Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 100039 KI-genererte forklaringer
Kontroll- og konstitusjonskomiteen ·

Grunnlovsforslag om endring i § 121 (om prosedyren for grunnlovsendring)

Registrert som grunnlovsforslag
Tema
StortingetGrunnloven
Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Forslag om å endre Grunnloven § 121 for å innføre en totrinnsbehandling av grunnlovsforslag, med mål om å sikre bedre utredning og mer informert debatt før endelige vedtak fattes.

Hva skjedde
Enstemmig vedtatt

Ikke vedtatt. Stortinget fulgte kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling om å avvise forslagene.

Romertallene I og III: Enstemmig vedtatt

Slik stemte partiene

Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.

Hva betyr det

Prosessen for å endre Grunnloven forblir uendret. Det stilles ingen nye krav til utredning eller totrinnsbehandling, og forslag behandles fortsatt i én omgang etter et valg.

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Voteringen

Romertallene I og III. Enstemmig vedtatt

Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.

Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 på vegne av H, SV, R, MDG og KrF. 57 for - 109 mot i salen · trykk for å se forslaget

Dokument 12:15 (2023–2024) – Grunnlovsforslag fra Peter Frølich, Svein Harberg, Frode Jacobsen, Nils T. Bjørke, Carl I. Hagen, Audun Lysbakken, Seher Aydar, Grunde Almeland og Lan Marie Nguyen Berg om endring i § 121 (om prosedyren for grunnlovsendringer) – bifalles.

Stemmer i salen: 57 for, 109 mot og 3 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 60 for · 109 mot.

Se voteringen hos Stortinget

Hva mente partiene?

Konflikten sto mellom de som ønsket en mer omfattende og utredningsbasert totrinnsbehandling for å sikre kvalitet og debatt.

Ap
Motstander av forslagene om endring i § 121.

Partiet mener dagens regler i det vesentligste fungerer bra. De er usikre på om et mer komplisert regelverk vil gi mer offentlig debatt, og viser til at Stortinget allerede har verktøy for å sikre utredning og debatt. De er også kritiske til å innføre en silingsmekanisme som kan avskjære forslag før valget.

FrP
Motstander av forslagene om endring i § 121.

Partiet mener dagens regler i det vesentligste fungerer bra. De er usikre på om et mer komplisert regelverk vil gi mer offentlig debatt, og viser til at Stortinget allerede har verktøy for å sikre utredning og debatt. De er også kritiske til å innføre en silingsmekanisme som kan avskjære forslag før valget.

H
Tilhenger av endring i § 121 for å sikre to behandlinger.

Partiet mener dagens prosedyre har svakheter fordi den ikke sikrer godt nok utredningsgrunnlag og gjør det vanskelig for velgerne å ta informerte beslutninger. De støtter en modell med to behandlinger i Stortinget for å øke kvaliteten og sikre folkesuverenitetsprinsippet.

R
Tilhenger av endring i § 121 for å sikre to behandlinger.

Partiet mener dagens prosedyre har svakheter fordi den ikke sikrer godt nok utredningsgrunnlag og gjør det vanskelig for velgerne å ta informerte beslutninger. De støtter en modell med to behandlinger i Stortinget for å øke kvaliteten og sikre folkesuverenitetsprinsippet.

SV
Tilhenger av endring i § 121 for å sikre to behandlinger.

Partiet mener dagens prosedyre har svakheter fordi den ikke sikrer godt nok utredningsgrunnlag og gjør det vanskelig for velgerne å ta informerte beslutninger. De støtter en modell med to behandlinger i Stortinget for å øke kvaliteten og sikre folkesuverenitetsprinsippet.

Sp
Motstander av forslagene om endring i § 121.

Partiet mener dagens regler i det vesentligste fungerer bra. De er usikre på om et mer komplisert regelverk vil gi mer offentlig debatt, og viser til at Stortinget allerede har verktøy for å sikre utredning og debatt. De er også kritiske til å innføre en silingsmekanisme som kan avskjære forslag før valget.

MDG
Tilhenger av endring i § 121 for å sikre to behandlinger.

Partiet mener dagens prosedyre har svakheter fordi den ikke sikrer godt nok utredningsgrunnlag og gjør det vanskelig for velgerne å ta informerte beslutninger. De støtter en modell med to behandlinger i Stortinget for å øke kvaliteten og sikre folkesuverenitetsprinsippet.

KrF
Tilhenger av endring i § 121 for å sikre to behandlinger.

Partiet mener dagens prosedyre har svakheter fordi den ikke sikrer godt nok utredningsgrunnlag og gjør det vanskelig for velgerne å ta informerte beslutninger. De støtter en modell med to behandlinger i Stortinget for å øke kvaliteten og sikre folkesuverenitetsprinsippet.

Åpne kilde for votering

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har avvist tre forslag om å endre Grunnloven § 121, som regulerer prosedyren for grunnlovsendringer. Forslagene tok sikte på å innføre en totrinnsbehandling for å sikre bedre utredning og mer offentlig debatt, men fikk ikke nødvendig flertall.

Grunnloven § 121 fastsetter hvordan Stortinget kan vedta endringer i landets øverste lov. I dag innebærer prosedyren at forslag fremmes i én stortingsperiode og behandles i den påfølgende perioden. Det har over tid vært debatt om denne prosessen sikrer nok utredning og offentlig debatt før vedtak fattes. Tre ulike grunnlovsforslag ble fremmet med mål om å innføre en totrinnsbehandling, der Stortinget må votere to ganger for å endre Grunnloven. Forslagsstillerne mente dette ville styrke folkesuverenitetsprinsippet ved at velgerne får bedre mulighet til å orientere seg om forslagene før de blir endelig vedtatt. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité behandlet forslagene samlet. Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet mente at dagens regler i det vesentligste fungerer bra, og at man ikke har garanti for mer debatt med et mer komplisert regelverk. Stortinget fulgte komiteens innstilling og avviste alle de tre forslagene.

Hva er dette?

Grunnloven § 121 er bestemmelsen som regulerer hvordan Stortinget kan vedta endringer i Norges Grunnlov. Prosedyren er ment å sikre at grunnlovsendringer er grundig vurdert og har bred støtte, da det kreves to tredjedels flertall for å vedta endringer.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagene ble fremmet fordi det har vært pekt på svakheter ved dagens prosedyre, spesielt at grunnlovsforslag ikke blir tilstrekkelig utredet eller debattert før de vedtas, sammenlignet med vanlige lovforslag.

Hovedkonflikt

Konflikten sto mellom de som ønsket en mer omfattende og utredningsbasert totrinnsbehandling for å sikre kvalitet og debatt, og de som mente dagens enkle prosedyre fungerer tilfredsstillende og fryktet at nye regler ville bli unødvendig kompliserte.

Hva betyr det?

For innbyggere og politikere betyr dette at prosessen for å endre Grunnloven forblir slik den har vært. Det stilles ingen nye krav til utredning eller totrinnsbehandling, og grunnlovsforslag vil fortsatt bli behandlet i én omgang etter et valg.

Slik har saken utviklet seg

Ingenting; Stortinget vedtok å ikke endre prosedyren i Grunnloven § 121.

  1. 2025-10-21 · Forslag fremmet
  2. 2026-01-27 · Komitéinnstilling
  3. 2026-02-03 · Votering

Valget sto mellom å prioritere en grundigere demokratisk prosess med to behandlinger, eller å beholde en enkel og forutsigbar prosedyre som ikke krever omfattende byråkratiske prosesser.

Verdt å følge med på: Ingen videre oppfølging er planlagt da forslagene er endelig avvist.

Det viktigste i saken

  1. Stortinget har avvist forslag om å endre Grunnloven § 121.
  2. Forslagene ønsket en totrinnsbehandling for å øke kvaliteten på grunnlovsendringer.
  3. Flertallet mente dagens prosedyre fungerer tilfredsstillende.
  4. Ingen endringer i Grunnloven er vedtatt som følge av denne saken.

Mulige konsekvenser

  1. Dagens prosedyre for grunnlovsendringer videreføres uten endringer.
  2. Debatten om utredningsbehov for grunnlovsforslag kan komme opp igjen ved senere anledninger.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti

    Foreslått avHøyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti

    Hva forslaget ville gjøreInnføre totrinnsbehandling av grunnlovsforslag.

    BegrunnelseSikre bedre utredning og informert beslutningsgrunnlag.

    Forskjell fra hovedforslagetOriginalt forslag.

    UtfallForslaget ble ikke vedtatt.

    StøtteVenstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne (splittet: 6 for, 1 mot), Sosialistisk Venstreparti

    MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne (splittet: 6 for, 1 mot), Senterpartiet

    Innst. 88 S (2025-2026)
    • Forslag nr. 1 på vegne av H, SV, R, MDG og KrF. Votering 26730 · 3. feb. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 57 for, 109 mot, 0 avholdende og 3 ikke til stede. Åpne kilde