Hopp til innhold
Til behandling Sak 100055 KI-genererte forklaringer
Kontroll- og konstitusjonskomiteen

Grunnlovsforslag om endring i § 89 (om Høyesteretts initiativrett)

Foreslått av
Carl I. Hagen
Tema
DomstolerGrunnloven
Fremmet Komité Innstilling Debatt Votering Avgjort
Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Legge til et nytt ledd i Grunnloven § 89 som gir Høyesterett rett til å prøve om en lov strider mot Grunnloven, enten på eget initiativ eller basert på en henvendelse fra en norsk borger for å styrke den...

Hva skjedde
Til behandling

Forslaget er fremmet og vil bli behandlet i tråd med prosedyrene for grunnlovsendringer etter neste stortingsvalg.

Til behandling

Slik stemte partiene

Partistemmer er ikke koblet til denne saken ennå.

Hva betyr det

Dersom forslaget vedtas, vil Høyesterett få en mer aktiv rolle i å overvåke lovgivningen, og flere lover kan bli prøvd mot Grunnloven uten at det kreves en konkret rettssak.

Hva skjer videre

Sendt komité

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Velg hvor dypt du vil gå.

Et grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen (Fremskrittspartiet) foreslår å endre Grunnloven § 89 for å gi Høyesterett rett til å vurdere om lover er grunnlovsstridige på eget initiativ eller etter henvendelse fra en borger. Forslaget tar sikte på å tette det forslagsstiller mener er et hull i dagens system, der domstolen kun kan prøve lover i forbindelse med konkrete rettssaker.

Grunnloven § 89 regulerer i dag domstolenes rett til å prøve om lover er i samsvar med Grunnloven. I dagens system kan Høyesterett bare vurdere grunnlovsmessigheten til en lov dersom saken bringes inn for domstolene gjennom en konkret rettstvist, eller dersom Stortinget ber om en betenkning. Forslagsstiller Carl I. Hagen (Fremskrittspartiet) ønsker å innføre en ny ordning der Høyesterett kan vurdere lover på eget initiativ eller etter henvendelse fra en norsk borger. Forslagsstiller begrunner dette med at det i dag finnes tilfeller der lover kan være grunnlovsstridige, men hvor domstolen ikke har mulighet til å gripe inn fordi ingen har anlagt sak. Som eksempler trekkes bankkrisen på 1990-tallet og enkelte lovvedtak under covid-19-pandemien frem. Forslaget innebærer at Høyesterett selv skal kunne vurdere om det er grunnlag for å ta opp en sak til formell behandling.

Hva er dette?

Grunnloven er Norges øverste lov, og § 89 fastslår domstolenes rett til å prøve om lover er i samsvar med Grunnloven. Høyesterett er landets øverste domstol. Dagens system bygger på prinsippet om at domstolene kun behandler konkrete rettstvister, noe som betyr at de ikke kan vurdere lover generelt uten at det foreligger en sak mellom parter.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstiller mener dagens system har mangler fordi det forutsetter at noen må lide et tap og anlegge sak for at en lovs grunnlovsmessighet skal kunne prøves. Dette kan føre til at lover som er i strid med Grunnloven forblir stående fordi ingen har anledning eller ressurser til å bringe saken inn for domstolene.

Hovedkonflikt

Konflikten står mellom dagens system for konkret normkontroll, hvor domstolene kun vurderer lover i rettstvister, og forslaget om å innføre en form for abstrakt normkontroll der Høyesterett kan vurdere lover uavhengig av konkrete saker.

Hva betyr det?

Dersom forslaget blir vedtatt, vil det innebære en betydelig endring i maktfordelingen mellom Stortinget og domstolene. Høyesterett vil få en mer aktiv rolle i å overvåke lovgivningen, noe som kan føre til at flere lover blir prøvd mot Grunnloven uten at det kreves en konkret rettssak.

Slik har saken utviklet seg

Forslaget er formelt fremmet og referert i Stortinget, og ligger nå til behandling i tråd med prosedyrene for grunnlovsendringer.

  1. 2024-09-30 · Forslag fremmet

Forslaget innebærer en avveining mellom ønsket om sterkere konstitusjonell kontroll av lovverket og prinsippet om at domstolene skal være en nøytral tredjepart som kun avgjør konkrete tvister.

Verdt å følge med på: Hvordan forslaget vil bli behandlet i Kontroll- og konstitusjonskomiteen etter neste stortingsvalg.

Det viktigste i saken

  1. Forslaget vil gi Høyesterett rett til å vurdere lover på eget initiativ eller etter henvendelse fra borgere.
  2. Dagens system krever en konkret rettssak for at Høyesterett skal kunne prøve en lovs grunnlovsmessighet.
  3. Forslagsstiller viser til bankkrisen på 90-tallet og covid-19-tiltak som eksempler på situasjoner der slik kontroll kunne vært ønskelig.
  4. Grunnlovsforslag må behandles i tråd med faste prosedyrer og kan først vedtas etter neste stortingsvalg.

Mulige konsekvenser

  1. Økt makt til Høyesterett i å kontrollere Stortingets lovgivning.
  2. Mulighet for at flere lover blir prøvd mot Grunnloven uten at det kreves en konkret rettstvist.
  3. Endring i domstolenes rolle fra å være en nøytral tvisteløser til å kunne fungere som en mer aktiv kontrollinstans.

Hele kildebildet ligger på denne siden: forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Grunnlovsforslag

    Foreslått avCarl I. Hagen (Fremskrittspartiet)

    Hva forslaget ville gjøreGi Høyesterett rett til å prøve lover på eget initiativ eller etter henvendelse fra borger.

    BegrunnelseSikre kontroll av lover mot Grunnloven også når ingen anlegger sak.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er selve hovedforslaget.

    Dokument 12:41 (2023-2024)

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Referert

    Referert

    Referert
  2. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 100055