Hopp til innhold
Til behandling Sak 100036 KI-genererte forklaringer
Kontroll- og konstitusjonskomiteen ·

Grunnlovsforslag om endring i § 49 og ny § 75 a (om folkeforslag og folkeavstemninger)

Foreslått av
SV
Audun Lysbakken, Kari Elisabeth Kaski, Marian Hussein +1
Tema
ValgStatsforfatningStortingetGrunnloven
Fremmet Komité Innstilling Debatt Votering Avgjort
Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Representanter fra SV har fremmet et grunnlovsforslag om å innføre borgerforslag og borgerinitierte rådgivende folkeavstemninger for å styrke det deltakende demokratiet.

Hva skjedde
Til behandling

Forslaget er fremmet og ligger til behandling i Stortinget.

Til behandling

Slik stemte partiene

Partistemmer er ikke koblet til denne saken ennå.

Hva betyr det

Hvis forslaget blir vedtatt, vil det innebære en grunnleggende endring i hvordan saker kan reises i Stortinget.

Hva skjer videre

Sendt komité

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Velg hvor dypt du vil gå.

Representanter fra Sosialistisk Venstreparti har fremmet et grunnlovsforslag om å innføre borgerforslag og borgerinitierte rådgivende folkeavstemninger. Målet er å styrke det deltakende demokratiet som et supplement til det representative systemet, og gi innbyggere flere måter å påvirke politiske saker på.

Grunnloven er Norges øverste lov som setter rammene for hvordan landet styres. Forslagsstillerne fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å endre Grunnloven (§ 49 og ny § 75 a) for å innføre to nye former for borgerdeltakelse. For det første vil de innføre borgerforslag, som betyr at innbyggere kan fremme saker til behandling i Stortinget dersom de samler nok underskrifter. For det andre vil de åpne for at innbyggere kan kreve rådgivende folkeavstemninger i saker som Stortinget skal behandle. Forslagsstillerne mener at det representative demokratiet i Norge står sterkt, men at synkende valgdeltakelse og lavere partioppslutning tyder på at innbyggernes forventninger ikke alltid blir møtt. De ønsker derfor å gi borgerne mer direkte makt som et supplement til det eksisterende systemet.

Hva er dette?

Grunnloven er landets øverste rettslige dokument som definerer statens organisering og borgernes rettigheter. Forslag om endringer i Grunnloven må fremmes i en stortingsperiode og behandles i den påfølgende perioden for å kunne vedtas.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne viser til en trend med synkende valgdeltakelse og lavere oppslutning om politiske partier i mange vestlige demokratier. De mener at dagens representative system ikke fullt ut innfrir borgernes demokratiske forventninger, og at det er behov for å gi innbyggerne mer direkte makt for å motvirke følelsen av avmakt.

Hovedkonflikt

Diskusjonen handler om balansen mellom det etablerte representative demokratiet, der folkevalgte tar beslutninger, og ønsket om å innføre mer direkte deltakelse fra innbyggerne gjennom borgerforslag og folkeavstemninger.

Hva betyr det?

Hvis forslaget blir vedtatt, vil det innebære en grunnleggende endring i hvordan saker kan reises i Stortinget. Det vil gi innbyggere en formell rett til å tvinge frem behandling av politiske saker og folkeavstemninger, forutsatt at de oppfyller krav til oppslutning.

Slik har saken utviklet seg

Forslaget er fremmet og ligger til behandling i Stortinget.

  1. 2025-10-21 · Forslag fremmet

Forslaget innebærer en endring fra et rent representativt demokrati til et system med mer direkte borgerdeltakelse, noe som kan endre Stortingets rolle og arbeidsform.

Verdt å følge med på: Hvordan komiteen og Stortinget vurderer forslaget i den videre behandlingen.

Det viktigste i saken

  1. Forslag om å endre Grunnloven for å innføre borgerforslag.
  2. Forslag om å innføre borgerinitierte rådgivende folkeavstemninger.
  3. Målet er å styrke deltakende demokrati som supplement til representativt demokrati.
  4. Forslagsstillerne er fra Sosialistisk Venstreparti.

Mulige konsekvenser

  1. Kan føre til økt politisk engasjement og deltakelse blant innbyggerne.
  2. Kan endre arbeidsformen i Stortinget ved at flere saker må behandles basert på borgerinitiativ.

Hele kildebildet ligger på denne siden: forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Grunnlovsforslag

    Foreslått avAudun Lysbakken, Kari Elisabeth Kaski, Marian Hussein og Torgeir Knag Fylkesnes (Sosialistisk Venstreparti)

    Hva forslaget ville gjøreInnføre borgerforslag og borgerinitierte rådgivende folkeavstemninger.

    BegrunnelseStyrke deltakende demokrati.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget.

    Dokument 12:37 (2023-2024)

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Referert

    Referert

    Referert
  2. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 100036