Sosialistisk Venstreparti har fremmet forslag om å grunnlovsfeste retten til bolig for alle borgere, med begrunnelse i at bolig er en grunnleggende forutsetning for å delta i samfunnet.
Grunnlovsforslag om ny § 111 (om retten til bolig)
Forslaget er fremmet og referert, og skal behandles i tråd med de faste prosedyrene for grunnlovsendringer.
Til behandling
Partistemmer er ikke koblet til denne saken ennå.
Dersom forslaget vedtas, vil staten få en grunnlovsfestet plikt til å sikre at alle borgere har en bolig, noe som kan legge føringer for fremtidig boligpolitikk.
Sendt komité
Velg hvor dypt du vil gå.
Sosialistisk Venstreparti har fremmet forslag om å legge til en ny paragraf i Grunnloven som sikrer retten til bolig. Forslagsstillerne mener bolig er en grunnleggende forutsetning for å delta i samfunnet, og at markedet alene ikke kan garantere at alle har et sted å bo.
Grunnloven er Norges øverste lov som setter rammene for demokratiet og borgernes rettigheter. Sosialistisk Venstreparti foreslår å legge til en ny paragraf, § 111, som slår fast at enhver borger har rett til en bolig. Forslagsstillerne mener at bolig er et grunnleggende behov som er nødvendig for å kunne delta i samfunnet, utdanne seg, jobbe og ivareta helsen. De argumenterer for at markedet alene ikke klarer å sikre rimelige boliger til alle, og at staten derfor må ha en grunnlovsfestet plikt til å sørge for at alle har et sted å bo. Forslaget inneholder ulike alternativer for ordlyd og plassering i Grunnloven, og det er nå fremmet for behandling i Stortinget i tråd med de faste prosedyrene for grunnlovsendringer.
Hva er dette?
Grunnloven er landets viktigste lov. Forslag om endringer i Grunnloven følger en spesiell prosedyre der de fremmes i én stortingsperiode og behandles i den neste, etter et stortingsvalg.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne mener at bolig er et grunnleggende gode som ingen kan klare seg uten, og at mangel på bolig fører til sosiale forskjeller, helseproblemer og utenforskap som staten må ta ansvar for å motvirke.
Hovedkonflikt
Det er en prinsipiell uenighet om hvorvidt retten til bolig bør være en grunnlovsfestet rettighet eller om boligpolitikken best ivaretas gjennom ordinær lovgivning og politiske prioriteringer.
Hva betyr det?
Dersom forslaget blir vedtatt i en fremtidig stortingsperiode, vil staten få en grunnlovsfestet plikt til å sikre at alle borgere har en bolig. Dette vil kunne legge føringer for hvordan boligpolitikk utformes og prioriteres i fremtiden.
Slik har saken utviklet seg
Forslaget er formelt fremmet og referert i Stortinget.
- 2024-09-30 · Forslag fremmet
- 2025-10-21 · Referert
En grunnlovsfesting vil gi en sterkere rettslig forpliktelse for staten, men motstandere kan argumentere for at dette begrenser det politiske handlingsrommet i boligpolitikken.
Verdt å følge med på: Behandling av grunnlovsforslaget etter neste stortingsvalg.
Det viktigste i saken
- Sosialistisk Venstreparti foreslår en ny § 111 i Grunnloven om retten til bolig.
- Forslagsstillerne mener bolig er en forutsetning for å fungere som borger.
- Forslaget inneholder flere alternativer for ordlyd og plassering i Grunnloven.
- Grunnlovsforslag behandles etter en spesiell prosedyre som krever behandling etter neste stortingsvalg.
Mulige konsekvenser
- En vedtatt grunnlovsendring vil forplikte staten til å sikre bolig for alle.
- Forslaget kan føre til debatt om statens ansvar kontra markedets rolle i boligsektoren.
Hele kildebildet ligger på denne siden: forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Grunnlovsforslag
Foreslått avKirsti Bergstø, Grete Wold og Birgit Oline Kjerstad (Sosialistisk Venstreparti)
Hva forslaget ville gjøreGrunnlovsfeste retten til bolig.
BegrunnelseSikre at alle har et sted å bo som en grunnleggende rettighet.
Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget.
Dokument 12:28 (2023-2024)
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Referert
Referert
Referert - Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 100027
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.