Til behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Grunnlovsframlegg om endring i § 25 (om forbod mot atomvåpen på norsk jord)
Forslaget vil grunnlovsfeste at atomvåpen ikke kan produseres, føres inn, brukes eller utplasseres i Norge. Forslagsstillerne vil sikre at dagens atomvåpenpolitikk ikke kan endres uten videre, og mener grunnlovsfesting kan styrke arbeidet for nedrustning. Komiteens flertall anbefaler å avvise forslaget; Stortingets endelige avgjørelse gjenstår.
Grunnloven er Norges øverste lov. Forslaget fra fem representanter fra Sosialistisk Venstreparti vil føye til et forbud mot at atomvåpen produseres, føres inn, brukes eller utplasseres i Norge. Det kan plasseres på ulike steder i § 25, eller i en ny § 25 a. Forslagsstillerne mener at dagens politikk ikke gir noen garanti for framtiden, og at en grunnlovsregel vil styrke Norges bidrag til nedrustning. Komiteens flertall mener dagens politikk allerede ligger fast, og at et særskilt grunnlovsforbud kan skape presedens for å grunnlovsfeste forbud mot andre våpentyper. Flertallet anbefaler derfor å avvise alle alternativene. Stortinget har ennå ikke fattet endelig vedtak.
Hva er dette?
Grunnloven er Norges øverste lov og fastsetter sentrale regler og rammer for staten. En grunnlovsendring av denne typen ville skrive et forbud mot atomvåpen inn i dette regelverket, i stedet for å la spørsmålet bare bygge på etablert sikkerhetspolitisk praksis.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne viser til at atomvåpen kan få katastrofale humanitære konsekvenser, og mener at arbeidet for en verden uten atomvåpen krever sterkere nasjonal og internasjonal innsats. De peker også på at dagens politikk om å holde atomvåpen ute av Norge ikke er grunnlovsfestet, og derfor ikke gir en garanti for framtiden.
Hovedkonflikt
Uenigheten gjelder om Norges etablerte politikk mot utplassering av atomvåpen i fredstid bør gjøres til en uttrykkelig grunnlovsregel. Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener det vil styrke nedrustningsarbeidet og sikre politikken for framtiden; flertallet mener grunnlovsfesting er unødvendig og kan skape presedens for grunnlovsforbud mot andre våpentyper.
Slik har saken utviklet seg
Komiteens flertall anbefaler at alle fire alternative plasseringer av forbudet avvises. Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne argumenterer i komitémerknader for grunnlovsfesting. Stortingets endelige avgjørelse gjenstår.
- 21. oktober 2025 · Forslaget Forslaget ble meldt til behandling i Stortinget.
- 16. juni 2026 · Komitéinnstilling Kontroll- og konstitusjonskomiteen anbefalte at alle alternativene ikke vedtas. Tre partier argumenterte for grunnlovsfesting i merknader.
- 3. november 2026 · Planlagt behandling Saken står oppført til debatt og vedtak i Stortinget. Kildene her viser ikke resultatet av behandlingen.
Forslagsstillerne vil gi politikken sterkere rettslig forankring og bruke grunnlovsfesting som et bidrag til nedrustning. Flertallet legger vekt på at den etablerte politikken har hatt bred støtte over lang tid, og at en detaljert grunnlovsregel kan reise spørsmål om tilsvarende regler for andre våpen.
Det viktigste i saken
- Forslaget vil forby produksjon, innførsel, bruk og utplassering av atomvåpen i Norge gjennom en grunnlovsendring.
- Forslagsstillerne mener grunnlovsfesting vil styrke nedrustning og sikre dagens politikk for framtiden.
- Komiteens flertall mener den etablerte politikken allerede ligger fast, og at grunnlovsfesting kan skape presedens for andre våpenforbud.
- Stortinget har ennå ikke avgjort saken.
Mulige konsekvenser
- Hvis et alternativ vedtas, vil forbudet stå i Grunnloven.
- Hvis Stortinget følger komiteens flertall, blir det ingen grunnlovsendring; den etablerte politikken endres ikke av dette alene.
- Stortingets behandling 3. november 2026 vil avklare utfallet.
Hvor står saken
Til behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Ikke endelig avgjort; komiteens flertall anbefaler at ingen av de fire alternativene vedtas.
Voteringen
Stortinget har registrert votering eller lovvedtak i saken. Originalen viser forslagene og stemmetallene.
Stortinget har registrert votering eller vedtak i saken. Politikkradar henter utfallet fra Stortingets åpne voteringsoversikt.
Hva mente partiene?
Uenigheten gjelder om Norges etablerte politikk mot utplassering av atomvåpen i fredstid bør gjøres til en uttrykkelig grunnlovsregel.
- Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De GrønneVille grunnlovsfeste et forbud mot å produsere, innføre, bruke eller utplassere atomvåpen i Norge.
Partiet mente at atomvåpen har katastrofale humanitære konsekvenser, og at fullstendig avskaffing er den eneste garantien mot bruk. Det viste til Norges tradisjon for å holde landet fritt for atomvåpen og til behovet for å styrke arbeidet for nedrustning og ikke-spredning. Etter partiets syn ville et grunnlovsforbud bidra til dette arbeidet, forankre den nasjonale politikken rettslig og følge opp internasjonale forpliktelser.
- Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og FremskrittspartietVille ikke vedta noen av alternativene til grunnlovsendring.
Partiet sluttet seg til komitéflertallets syn om at et uttrykkelig og detaljert grunnlovsforbud mot produksjon, innførsel, bruk og utplassering av atomvåpen ville bryte med norsk konstitusjonell praksis og kunne skape presedens for grunnlovsforbud mot andre våpentyper. Flertallet mente at grunnlovsendring er unødvendig fordi den etablerte politikken har bred støtte, og at det ikke bør være tvil om at den ligger fast.
Hva betyr det?
Vedtas forslaget, blir forbudet grunnlovsfestet. Følger Stortinget flertallets anbefaling, endres ikke etablert politikk, men den får heller ingen grunnlovsforankring.
Hva skjer videre
Neste steg er avgjort når Stortinget registrerer det.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Komiteens tilråding
Foreslått av: Flertallet i kontroll- og konstitusjonskomiteen: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti
Hva forslaget ville gjøre: Anbefaler at ingen av de fire alternativene om å grunnlovsfeste forbud mot atomvåpen vedtas.
Begrunnelse: Flertallet mener norsk politikk om ikke å tillate utplassering av atomvåpen i fredstid allerede ligger fast, og at grunnlovsfesting er unødvendig. Et særskilt forbud kan også skape presedens for grunnlovsregler om andre våpentyper.
Forskjell fra hovedforslaget: Anbefaler å avvise det opprinnelige grunnlovsforslaget.
Flertallsmerknad og tilråding i Innst. 466 S (2025-2026)
-
Grunnlovsforslag 31 (2023-2024), fire alternative plasseringer
Foreslått av: Birgit Oline Kjerstad, Ingrid Fiskaa, Kirsti Bergstø, Lars Haltbrekken og Marian Hussein (Sosialistisk Venstreparti)
Hva forslaget ville gjøre: Føye til Grunnloven at atomvåpen ikke må produseres, føres inn, brukes eller utplasseres i Norge. Teksten kan plasseres som et nytt ledd i § 25 eller i en ny § 25 a.
Begrunnelse: Forslagsstillerne mener atomvåpen har katastrofale humanitære følger, at dagens politikk ikke sikrer framtiden, og at grunnlovsfesting vil styrke arbeidet for nedrustning og ikke-spredning.
Forskjell fra hovedforslaget: Dette er det opprinnelige forslaget som komiteens tilråding gjelder.
Dokument 12:31 (2023-2024) og merknader i Innst. 466 S (2025-2026)
Behandlingsprosess
- Fremmet
- 21. okt. 2025 Komité
- 16. juni 2026 Innstilling
- 3. nov. 2026 Debatt
- Votering Nå
- Avgjort
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 100030
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Debatt og vedtak Stortinget sak 100030