Hopp til innhold
Til behandling Sak 100021 KI-genererte forklaringer
Kontroll- og konstitusjonskomiteen

Grunnlovsforslag om ny § 111 (om grunnlovfesting av allemannsretten)

Foreslått av
Ap
Frode Jacobsen, Kari Henriksen, Kirsti Leirtrø +2
Tema
NaturvernGrunnloven
Fremmet Komité Innstilling Debatt Votering Avgjort
Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Representantforslag fra Arbeiderpartiet om å grunnlovfeste allemannsretten ved å innføre en ny paragraf 111 i Grunnloven, for å sikre allmennhetens tilgang til naturen mot fremtidige endringer.

Hva skjedde
Til behandling

Forslaget er fremmet og ligger til behandling i Stortinget.

Til behandling

Slik stemte partiene

Partistemmer er ikke koblet til denne saken ennå.

Hva betyr det

Dersom forslaget vedtas, får allemannsretten et sterkere rettslig vern, og staten og kommunene får en konstitusjonell plikt til å hensynta retten i alle forvaltningsvedtak.

Hva skjer videre

Sendt komité

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Velg hvor dypt du vil gå.

Et representantforslag om å grunnlovfeste allemannsretten for å sikre allmennhetens tilgang til naturen. Forslaget tar sikte på å gi allemannsretten et sterkere rettslig vern mot fremtidige endringer og pålegge myndighetene en plikt til å hensynta retten i alle vedtak.

Allemannsretten er en hevdvunnen rettighet i Norge som gir enhver person rett til å ferdes og oppholde seg i utmark, uavhengig av hvem som eier grunnen. Denne retten er i dag regulert i friluftsloven. Forslagsstillerne fra Arbeiderpartiet ønsker å skrive allemannsretten inn i Grunnloven som en ny paragraf 111. Begrunnelsen er at allemannsretten er en grunnleggende verdi for det norske samfunnet og likeverdet, og at den bør ha samme konstitusjonelle beskyttelse som eiendomsretten. Forslaget innebærer at staten og kommunene får en plikt til å sikre at alle vedtak tar hensyn til allemannsretten, og at nye lover ikke kan svekke rettighetens innhold vesentlig. Dette skal beskytte retten mot raske eller tilfeldige endringer i fremtiden.

Hva er dette?

Grunnloven er Norges øverste lov som legger rammene for statens makt og borgernes rettigheter. Endringer i Grunnloven følger en spesiell prosedyre der forslag må fremmes i ett av de tre første årene i en stortingsperiode, og deretter behandles og vedtas av Stortinget etter neste stortingsvalg.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne ønsker å sikre at allemannsretten, som er en sentral del av norsk kultur og likeverd, ikke kan svekkes gjennom vanlige lovendringer. De viser til at eiendomsretten har hatt grunnlovsvern siden 1814, og mener allemannsretten bør ha et tilsvarende vern for å sikre at naturen forblir tilgjengelig for alle.

Hovedkonflikt

Det er foreløpig ingen aktiv politisk konflikt i saken, da den er i en tidlig fase. Diskusjonen vil fremover sannsynligvis dreie seg om balansen mellom allmennhetens tilgang til utmark og grunneieres rettigheter.

Hva betyr det?

Dersom forslaget blir vedtatt, vil allemannsretten få et sterkere rettslig vern. Det vil bety at staten og kommunene får en konstitusjonell plikt til å ta hensyn til allemannsretten i alle forvaltningsvedtak, og at det blir vanskeligere å vedta lover som vesentlig svekker denne retten.

Slik har saken utviklet seg

Forslaget er formelt fremmet og referert i Stortinget, og venter nå på videre behandling i tråd med prosedyrene for grunnlovsendringer.

  1. 2024-09-30 · Forslag fremmet

Forslaget innebærer en avveining mellom å styrke allmennhetens rettigheter og å begrense handlingsrommet for fremtidige lovgivere ved å låse fast allemannsretten i Grunnloven.

Verdt å følge med på: Saken skal behandles etter neste stortingsvalg, hvor Stortinget vil ta stilling til om forslaget skal vedtas.

Det viktigste i saken

  1. Forslaget innebærer å legge til en ny paragraf 111 i Grunnloven som beskytter allemannsretten.
  2. Allemannsretten er i dag regulert i friluftsloven, men forslagsstillerne ønsker et sterkere vern.
  3. Grunnlovfesting vil pålegge myndighetene en plikt til å hensynta allemannsretten i alle vedtak.
  4. Forslaget er fremmet av representanter fra Arbeiderpartiet og skal behandles etter neste stortingsvalg.

Mulige konsekvenser

  1. En grunnlovfesting vil gjøre det vanskeligere for fremtidige storting å vedta lover som vesentlig svekker allemannsretten.
  2. Myndighetene vil få en tydeligere plikt til å vurdere allemannsretten i alle saker som berører utmark og ferdsel.

Hele kildebildet ligger på denne siden: forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Grunnlovsforslag

    Foreslått avFrode Jacobsen, Kari Henriksen, Kirsti Leirtrø, Mani Hussaini og Linda Monsen Merkesdal (Arbeiderpartiet)

    Hva forslaget ville gjøreGrunnlovfeste allemannsretten.

    BegrunnelseSikre allemannsretten mot raske og tilfeldige endringer.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget.

    Dokument 12:22 (2023-2024)

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Referert

    Referert

    Referert
  2. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 100021