Forslag om å fullføre skillet mellom stat og kirke ved å endre Grunnloven, fjerne referanser til kristen arv, oppheve monarkens bekjennelsesplikt og innføre en ny paragraf om tros- og livssynsfrihet.
Grunnlovsforslag om endring i §§ 2, 4, 9, 16 og 44, ny § 99 og endring i tittel på kapittel B (om å fullføre skillet mellom staten og Den norske kirke)
Saken er til behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen og er ikke ferdigbehandlet.
Til behandling
Partistemmer er ikke koblet til denne saken ennå.
Dersom forslaget vedtas, vil det innebære en betydelig endring i statens formelle forhold til religion.
Innstilling avgitt
Velg hvor dypt du vil gå.
Forslagsstillere fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti ønsker å fullføre skillet mellom stat og kirke ved å endre Grunnloven. Forslaget innebærer blant annet å fjerne statens verdigrunnlag knyttet til kristen arv, oppheve monarkens bekjennelsesplikt, fjerne kirkens særstilling i Grunnloven og innføre en ny paragraf om tros- og livssynsfrihet.
Grunnloven er Norges øverste lov som legger rammene for demokratiet, rettsstaten og statens organisering. Forslagsstillerne fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener at dagens Grunnlov fortsatt bærer preg av en statskirkeordning, til tross for tidligere reformer. De foreslår derfor omfattende endringer for å fullføre skillet mellom stat og kirke. Dette innebærer å fjerne formuleringen om at statens verdigrunnlag er vår kristne og humanistiske arv, slik at verdigrunnlaget kun forankres i demokrati, rettsstat og menneskerettigheter. Videre foreslår de å oppheve monarkens plikt til å tilhøre Den norske kirke, samt fjerne kirkens særstilling i Grunnloven. Som erstatning foreslår de en ny paragraf som eksplisitt slår fast at alle innbyggere har fri religions- og livssynsutøvelse, og at alle tros- og livssynssamfunn skal støttes på lik linje.
Hva er dette?
Grunnloven er Norges øverste lov som definerer statens styreform, borgernes rettigheter og forholdet mellom statsmaktene. Grunnlovsforslag er endringsforslag til denne loven, som krever to tredjedels flertall i Stortinget og må fremmes i ett av de tre første stortingsmøtene etter et valg for å kunne vedtas i det påfølgende stortinget.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne ønsker å fullføre skillet mellom stat og kirke fordi de mener dagens Grunnlov favoriserer Den norske kirke og kristen tradisjon, noe de mener utfordrer likebehandlingsprinsippet og trosfriheten for innbyggere med andre livssyn.
Hovedkonflikt
Konflikten står mellom et ønske om en fullstendig livssynsnøytral stat uten religiøse referanser i Grunnloven, og en tradisjonell forståelse av statens verdigrunnlag som forankret i kristen og humanistisk arv.
Hva betyr det?
Dersom forslaget vedtas, vil det innebære en betydelig endring i statens formelle forhold til religion. Det vil fjerne statens eksplisitte forankring i kristen arv og endre monarkens religiøse rolle, noe som vil markere et endelig skille mellom stat og kirke i konstitusjonell forstand.
Slik har saken utviklet seg
Saken er fremmet som et grunnlovsforslag og er under behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen.
- 2024-10-30 · Forslag fremmet Forslaget ble fremmet av representanter fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti.
- 2025-09-30 · Referert Forslaget ble referert i Stortingets møte.
Forslaget innebærer å fjerne historiske og kulturelle referanser i Grunnloven for å oppnå fullstendig livssynsmessig likebehandling.
Verdt å følge med på: Komiteens innstilling og den videre behandlingen i Stortinget.
Det viktigste i saken
- Forslaget vil fjerne statens verdigrunnlag knyttet til kristen arv.
- Monarkens bekjennelsesplikt foreslås opphevet.
- Den norske kirkes særstilling i Grunnloven foreslås fjernet.
- Det foreslås en ny paragraf som sikrer tros- og livssynsfrihet for alle.
Mulige konsekvenser
- En vedtakelse vil gjøre staten formelt livssynsnøytral.
- Monarkens rolle vil endres ved at vedkommende ikke lenger er bundet til en spesifikk tro.
Hele kildebildet ligger på denne siden: behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 100033 - Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Innstilling avgitt
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.