Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 100039 KI-genererte forklaringer
Kontroll- og konstitusjonskomiteen

Grunnlovsforslag om endring i § 121 (om prosedyren for grunnlovsendring)

Registrert som grunnlovsforslag
Tema
StortingetGrunnloven
Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Forslag om å endre Grunnloven § 121 for å innføre en totrinnsbehandling av grunnlovsforslag, der Stortinget voterer over forslagene både før og etter et valg for å sikre bedre utredning.

Hva skjedde
Enstemmig vedtatt

Forslagene om endring i Grunnloven § 121 ble ikke vedtatt. Stortinget vedtok kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling om å avvise forslagene.

Romertallene I og III: Enstemmig vedtatt

Slik stemte partiene

Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.

Hva betyr det

Grunnlovsendringer vil fortsatt følge dagens prosedyre. Det innføres ingen nye krav om totrinnsbehandling eller forhåndsvotering i Stortinget.

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Voteringen

Romertallene I og III. Enstemmig vedtatt

Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.

Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 på vegne av H, SV, R, MDG og KrF. 57 for - 109 mot i salen · trykk for å se forslaget

Dokument 12:15 (2023–2024) – Grunnlovsforslag fra Peter Frølich, Svein Harberg, Frode Jacobsen, Nils T. Bjørke, Carl I. Hagen, Audun Lysbakken, Seher Aydar, Grunde Almeland og Lan Marie Nguyen Berg om endring i § 121 (om prosedyren for grunnlovsendringer) – bifalles.

Stemmer i salen: 57 for, 109 mot og 3 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 60 for · 109 mot.

Se voteringen hos Stortinget

Hva mente partiene?

Striden sto mellom de som ønsket en mer omfattende totrinnsbehandling for å øke kvaliteten og debatten, og de som mente dagens enkle prosedyre fungerer godt og at et nytt system ville...

Ap
Motstander av forslagene om endring i § 121.

Partiet mener dagens regler i det vesentligste fungerer bra. De er usikre på om et mer komplisert regelverk vil gi mer offentlig debatt, og viser til at Stortinget allerede har verktøy for å sikre utredning og debatt. De er også kritiske til å innføre en silingsmekanisme som kan avskjære forslag før valget.

FrP
Motstander av forslagene om endring i § 121.

Partiet mener dagens regler i det vesentligste fungerer bra. De er usikre på om et mer komplisert regelverk vil gi mer offentlig debatt, og viser til at Stortinget allerede har verktøy for å sikre utredning og debatt. De er også kritiske til å innføre en silingsmekanisme som kan avskjære forslag før valget.

Sp
Motstander av forslagene om endring i § 121.

Partiet mener dagens regler i det vesentligste fungerer bra. De er usikre på om et mer komplisert regelverk vil gi mer offentlig debatt, og viser til at Stortinget allerede har verktøy for å sikre utredning og debatt. De er også kritiske til å innføre en silingsmekanisme som kan avskjære forslag før valget.

H
Tilhenger av endring i § 121 for å sikre to behandlinger.

Partiet mener dagens prosedyre har svakheter fordi den ikke sikrer godt nok utredningsgrunnlag og gjør det vanskelig for velgerne å ta informerte beslutninger. De støtter en modell med to behandlinger i Stortinget for å øke kvaliteten og sikre folkesuverenitetsprinsippet.

SV
Tilhenger av endring i § 121 for å sikre to behandlinger.

Partiet mener dagens prosedyre har svakheter fordi den ikke sikrer godt nok utredningsgrunnlag og gjør det vanskelig for velgerne å ta informerte beslutninger. De støtter en modell med to behandlinger i Stortinget for å øke kvaliteten og sikre folkesuverenitetsprinsippet.

R
Tilhenger av endring i § 121 for å sikre to behandlinger.

Partiet mener dagens prosedyre har svakheter fordi den ikke sikrer godt nok utredningsgrunnlag og gjør det vanskelig for velgerne å ta informerte beslutninger. De støtter en modell med to behandlinger i Stortinget for å øke kvaliteten og sikre folkesuverenitetsprinsippet.

MDG
Tilhenger av endring i § 121 for å sikre to behandlinger.

Partiet mener dagens prosedyre har svakheter fordi den ikke sikrer godt nok utredningsgrunnlag og gjør det vanskelig for velgerne å ta informerte beslutninger. De støtter en modell med to behandlinger i Stortinget for å øke kvaliteten og sikre folkesuverenitetsprinsippet.

KrF
Tilhenger av endring i § 121 for å sikre to behandlinger.

Partiet mener dagens prosedyre har svakheter fordi den ikke sikrer godt nok utredningsgrunnlag og gjør det vanskelig for velgerne å ta informerte beslutninger. De støtter en modell med to behandlinger i Stortinget for å øke kvaliteten og sikre folkesuverenitetsprinsippet.

Åpne kilde for votering

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har avvist tre forslag om å endre Grunnloven § 121, som regulerer prosedyren for grunnlovsendringer. Forslagene tok sikte på å innføre en totrinnsbehandling for å sikre bedre utredning og mer offentlig debatt. Stortinget opprettholder dermed dagens ordning der grunnlovsforslag behandles i én omgang etter et valg.

Grunnloven § 121 bestemmer hvordan Stortinget kan vedta endringer i Grunnloven. I dag innebærer prosedyren at forslag fremmes i én stortingsperiode, og deretter behandles og vedtas i den påfølgende perioden. Det har vært diskutert om denne prosessen gir nok tid til utredning og offentlig debatt før vedtak fattes. Tre ulike grunnlovsforslag ble fremmet med mål om å innføre en totrinnsbehandling, der Stortinget først skulle votere over forslagene før et valg, og deretter ta den endelige beslutningen etter valget. Formålet var å sikre bedre kvalitet i saksbehandlingen og gi velgerne bedre mulighet til å sette seg inn i forslagene før de stemmer ved stortingsvalg. Stortinget valgte å avvise alle tre forslagene etter innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Flertallet mente at dagens regler i det vesentligste fungerer godt, og at det ikke er behov for et mer komplisert regelverk.

Hva er dette?

Grunnloven er Norges øverste lov, og § 121 fastsetter de strenge kravene som må til for å endre den. Dette inkluderer krav om at forslag må fremmes i god tid og vedtas med to tredjedels flertall etter et valg.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne mente at dagens prosedyre ikke sikrer et godt nok utredningsgrunnlag og at det er en svakhet at grunnlovsforslag kun behandles én gang, i motsetning til vanlige lover som behandles to ganger.

Hovedkonflikt

Striden sto mellom de som ønsket en mer omfattende totrinnsbehandling for å øke kvaliteten og debatten, og de som mente dagens enkle prosedyre fungerer godt og at et nytt system ville være unødvendig komplisert.

Hva betyr det?

Grunnlovsendringer vil fortsatt følge den eksisterende prosedyren. Det betyr at det ikke innføres nye krav om totrinnsbehandling eller forhåndsvotering i Stortinget.

Slik har saken utviklet seg

Ingenting; Stortinget vedtok å avvise alle forslagene om endring.

  1. 2025-10-21 · Forslag fremmet
  2. 2026-01-27 · Komitéinnstilling
  3. 2026-02-03 · Votering

Økt utredningsbehov og demokratisk debatt mot risikoen for et mer komplisert og byråkratisk regelverk.

Verdt å følge med på: Ingen videre oppfølging er planlagt da forslagene er avvist.

Det viktigste i saken

  1. Stortinget har avvist tre forslag om å endre Grunnloven § 121.
  2. Forslagene ønsket å innføre en totrinnsbehandling av grunnlovsendringer.
  3. Formålet var å sikre bedre utredning og mer offentlig debatt.
  4. Dagens prosedyre, der grunnlovsforslag behandles i én omgang etter valg, videreføres.

Mulige konsekvenser

  1. Grunnlovsendringer vil fortsette å bli behandlet etter dagens prosedyre uten krav om forhåndsbehandling i Stortinget.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti

    Foreslått avHøyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti

    Hva forslaget ville gjøreInnføre totrinnsbehandling av grunnlovsforslag.

    BegrunnelseSikre bedre utredning og informerte valg.

    Forskjell fra hovedforslagetHovedforslaget som ble fremmet av mindretallet.

    Innst. 88 S (2025-2026)