Hopp til innhold
Til behandling Sak 100026 KI-genererte forklaringer
Kontroll- og konstitusjonskomiteen ·

Grunnlovsforslag om endring i § 59 (om høyere sperregrense for utjevningsmandater)

Foreslått av
Carl I. Hagen
Tema
ValgGrunnloven
Fremmet Komité Innstilling Debatt Votering Avgjort
Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Endre Grunnloven § 59 slik at sperregrensen for å få utjevningsmandater økes fra 4 % til 5 %.

Hva skjedde
Til behandling

Forslaget er fremmet og skal behandles av Stortinget etter neste valg.

Til behandling

Slik stemte partiene

Partistemmer er ikke koblet til denne saken ennå.

Hva betyr det

Dersom forslaget vedtas, blir det vanskeligere for mindre partier å få utjevningsmandater, noe som kan endre dynamikken i regjeringsforhandlinger og politiske forlik.

Hva skjer videre

Sendt komité

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Velg hvor dypt du vil gå.

Carl I. Hagen (Fremskrittspartiet) har fremmet et grunnlovsforslag om å heve sperregrensen for utjevningsmandater fra 4 % til 5 %. Forslagsstilleren mener dette vil sikre mer styringsdyktige flertall og redusere småpartiers uforholdsmessige innflytelse. Som et grunnlovsforslag skal saken behandles av Stortinget etter neste valg.

Utjevningsmandater er ekstra plasser på Stortinget som fordeles for å sikre at partienes totale antall representanter bedre samsvarer med deres oppslutning i hele landet. I dag må et parti få minst 4 % av stemmene på landsbasis for å kunne få slike mandater. Carl I. Hagen (Fremskrittspartiet) har fremmet et grunnlovsforslag om å heve denne grensen til 5 %. Forslagsstilleren argumenterer med at dagens system gir små partier for stor makt, spesielt i situasjoner der de havner i en vippeposisjon og kan avgjøre regjeringsspørsmål eller politiske forlik. Han mener en heving av sperregrensen vil bidra til mer stabile og styringsdyktige regjeringer. Grunnlovsforslag behandles ikke umiddelbart. Etter at forslaget er fremmet og trykket, skal det behandles av Stortinget som velges ved neste stortingsvalg. Dette er en fast prosedyre for å sikre at velgerne har mulighet til å ta stilling til grunnlovsendringer gjennom valget.

Hva er dette?

Et grunnlovsforslag er en formell forespørsel om å endre Norges Grunnlov. Grunnloven er landets øverste lov, og endringer i denne krever en spesiell prosess: Forslaget må fremmes og trykkes, og deretter må det behandles og vedtas av Stortinget som velges etter at forslaget ble fremmet. Dette sikrer at grunnlovsendringer har bred demokratisk forankring.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstilleren mener at dagens system med en sperregrense på 4 % gir små partier for stor makt i forhold til deres velgeroppslutning. Han viser til at dette kan føre til ustabile regjeringsforhold og at små partier kan få en form for vetorett i politiske saker, noe han mener svekker tilliten til det politiske systemet.

Hovedkonflikt

Konflikten står mellom ønsket om et mer stabilt parlamentarisk system med færre, men større partier, og prinsippet om proporsjonalitet, der også mindre partier skal ha mulighet til å bli representert på Stortinget.

Hva betyr det?

Dersom forslaget blir vedtatt etter neste valg, vil det bli vanskeligere for mindre partier å få utjevningsmandater. Dette kan føre til at færre partier blir representert på Stortinget, noe som kan endre dynamikken i regjeringsforhandlinger og politiske forlik.

Slik har saken utviklet seg

Forslaget er formelt fremmet og referert i Stortinget, og venter nå på behandling i neste stortingsperiode.

  1. 2024-09-30 · Forslag fremmet
  2. 2025-10-21 · Referert

En høyere sperregrense kan gi mer stabile flertall, men kan samtidig ekskludere mindre partier fra representasjon og dermed redusere det politiske mangfoldet i Stortinget.

Verdt å følge med på: Debatten og voteringen i Stortinget etter neste valg.

Det viktigste i saken

  1. Carl I. Hagen (Fremskrittspartiet) foreslår å heve sperregrensen for utjevningsmandater fra 4 % til 5 %.
  2. Forslaget er begrunnet med behovet for styringsdyktige flertall og redusert innflytelse for små partier.
  3. Grunnlovsforslag behandles etter en fast prosedyre der de vedtas av Stortinget etter neste valg.
  4. Ingen andre partier har foreløpig tatt stilling til forslaget.

Mulige konsekvenser

  1. Vedtak kan føre til at færre partier får utjevningsmandater.
  2. Endringen kan påvirke sammensetningen av Stortinget og gjøre det lettere å danne flertallsregjeringer.
  3. Forslaget kan føre til debatt om balansen mellom styringsdyktighet og representativitet.

Hele kildebildet ligger på denne siden: forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Grunnlovsforslag

    Foreslått avCarl I. Hagen (Fremsland Hagen (Fremskrittspartiet)

    Hva forslaget ville gjøreHeve sperregrensen for utjevningsmandater fra 4 % til 5 %.

    BegrunnelseSikre styringsdyktige flertall og redusere små partiers innflytelse.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er selve hovedforslaget.

    Dokument 12:27 (2023-2024)

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Referert

    Referert

    Referert
  2. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 100026