Hopp til innhold
Til behandling Sak 100031 KI-genererte forklaringer
Kontroll- og konstitusjonskomiteen ·

Grunnlovsforslag om endring i § 50 og ny bokstav n i § 75 (om at folk kan fremme borgerforslag for behandling i Stortinget)

Foreslått av
R
Bjørnar Moxnes, Marie Sneve Martinussen, Seher Aydar
Tema
StatsforfatningStortingetGrunnloven
Fremmet Komité Innstilling Debatt Votering Avgjort
Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Rødt har fremmet et grunnlovsforslag om å innføre en nasjonal ordning for borgerforslag, som gir stemmeberettigede borgere rett til å fremme forslag til stortingsvedtak.

Hva skjedde
Til behandling

Forslaget er fremmet og skal behandles i tråd med Grunnlovens prosedyrer for grunnlovsendringer.

Til behandling

Slik stemte partiene

Partistemmer er ikke koblet til denne saken ennå.

Hva betyr det

Dersom forslaget vedtas, vil det innebære en grunnlovsfestet rett for innbyggere til å fremme forslag, og Stortinget må etablere faste rammer for hvordan disse skal behandles.

Hva skjer videre

Sendt komité

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Velg hvor dypt du vil gå.

Rødt har fremmet et grunnlovsforslag om å innføre en ordning for borgerforslag til Stortinget. Forslaget innebærer at stemmeberettigede borgere skal kunne fremme forslag til stortingsvedtak, og at Stortinget pålegges en plikt til å behandle disse. Formålet er å øke folkelig deltakelse og minske avstanden mellom folket og de folkevalgte.

Grunnloven er Norges øverste lov som fastsetter rammene for statens styring og borgernes rettigheter. Rødt foreslår å endre Grunnloven (§ 50 og § 75) for å innføre en nasjonal ordning for borgerforslag. Dette vil gi borgere med stemmerett rett til å fremme forslag til stortingsvedtak. Forslaget presiserer at dette ikke skal omfatte lovforslag eller grunnlovsforslag direkte, men forslag om at Stortinget instruerer regjeringen til å utarbeide lovendringer eller oppheving av eksisterende lov. Stortinget vil få en plikt til å behandle slike forslag. Forslagsstillerne viser til at lignende ordninger finnes i kommuner og fylkeskommuner, samt i andre land som Danmark, og mener dette vil styrke demokratiet ved å bringe folket tettere på de folkevalgte.

Hva er dette?

Grunnloven er Norges øverste lov som fastsetter rammene for statens styring og borgernes rettigheter. Forslag om endringer i Grunnloven må fremmes i ett av de tre første stortingsmøtene etter et stortingsvalg, og behandles i det påfølgende stortinget.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne mener dagens representative demokrati kan suppleres med elementer av direkte folkelig deltakelse. De peker på at det i dag ikke finnes formelle rammer for hvordan Stortinget skal håndtere forslag fra andre enn representanter og regjeringen, til tross for at slike ordninger fungerer godt på kommunalt nivå.

Hovedkonflikt

Diskusjonen dreier seg om hvorvidt man skal utvide det representative demokratiet med en formell ordning for borgerforslag, og hvordan en slik ordning eventuelt skal avgrenses mot lovgivningsprosesser.

Hva betyr det?

Dersom forslaget vedtas, vil det innebære en grunnlovsfestet rett for innbyggere til å fremme forslag for Stortinget. Dette vil kreve at Stortinget etablerer faste rammer og prosedyrer for hvordan slike forslag skal mottas og behandles.

Slik har saken utviklet seg

Forslaget er formelt fremmet og referert i Stortinget.

  1. 2024-09-30 · Forslag fremmet
  2. 2025-10-21 · Referert

Forslagsstillerne argumenterer for at ordningen opprettholder gjeldende lovforberedelsesprosess ved at borgerforslag ikke skal være lovforslag i seg selv, men instruksjoner om å starte utarbeidelse av lov.

Verdt å følge med på: Behandling i Stortinget etter neste stortingsvalg.

Det viktigste i saken

  1. Rødt foreslår å endre Grunnloven for å innføre en nasjonal ordning for borgerforslag.
  2. Forslaget gir borgere rett til å fremme forslag til stortingsvedtak, men ikke direkte lov- eller grunnlovsforslag.
  3. Stortinget vil få en plikt til å behandle forslag som oppfyller gitte vilkår.
  4. Forslaget er inspirert av lignende ordninger i kommuner og i andre land som Danmark.

Mulige konsekvenser

  1. En vedtakelse vil kunne øke innbyggernes direkte innflytelse på Stortingets dagsorden.
  2. Stortinget må utarbeide nye prosedyrer og vilkår for behandling av borgerforslag.

Hele kildebildet ligger på denne siden: forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Grunnlovsforslag

    Foreslått avRødt

    Hva forslaget ville gjøreGrunnlovfeste rett til borgerforslag og plikt for Stortinget til å behandle disse.

    BegrunnelseØnske om økt folkelig deltakelse.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget.

    Dokument 12:32 (2023-2024)

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Referert

    Referert

    Referert
  2. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 100031