Hopp til innhold
Til behandling Sak 100023 KI-genererte forklaringer
Kontroll- og konstitusjonskomiteen ·

Grunnlovsforslag om ny § 120 b (om grunnlovfesting av dyrs egenverdi)

Foreslått av
MDG
Lan Marie Nguyen Berg, Une Bastholm
Tema
GrunnlovenNaturvernHusdyrForskning
Fremmet Komité Innstilling Debatt Votering Avgjort
Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Forslag om ny § 120 b i Grunnloven for å anerkjenne dyr som sansende vesener med egenverdi. Det foreligger også et alternativt forslag som spesifiserer at staten skal sikre respekt for dyrs egenverdi.

Hva skjedde
Til behandling

Forslaget er fremmet og referert i Stortinget, men er ikke ferdigbehandlet. Grunnlovsforslag krever behandling etter neste stortingsvalg.

Til behandling

Slik stemte partiene

Partistemmer er ikke koblet til denne saken ennå.

Hva betyr det

Dersom forslaget blir vedtatt etter neste stortingsvalg, vil det skape en konstitusjonell forpliktelse for staten til å beskytte dyr.

Hva skjer videre

Sendt komité

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Velg hvor dypt du vil gå.

Representanter fra Miljøpartiet De Grønne har fremmet forslag om å grunnlovfeste at dyr har egenverdi og er sansende vesener. Forslaget tar sikte på å heve dyrs rettslige status fra å bli betraktet som eiendom eller ting, til å bli anerkjent som individer med egne interesser. Forslaget er til behandling i Stortinget.

Grunnloven er Norges øverste lov, og endringer i denne krever en spesiell prosess som strekker seg over to stortingsperioder. Representantene Lan Marie Nguyen Berg og Une Bastholm fra Miljøpartiet De Grønne har fremmet et forslag om å legge til en ny paragraf, § 120 b, i Grunnloven. Forslaget går ut på å slå fast at dyr har egenverdi og er sansende vesener. Forslagsstillerne mener at dagens dyrevelferdslov ikke er tilstrekkelig i praksis, og at dyr i juridisk sammenheng ofte fortsatt blir betraktet som menneskers eiendom eller ting. Ved å grunnlovfeste dyrs egenverdi ønsker de å sikre at staten har en overordnet plikt til å ivareta dyrs interesser, uavhengig av hvilken nytteverdi dyrene måtte ha for mennesker. Forslaget inneholder flere alternative ordlyder, men alle har som mål å anerkjenne dyrs status som sansende individer med evne til å oppleve verden på godt og vondt.

Hva er dette?

Grunnloven er Norges øverste lov. Forslag om endringer i Grunnloven må fremmes i en stortingsperiode, kunngjøres, og deretter behandles og vedtas av Stortinget etter det påfølgende stortingsvalget. Dette sikrer at grunnlovsendringer har bred demokratisk forankring.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne mener dagens dyrevelferdslov ikke er tilstrekkelig for å beskytte dyr i praksis, da dyr ofte vurderes som eiendom eller ting i juridiske sammenhenger. De ønsker å styrke dyrs moralske status og statens forpliktelser overfor dem.

Hovedkonflikt

Det er foreløpig ingen aktiv politisk konflikt eller votering i saken, da forslaget er i en tidlig fase av den konstitusjonelle prosessen.

Hva betyr det?

Dersom forslaget blir vedtatt etter neste stortingsvalg, vil det skape en konstitusjonell forpliktelse for staten til å beskytte dyr. Dette kan legge føringer for fremtidig lovgivning og hvordan domstolene tolker dyrs rettigheter i møte med menneskelige interesser.

Slik har saken utviklet seg

Forslaget er formelt fremmet og referert i Stortinget.

  1. 2024-09-30 · Forslag fremmet Forslaget ble fremmet av Une Bastholm og Lan Marie Nguyen Berg og referert i Stortinget.

Forslaget innebærer en avveining mellom menneskelige interesser og dyrs interesser, der forslagsstillerne ønsker at dyrs interesser skal tillegges større vekt enn i dag.

Verdt å følge med på: Videre behandling i Stortinget etter neste stortingsvalg.

Det viktigste i saken

  1. Forslaget innebærer å legge til en ny paragraf (§ 120 b) i Grunnloven.
  2. Målet er å anerkjenne dyr som sansende vesener med egenverdi.
  3. Forslagsstillerne mener dyr i dag ofte behandles som eiendom eller ting.
  4. Grunnlovsforslag må behandles av Stortinget etter neste stortingsvalg.

Mulige konsekvenser

  1. Ved vedtak vil staten få en konstitusjonell plikt til å sikre dyrevelferd.
  2. Kan føre til endringer i hvordan lover om dyrevelferd tolkes og praktiseres.
  3. Kan påvirke rettslige vurderinger i saker som involverer dyr.

Hele kildebildet ligger på denne siden: forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Grunnlovsforslag

    Foreslått avMiljøpartiet De Grønne

    Hva forslaget ville gjøreNy § 120 b: Dyr har egenverdi. Statens myndigheter skal sikre god dyrevelferd og respekt for dyr som sansende vesener.

    BegrunnelseAnerkjenne dyrs egenverdi uten spesifikke vurderinger av årsaken til egenverdien.

    Forskjell fra hovedforslagetHovedforslag

    Dokument 12:24 (2023-2024)
  • Grunnlovsforslag

    Foreslått avMiljøpartiet De Grønne

    Hva forslaget ville gjøreNy § 120 b: Statens myndigheter skal sikre god dyrevelferd og respekt for dyrs egenverdi som sansende vesener.

    BegrunnelseAnerkjenne dyrs egenverdi spesifikt fordi de er sansende vesener.

    Forskjell fra hovedforslagetAlternativt forslag

    Dokument 12:24 (2023-2024)

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Referert

    Referert

    Referert
  2. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 100023