Hopp til innhold
Til behandling Sak 100028 KI-genererte forklaringer
Kontroll- og konstitusjonskomiteen ·

Grunnlovsforslag om ny § 111 (om grunnlovfesting av allemannsretten)

Foreslått av
SVApMDG
Lars Haltbrekken, Linda Monsen Merkesdal, Une Bastholm
Tema
NaturvernGrunnloven
Fremmet Komité Innstilling Debatt Votering Avgjort
Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Forslag om å grunnlovfeste allemannsretten ved å innføre en ny paragraf (§ 111) som slår fast at allemannsretten skal stå ved lag, for å beskytte den mot press fra utbygging og privatisering.

Hva skjedde
Til behandling

Forslaget er fremmet og vil bli behandlet i tråd med Stortingets prosedyrer for grunnlovsendringer i neste stortingsperiode.

Til behandling

Slik stemte partiene

Partistemmer er ikke koblet til denne saken ennå.

Hva betyr det

Dersom forslaget vedtas, får allemannsretten konstitusjonelt vern. Myndighetene får plikt til å ta hensyn til retten i alle beslutninger, og det blir vanskeligere å svekke den gjennom lov.

Hva skjer videre

Sendt komité

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Velg hvor dypt du vil gå.

Et representantforslag om å grunnlovfeste allemannsretten er fremmet for å sikre at alle fortsatt har fri tilgang til norsk natur. Forslagsstillerne mener allemannsretten er under press fra utbygging og at den trenger sterkere beskyttelse enn det dagens lovverk gir, for å sikre at retten til ferdsel og høsting består for fremtidige generasjoner.

Allemannsretten er den tradisjonelle norske retten til å ferdes, oppholde seg og høste av naturen, som å plukke bær eller telte, uavhengig av hvem som eier grunnen. I dag er denne retten regulert gjennom friluftsloven. Forslagsstillerne ønsker å legge til en ny paragraf i Grunnloven som slår fast at allemannsretten skal stå ved lag. Begrunnelsen er at allemannsretten er en fundamental verdi i det norske samfunnet som bidrar til likhet og fellesskap. Forslagsstillerne peker på at naturen er under press fra utbygging, for eksempel i strandsonen, og at enkelte områder blir privatisert. De mener derfor at allemannsretten trenger sterkere vern enn det vanlig lovgivning gir, for å hindre at retten svekkes av fremtidige politiske beslutninger. Dersom forslaget blir vedtatt i en fremtidig stortingsperiode, vil det innebære en plikt for staten og kommunene til å sikre at alle lov- og forvaltningsvedtak tar hensyn til allemannsretten.

Hva er dette?

Allemannsretten er en hevdvunnen rettighet i Norge som gir enhver person rett til å ferdes og oppholde seg i utmark, samt høste av naturen, uavhengig av hvem som eier grunnen. Den er i dag forankret i friluftsloven, men forslagsstillerne ønsker å løfte dette vernet til Grunnloven, som er landets øverste lov.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne mener at allemannsretten er under press fra økt utbygging i blant annet strandsonen og fjellet, og at den trenger sterkere beskyttelse enn det vanlig lovgivning gir for å sikre at den ikke svekkes over tid.

Hovedkonflikt

Konflikten står mellom ønsket om å gi allemannsretten et absolutt grunnlovsvern for å sikre allmennhetens tilgang til natur, og de potensielle begrensningene dette kan legge på grunneieres råderett og fremtidig arealutvikling.

Hva betyr det?

Dersom forslaget blir vedtatt i en fremtidig stortingsperiode, vil det bety at allemannsretten får et konstitusjonelt vern. Dette vil innebære at myndighetene får en plikt til å ta hensyn til allemannsretten i alle beslutninger, og at det blir vanskeligere å vedta lover som vesentlig svekker denne retten.

Slik har saken utviklet seg

Forslaget er formelt fremmet og referert i Stortinget, og skal nå behandles i tråd med prosedyrene for grunnlovsendringer.

  1. 2024-09-30 · Forslag fremmet Forslaget ble fremmet av Lars Haltbrekken, Une Bastholm og Linda Monsen Merkesdal.
  2. 2025-10-21 · Referert Forslaget ble referert i Stortingets møte.

En grunnlovfesting vil gi sterkere vern for allmennhetens tilgang til natur, men kan samtidig begrense handlingsrommet for fremtidig arealutvikling og grunneieres råderett.

Verdt å følge med på: Hvordan forslaget vil bli behandlet i komiteen og om det vil oppnå nødvendig flertall i neste stortingsperiode.

Det viktigste i saken

  1. Forslaget innebærer å grunnlovfeste allemannsretten gjennom en ny paragraf (§ 111).
  2. Forslagsstillerne mener allemannsretten er under press fra utbygging og privatisering.
  3. En grunnlovfesting vil gi allemannsretten et sterkere vern enn dagens friluftslov.
  4. Forslaget er fremmet av representanter fra Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne.

Mulige konsekvenser

  1. Dersom forslaget vedtas, vil det bli vanskeligere å endre eller svekke allemannsretten gjennom vanlig lovgivning.
  2. Myndighetene vil få en konstitusjonell plikt til å vurdere allemannsretten i alle relevante vedtak.

Hele kildebildet ligger på denne siden: forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Grunnlovsforslag

    Foreslått avLars Haltbrekken (Sosialistisk Venstreparti), Linda Monsen Merkesdal (Arbeiderpartiet), Une Bastholm (Miljøpartiet De Grønne)

    Hva forslaget ville gjøreGrunnlovfeste allemannsretten ved å innføre en ny paragraf (§ 111) som slår fast at allemannsretten skal stå ved lag.

    BegrunnelseÅ beskytte allemannsretten mot press fra utbygging og privatisering, og sikre at den forblir en fundamental rettighet for fremtidige generasjoner.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget.

    Dokument 12:29 (2023-2024)

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Referert

    Referert

    Referert
  2. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 100028