Hopp til innhold
Til behandling Sak 100022 KI-genererte forklaringer
Kontroll- og konstitusjonskomiteen ·

Grunnlovsforslag om endring i § 93 (om grunnlovfesting av retten til å søke asyl)

Foreslått av
SVMDG
Birgit Oline Kjerstad, Dag-Inge Ulstein, Lan Marie Nguyen Berg +3
Tema
MenneskerettigheterGrunnlovenInnvandrere
Fremmet Komité Innstilling Debatt Votering Avgjort
Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Forslag om å legge til et nytt ledd i Grunnloven § 93 for å eksplisitt grunnlovfeste retten til å søke asyl, med nærmere vilkår fastsatt ved lov.

Hva skjedde
Til behandling

Forslaget er fremmet og kunngjort, og skal behandles i en kommende stortingsperiode.

Til behandling

Slik stemte partiene

Partistemmer er ikke koblet til denne saken ennå.

Hva betyr det

Dersom forslaget vedtas, vil retten til å søke asyl få et sterkere vern, og fremtidige endringer i asylpolitikken må forholde seg til denne grunnlovsbestemmelsen.

Hva skjer videre

Sendt komité

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Velg hvor dypt du vil gå.

Representanter fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har fremmet forslag om å grunnlovfeste retten til å søke asyl. Forslaget innebærer å legge til et nytt ledd i Grunnloven § 93 for å styrke asylrettens status som en fundamental menneskerettighet. Forslaget er til behandling og skal avgjøres i en kommende stortingsperiode.

Grunnloven er Norges øverste lov og inneholder de mest grunnleggende reglene for hvordan landet styres og hvilke rettigheter innbyggerne har. Å endre Grunnloven er en omfattende prosess som krever at forslag fremmes i én stortingsperiode og vedtas i den neste, etter et valg, med to tredjedels flertall. Dette forslaget går ut på å legge til et nytt ledd i Grunnloven § 93, som omhandler menneskerettigheter, for å eksplisitt slå fast retten til å søke asyl. Forslagsstillerne mener at asylretten er en fundamental menneskerettighet som bør beskyttes på det høyeste konstitusjonelle nivået, spesielt i en tid der de mener retten står under økende press. De viser til at asylretten er en del av vår humanistiske arv. Forslagsstillerne er uenige i vurderingen fra et tidligere menneskerettighetsutvalg (2011), som mente at en slik grunnlovfesting ville gjøre asylretten for lite fleksibel for fremtidige endringer. Forslaget inneholder flere alternative ordlyder for hvordan en slik grunnlovsbestemmelse kan formuleres.

Hva er dette?

Grunnloven er Norges øverste lov. Grunnlovsforslag er forslag om å endre denne loven. Slike forslag må fremmes i én stortingsperiode og behandles og vedtas i den neste stortingsperioden etter et valg, for å sikre at endringene har bred demokratisk forankring.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne mener asylretten er en sentral menneskerettighet som bør ha konstitusjonelt vern, og de ønsker å motvirke det de oppfatter som et økende press på denne retten.

Hovedkonflikt

Konflikten står mellom forslagsstillernes ønske om å gi asylretten et sterkt konstitusjonelt vern og tidligere vurderinger om at en slik grunnlovfesting vil gjøre asylretten for lite fleksibel for faktiske endringer.

Hva betyr det?

Dersom forslaget blir vedtatt i en fremtidig stortingsperiode, vil retten til å søke asyl bli en del av Grunnloven. Dette vil bety at asylretten får et sterkere vern enn i dag, og at fremtidige endringer i asylpolitikken må forholde seg til denne grunnlovsbestemmelsen.

Slik har saken utviklet seg

Forslaget er fremmet og kunngjort i Stortinget, og venter nå på behandling i en kommende stortingsperiode.

  1. 2024-09-30 · Forslag fremmet Grunnlovsforslaget ble referert i Stortinget og kunngjort for fremtidig behandling.

Å grunnlovfeste asylretten kan gi et sterkere rettslig vern, men kan samtidig redusere Stortingets fleksibilitet til å justere asylpolitikken gjennom vanlig lovgivning.

Verdt å følge med på: Behandling og votering i en kommende stortingsperiode etter neste valg.

Det viktigste i saken

  1. Forslaget innebærer å grunnlovfeste retten til å søke asyl i Grunnloven § 93.
  2. Forslagsstillerne mener asylretten er under press og trenger sterkere vern.
  3. Forslaget er fremmet av representanter fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.
  4. Grunnlovsforslag behandles i en kommende stortingsperiode etter et valg.

Mulige konsekvenser

  1. Vedtak vil gi asylretten konstitusjonell status, noe som kan begrense Stortingets handlingsrom for fremtidige lovendringer på asylfeltet.

Hele kildebildet ligger på denne siden: forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Grunnlovsforslag

    Foreslått avBirgit Oline Kjerstad (Sosialistisk Venstreparti), Dag-Inge Ulstein (Kristelig Folkeparti), Lan Marie Nguyen Berg (Miljøpartiet De Grønne), Marian Hussein (Sosialistisk Venstreparti), Tobias Drevland Lund (R), Une Bastholm (Miljøpartiet De Grønne)

    Hva forslaget ville gjøreGrunnlovfeste retten til å søke asyl gjennom et nytt ledd i § 93.

    BegrunnelseStyrke asylrettens status som menneskerettighet.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er selve hovedforslaget.

    Dokument 12:23 (2023-2024)

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Referert

    Referert

    Referert
  2. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 100022