Hopp til innhold
Til behandling Sak 100021 KI-genererte forklaringer
Kontroll- og konstitusjonskomiteen ·

Grunnlovsforslag om ny § 111 (om grunnlovfesting av allemannsretten)

Foreslått av
Ap
Frode Jacobsen, Kari Henriksen, Kirsti Leirtrø +2
Tema
NaturvernGrunnloven
Fremmet Komité Innstilling Debatt Votering Avgjort
Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Representantforslag fra Arbeiderpartiet om å grunnlovfeste allemannsretten ved å legge til en ny paragraf i Grunnloven, for å gi den samme rettslige tyngde som eiendomsretten.

Hva skjedde
Til behandling

Forslaget er fremmet og ligger til behandling i Stortinget. Grunnlovsforslag kan først vedtas etter neste stortingsvalg.

Til behandling

Slik stemte partiene

Partistemmer er ikke koblet til denne saken ennå.

Hva betyr det

En grunnlovsfesting vil gi allemannsretten et sterkere rettslig vern og pålegge myndighetene en konstitusjonell plikt til å sikre at retten ivaretas i alle vedtak.

Hva skjer videre

Sendt komité

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Velg hvor dypt du vil gå.

Et representantforslag om å grunnlovfeste allemannsretten for å sikre at retten til ferdsel og opphold i naturen får et sterkere rettslig vern på linje med eiendomsretten.

Allemannsretten er den tradisjonelle retten alle har til å ferdes og oppholde seg i naturen, uavhengig av hvem som eier grunnen, så lenge man opptrer hensynsfullt. Denne retten er i dag regulert gjennom friluftsloven. Forslagsstillerne fra Arbeiderpartiet ønsker å grunnlovfeste denne retten ved å legge til en ny paragraf i Grunnloven. Begrunnelsen er at eiendomsretten har hatt grunnlovsvern siden 1814, og at allemannsretten, som er en fundamental del av norsk kultur og samfunnsliv, bør ha et tilsvarende sterkt vern. Forslaget tar sikte på å beskytte allemannsretten mot raske eller tilfeldige endringer, og pålegge stat og kommune en plikt til å ta hensyn til denne retten i alle lov- og forvaltningsvedtak. Siden dette er et grunnlovsforslag, følger det en spesiell prosedyre der saken først kan vedtas etter neste stortingsvalg.

Hva er dette?

Allemannsretten er en hevdvunnen rettighet i Norge som gir enhver person rett til å ferdes og oppholde seg i utmark, uavhengig av hvem som eier grunnen. Retten er knyttet til en plikt om å opptre hensynsfullt og varsomt for å unngå skade på miljøet eller ulempe for grunneiere.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne mener at allemannsretten er under press fra ulike utbyggingsinteresser og at den, som en sentral verdi for likeverd og fellesskap, bør ha samme grunnlovsmessige beskyttelse som eiendomsretten for å sikre at den forvaltes hensynsfullt for fremtiden.

Hovedkonflikt

Konflikten står mellom ønsket om å gi allemannsretten et absolutt grunnlovsvern for å sikre allmennhetens tilgang til natur, og behovet for å balansere dette mot eksisterende eiendomsrettigheter og forvaltningsmessig fleksibilitet.

Hva betyr det?

Dersom forslaget blir vedtatt etter neste stortingsvalg, vil allemannsretten få et sterkere rettslig vern. Dette betyr at statlige og kommunale myndigheter vil få en konstitusjonell plikt til å sikre at allemannsretten ivaretas i alle vedtak, noe som kan gjøre det vanskeligere å gjennomføre tiltak som vesentlig svekker allmennhetens tilgang til naturen.

Slik har saken utviklet seg

Forslaget er fremmet og referert i Stortinget, og ligger nå til behandling i tråd med prosedyrene for grunnlovsendringer.

  1. 2024-09-30 · Forslag fremmet Forslaget ble fremmet av representanter fra Arbeiderpartiet og referert i Stortinget.

En grunnlovsfesting kan begrense handlingsrommet for fremtidige politiske beslutninger som berører arealbruk, da slike vedtak må vurderes opp mot den grunnlovsfestede allemannsretten.

Verdt å følge med på: Hvordan komiteen og Stortinget vurderer forholdet mellom allemannsretten og eiendomsretten i den videre behandlingen.

Det viktigste i saken

  1. Forslaget innebærer å grunnlovfeste allemannsretten for å sikre den mot fremtidige endringer.
  2. Allemannsretten er i dag regulert gjennom friluftsloven, men forslagsstillerne ønsker et sterkere rettslig vern.
  3. Forslaget er fremmet av representanter fra Arbeiderpartiet.
  4. Grunnlovsforslag følger en spesiell prosedyre og kan først vedtas etter neste stortingsvalg.

Mulige konsekvenser

  1. En grunnlovsfesting vil kunne begrense myndighetenes mulighet til å vedta tiltak som svekker allmennhetens tilgang til naturen.
  2. Det kan skape en ny rettslig balansegang mellom allemannsretten og eiendomsretten i domstolene.

Hele kildebildet ligger på denne siden: forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Grunnlovsforslag

    Foreslått avFrode Jacobsen, Kari Henriksen, Kirsti Leirtrø, Mani Hussaini og Linda Monsen Merkesdal (Arbeiderpartiet)

    Hva forslaget ville gjøreGrunnlovfeste allemannsretten ved å legge til en ny paragraf i Grunnloven.

    BegrunnelseSikre allemannsretten mot endringer og gi den samme rettslige status som eiendomsretten.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er selve hovedforslaget.

    Dokument 12:22 (2023-2024)

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Referert

    Referert

    Referert
  2. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 100021