Hopp til innhold

Til behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Debatt og vedtak 3. november 2026.

Skal Den norske kirke fortsatt ha særstilling i Grunnloven?

KI-generert forklaring Offisiell tittel: Grunnlovsforslag om endring i §§ 2, 4, 9, 16 og 44, ny § 99 og endring i tittel på kapittel B (om å fullføre skillet mellom staten og Den norske kirke)

Foreslått av V Grunde Almeland, Guri Melby, Grete Wold og 1 til

Kort fortalt

Forslaget vil fjerne Den norske kirkes særstilling i Grunnloven og forankre statens verdier i demokrati, rettsstat og menneskerettigheter. Forslagsstillerne viser til likebehandling og trosfrihet. Komiteflertallet anbefaler å avvise endringene; Stortinget skal behandle saken 3. november 2026.

Grunnloven er Norges øverste lov og fastsetter blant annet statens verdigrunnlag og regler for monarkiet. Den sier i dag at Den norske kirke er Norges folkekirke og skal støttes av staten, og inneholder regler om kongens religiøse tilknytning og ed. Forslaget fra representanter fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti vil fjerne kirkens særstilling, endre verdiparagrafen og flytte bestemmelsen om religionsfrihet til menneskerettighetskapitlet. Det vil også fjerne kongens bekjennelsesplikt og ta religiøse formuleringer ut av edene. Forslagsstillerne mener endringene vil fullføre skillet mellom stat og kirke og sikre reell likebehandling av tros- og livssynssamfunn. Komiteens flertall vil beholde dagens grunnlovsforankring; et mindretall støtter endringsforslaget. Stortinget har ennå ikke avgjort saken.

Hva er dette?

Grunnloven er Norges øverste lov. § 16 omtaler Den norske kirke som Norges folkekirke og sier at staten støtter den, mens andre bestemmelser blant annet handler om statens verdigrunnlag og kongens religiøse tilknytning. Lov om tros- og livssynssamfunn er en egen lov som skal støtte tros- og livssynssamfunn.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne mener at Grunnlovens særskilte omtale av Den norske kirke og dens kristne verdiforankring kan utfordre likebehandling og religionsfrihet. De viser også til at statens felles verdier bør kunne deles av innbyggere uansett tro, og at kongens bekjennelsesplikt og de religiøse edsformuleringene ikke passer med et fullført skille mellom stat og kirke.

Hovedkonflikt

Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener Grunnloven bør slutte å gi Den norske kirke en særstilling, og at felles verdier bør forankres i demokrati, rettsstat og menneskerettigheter. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener kirken fortsatt bør ha en særskilt grunnlovsforankring, og at dette ikke hindrer lik og rettferdig behandling av alle tros- og livssynssamfunn.

Slik har saken utviklet seg

Komitebehandlingen gjorde ikke om på selve grunnlovsforslaget, men synliggjorde to ulike standpunkter: et flertall anbefaler å avvise det, mens et mindretall vil at det skal bifalles. Stortingets behandling gjenstår.

  1. 21. oktober 2025 · Forslag Grunnlovsforslaget ble tatt opp i Stortinget.
  2. 16. juni 2026 · Innstilling Kontroll- og konstitusjonskomiteen la fram en innstilling der flertallet anbefaler at forslaget ikke bifalles, mens Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne støtter det.
  3. 3. november 2026 · Planlagt behandling Stortinget skal etter sakens møteopplysninger behandle innstillingen. Det foreligger ikke et vedtaksresultat i de oppgitte kildene.

Forslagsstillerne vil tydeliggjøre statens livssynsnøytralitet og likebehandling gjennom endringer i Grunnloven. Flertallet mener Den norske kirkes historiske og kulturelle betydning tilsier at den fortsatt skal ha en særskilt grunnlovsforankring, og viser til loven om tros- og livssynssamfunn som støtte for likebehandling.

Det viktigste i saken

  • Forslaget vil endre Grunnlovens omtale av Den norske kirke og fjerne kongens bekjennelsesplikt.
  • Forslaget vil endre kongens og tronarvingens eder og innføre en ny grunnlovsbestemmelse om religions- og livssynsfrihet og lik støtte.
  • Komiteflertallet anbefaler å avvise forslaget; Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne anbefaler å vedta det.
  • Stortinget har ennå ikke avgjort saken.

Mulige konsekvenser

  • Hvis forslaget vedtas, endres Grunnlovens bestemmelser om kirkens særstilling, kongens religiøse tilknytning og edene, og det kommer en ny bestemmelse om religions- og livssynsfrihet.
  • Hvis forslaget ikke vedtas, blir de berørte grunnlovsbestemmelsene stående uendret.
  • Utfallet vil fastsette om den foreslåtte grunnlovsendringen blir gjennomført; komiteens anbefaling alene endrer ikke Grunnloven.

Hvor står saken

Stortinget har ikke avgjort saken. Komiteflertallet anbefaler at forslaget ikke bifalles; saken skal behandles 3. november 2026.

  1. Fremmet
  2. 21. okt. 2025 Komité
  3. 16. juni 2026 Innstilling Nå
  4. Planlagt 3. nov. 2026 Debatt
  5. Votering
  6. Planlagt 3. nov. 2026 Avgjort

Debatt og vedtak: 3. november 2026.

Hva mente partiene?

Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener Grunnloven bør slutte å gi Den norske kirke en særstilling, og at felles verdier bør forankres i demokrati.

  • Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
    Ville bifalle forslaget og fullføre skillet mellom staten og Den norske kirke.

    Partiet mente at det fortsatt gjenstår å sikre reell likebehandling mellom tros- og livssynssamfunn. Statens fellesverdier bør etter partiets syn bygge på demokrati, rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter, ikke på majoritetens religiøse tradisjon. Partiet mente også at statsoverhodet ikke bør ha bekjennelsesplikt, og at eden bør knyttes til konstitusjonen og lovene.

  • Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet
    Ville ikke bifalle grunnlovsforslaget.

    Partiet viste sammen med flertallet til at Den norske kirke har dype røtter i Norge og er sentral i forståelsen av landets verdigrunnlag. Det mente at kirken fortsatt bør ha en særskilt forankring i Grunnloven, uten at dette hindrer lik og rettferdig behandling uavhengig av tro og livssyn. Flertallet viste også til at loven om tros- og livssynssamfunn fra 2020 fullfører stat-kirke-forliket og bygger på Grunnlovens formuleringer.

  • Venstre
    Forslagsstillerne fra partiet støttet å fullføre skillet mellom staten og Den norske kirke.

    Venstre-representantene Guri Melby og Grunde Almeland fremmet forslaget sammen med representanter fra Sosialistisk Venstreparti. Forslagsstillerne begrunnet endringene med at kirkens særstilling i Grunnloven utfordrer likebehandling og religionsfrihet. De ønsket at statens verdigrunnlag skulle uttrykke felles verdier uavhengig av livssyn, og at kongens bekjennelsesplikt skulle fjernes og eden bare vise til konstitusjonen og lovene.

Hva betyr det?

Ved vedtak mister Den norske kirke status som folkekirke, og Grunnloven sikrer fri religions- og livssynsutøvelse og lik støtte til tros- og livssynssamfunn.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

  • Komiteens tilråding

    Foreslått av: Komiteens flertall: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

    Hva forslaget ville gjøre: Stortinget anbefales å ikke vedta endringene i Grunnloven.

    Begrunnelse: Flertallet mener Den norske kirke fortsatt bør ha en særskilt forankring i Grunnloven, og viser til kirkens historiske betydning og loven om tros- og livssynssamfunn.

    Forskjell fra hovedforslaget: Anbefaler å avvise det opprinnelige grunnlovsforslaget.

    Komiteens tilråding og flertallsmerknad i Innst. 467 S (2025-2026)

  • Grunnlovsforslag 34 (2023-2024)

    Foreslått av: Grete Wold og Kari Elisabeth Kaski (Sosialistisk Venstreparti), Guri Melby og Grunde Almeland (Venstre)

    Hva forslaget ville gjøre: Endre §§ 2, 9 og 44, oppheve §§ 4 og 16, endre tittelen på kapittel B og innføre en ny § 99 om religions- og livssynsfrihet og lik støtte til tros- og livssynssamfunn.

    Begrunnelse: Forslagsstillerne mener dagens grunnlovsformuleringer gir Den norske kirke en særstilling og samtidig utfordrer likebehandling og religionsfrihet. De vil forankre felles verdier i demokrati, rettsstat og menneskerettigheter.

    Forskjell fra hovedforslaget: Dette er det opprinnelige forslaget i saken.

    Dokument 12:34 (2023-2024), omtalt i Innst. 467 S (2025-2026)

  • Mindretallsforslag

    Foreslått av: Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

    Hva forslaget ville gjøre: Anbefale at Dokument 12:34 (2023-2024) bifalles og at de foreslåtte grunnlovsendringene vedtas.

    Begrunnelse: Partiene mener at Grunnloven bør uttrykke felles verdier uavhengig av tro, fullføre skillet mellom stat og kirke og sikre reell likebehandling.

    Forskjell fra hovedforslaget: En alternativ anbefaling om å vedta det opprinnelige forslaget, i motsetning til flertallets anbefaling om å avvise det.

    Forslag 1 og mindretallsmerknad i Innst. 467 S (2025-2026)

Behandlingsprosess

  1. Referert Referert
  2. Sendt komité Stortinget sak 100033
  3. Innstilling avgitt Innstilling avgitt
  4. Debatt og vedtak Planlagt Stortinget sak 100033

Kilder