mener lovforslaget ikke går langt nok i å redusere byråkrati.
Ønsker mer fleksible regler, større rom for faglig skjønn og bedre vilkår for små og mellomstore bedrifter. Mener lovforslaget i for liten grad adresserer forhold som gjør anskaffelser kompliserte og kostnadsdrivende.
Støtter forenklinger, men er kritisk til at lovforslaget ikke reduserer byråkratiet tilstrekkelig.
Mener offentlige anskaffelser skal fremme konkurranse og innovasjon, ikke brukes til å plukke vinnere eller påføre leverandører kostnadsdrivende særkrav. Advarer mot at bærekraftsbegrepet brukes som en blankofullmakt for generell politikk.
Støtter lovforslaget og heving av innslagspunktet til 500 000 kroner.
Ser positivt på forenklingsgrep som oppheving av § 4, men påpeker samtidig at lovforslaget ikke fullt ut løser utfordringene med kompliserte og kostnadsdrivende anskaffelsesprosesser for mindre aktører.
Støtter lovforslaget, men etterlyser mer omfattende forenklinger.
Mener forenklingsgrepene i proposisjonen er positive, men at lovforslaget ikke i tilstrekkelig grad adresserer forhold som gjør anskaffelser unødig kompliserte og lite tilgjengelige for mindre aktører.
Alle forslagene i saken ligger forklart og med stemmetall i Forslagene i saken under.
Velg hvor dypt du vil gå.
Stortinget har vedtatt endringer i anskaffelsesloven for å samle bestemmelser om samfunnshensyn, forenkle regelverket og heve beløpsgrensen for når loven kommer til anvendelse. Formålsparagrafen er endret for å sidestille bærekraft med effektivitet og inkludere sikkerhet og beredskap som sentrale hensyn i offentlige innkjøp.
Status: Vedtatt og trådt i kraft 2026-07-01.
Anskaffelsesloven regulerer hvordan staten, fylkeskommuner og kommuner skal kjøpe inn varer, tjenester og byggeprosjekter. Formålet er å sikre at fellesskapets midler brukes effektivt og at konkurransen er rettferdig. Stortinget har nå vedtatt endringer i denne loven. De viktigste endringene innebærer at lovens formålsparagraf nå eksplisitt skal fremme både effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser, hvor bærekraft defineres som økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft. Loven skal også bidra til at det offentlige ivaretar sikkerhets- og beredskapshensyn. Videre er beløpsgrensen for når anskaffelsesregelverket kommer til anvendelse hevet til 500 000 kroner, noe som er ment å forenkle prosessene for mindre anskaffelser og redusere transaksjonskostnader. Mens det var bred enighet om hovedretningen, fremmet partiene Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne forslag om mer spesifikke miljøkrav, som for eksempel krav om norskproduserte økologiske varer og standardiserte klimagassutslippskrav, men disse forslagene fikk ikke flertall.
Hva er dette?
Anskaffelsesloven er det juridiske rammeverket som styrer hvordan offentlige virksomheter i Norge skal kjøpe inn varer, tjenester og byggearbeider. Loven skal sikre at offentlige midler brukes effektivt og at konkurransen om kontraktene er åpen og rettferdig.
Hvorfor kom forslaget?
Regjeringen ønsket å forenkle et komplekst regelverk som oppleves som en barriere for både næringslivet og offentlige innkjøpere, samtidig som man ønsket å tydeliggjøre at offentlige innkjøp skal bidra til samfunnsmessige mål som bærekraft og beredskap.
Hovedkonflikt
Konflikten sto ikke om selve lovendringene, men om hvorvidt loven burde inneholde mer spesifikke og ambisiøse krav til miljø og bærekraft, slik Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ønsket, eller om man skulle prioritere forenkling og teknologinøytralitet, slik flertallet og særlig Fremskrittspartiet og Høyre vektla.
Hva betyr det?
For offentlige virksomheter betyr dette en forenkling av anskaffelsesprosesser under 500 000 kroner. For leverandører, særlig små og mellomstore bedrifter, kan dette bety en lavere terskel for å delta i anbudskonkurranser, men det stiller også krav til at oppdragsgivere utøver godt skjønn for å sikre at bærekraft og beredskap ivaretas.
Slik har saken utviklet seg
Lovendringene ble vedtatt med en heving av beløpsgrensen til 500 000 kroner, noe som var en økning fra regjeringens opprinnelige forslag på 300 000 kroner, etter press fra komiteens flertall.
- 2025-05-15 · Lovforslag
- 2025-11-11 · Høring
- 2026-01-29 · Votering
Det er en avveining mellom ønsket om å bruke offentlige innkjøp som et aktivt virkemiddel for miljø og samfunnshensyn, og ønsket om å forenkle regelverket for å unngå unødig byråkrati og kostnader for næringslivet.
Verdt å følge med på: Hvordan de nye bestemmelsene om bærekraft og beredskap vil bli praktisert av offentlige oppdragsgivere i fremtidige anbud.
Det viktigste i saken
- Beløpsgrensen for anskaffelsesregelverket er hevet til 500 000 kroner.
- Lovens formålsparagraf er endret for å sidestille bærekraft med effektivitet.
- Sikkerhet og beredskap er inkludert som et formål i loven.
- Det ble ikke flertall for forslag om strengere, spesifikke miljøkrav i loven.
Mulige konsekvenser
- Redusert byråkrati for offentlige virksomheter ved mindre innkjøp.
- Økt fokus på bærekraft og beredskap i offentlige anbudsprosesser.
- Mulig økt usikkerhet om hvordan de nye bærekraftskravene skal tolkes i praksis.
Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreAnskaffelsesloven § 2 første ledd skal lyde: Loven gjelder når oppdragsgiver som nevnt i annet ledd inngår vare-, tjeneste- eller bygge- og anleggskontrakter, herunder konsesjonskontrakter, eller gjennomfører plan- og designkonkurranser, med en anslått verdi som er lik eller overstiger 750 000 kroner eksklusive merverdiavgift.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreAnskaffelsesloven ny § 5l tredje ledd skal lyde: Ved bygge- og anleggskontrakter skal leverandøren kreve at norske underleverandører gjør tilgjengelig opplysninger eller fremviser attest for skatt og merverdiavgift som dokumenterer etterlevelse av skatte- og avgiftsmessige forhold ved inngåelse av kontrakter i tilknytning til oppdraget som overstiger en verdi på 750 000 kroner eksklusive merverdiavgift.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreAnskaffelsesloven ny § 5h skal lyde: § 5h Kontraktsvilkår om bruk av lærlinger I tjenestekontrakter og kontrakter om bygge- og anleggsarbeider skal oppdragsgiver stille kontraktsvilkår om at leverandør er tilknyttet en lærlingordning.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 4 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen tilrettelegge for økt bruk av fleksible anskaffelsesprosedyrer, blant annet ved å tilrettelegge for at flere aktører kan samle sine løsninger i et innovasjonspartnerskap og legge frem anbud sammen som en pakke.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen innføre tiltak for å øke konkurransen i markedet for anskaffelser under anskaffelseslovens innslagspunkt.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 6 fra Fremskrittspartiet, Høyre
Foreslått avFremskrittspartiet, Høyre
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sikre at det ved vurdering av klima- og miljøhensyn i anskaffelser skal vektlegges hvilke tiltak som gir størst reduksjon i klimagassutslipp per anvendte budsjettkrone.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 7 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreAnskaffelsesloven ny § 5b skal lyde: § 5b Klima- og miljøhensyn Oppdragsgiver kan ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser for å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 8 fra Fremskrittspartiet
Foreslått avFremskrittspartiet
Hva forslaget ville gjøreAnskaffelsesloven ny § 5c skal lyde: § 5c Standardiserte minimumskrav og -kriterier om klima og miljø Departementet kan gi forskrift om standardiserte minimumskrav og -kriterier om klimaavtrykk og miljøbelastning.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 9 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen sette i gang arbeidet med standardiserte minstekrav for klimagassutslipp for bygg og anlegg.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 10 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen om at de standardiserte minstekravene til klimagassreduksjoner innen bygg og anlegg utarbeides som teknologinøytrale krav, der næringslivet får konkurrere om å levere de mest kostnadseffektive klimaløsningene til bygg- og anleggsprosjekter.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 11 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber om at regjeringen, i det videre arbeidet med forskrift om minimumskrav etter anskaffelsesloven § 5c, vurderer å stille krav om at utvalgte grupper av varer og tjenester skal være sertifisert med et miljømerke type 1, når det er tilstrekkelig utvalg i markedet.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 12 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til krav om at minst 10 pst. av mat- og landbruksrelaterte offentlige anskaffelser skal bestå av norskproduserte økologiske varer.
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 13 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne
Hva forslaget ville gjøreStortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til hvordan etterlevelse av humanitærretten kan reguleres tydeligere i loven, i tråd med rettsutviklingen internasjonalt og de internasjonale retningslinjene for ansvarlig næringsliv (UNGP, OECD).
Stortingets forslag og votering - Forslag nr. 14 fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt
Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt
Hva forslaget ville gjøre§ 5b fjerde ledd skal lyde: Ved vurdering av klima- og miljøhensyn skal oppdragsgiver legge til grunn en helhetlig vurdering av anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning.
Stortingets forslag og votering
Slik ble hvert forslag stemt over
- Forslag nr. 14 på vegne av SV og R. 29. jan. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 11 for, 88 mot, 0 avholdende og 70 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 9 - 13 på vegne av SV, R og MDG. 29. jan. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 18 for, 82 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 7 og 8 på vegne av FrP. 29. jan. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 28 for, 68 mot, 0 avholdende og 73 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 6 på vegne av FrP og H. 29. jan. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 42 for, 58 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 5 på vegne av FrP og H. 29. jan. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 44 for, 56 mot, 0 avholdende og 69 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
- Forslag nr. 1 - 4 på vegne av FrP, H og KrF. 29. jan. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 49 for, 52 mot, 0 avholdende og 68 ikke til stede. Voteringen er ikke vedtatt.Åpne kilde
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Fremmet
Fremmet
Stortinget sak 103533 - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 103533 - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Høringsfrist
Høringsfrist
Høringsfrist - Høring
Høring
Høring - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt - Første behandling
Første behandling
Første behandling - Votering etter første behandling
Votering etter første behandling
Stortinget sak 103533 - Andre behandling
Andre behandling
Andre behandling
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.