Hopp til innhold
Til behandling Sak 100018 KI-genererte forklaringer
Kontroll- og konstitusjonskomiteen ·

Grunnlovsforslag om ny § 113 b (grunnlovfesting av derogasjon)

Foreslått av
ApV
Frode Jacobsen, Grunde Almeland, Rasmus Hansson
Tema
MenneskerettigheterGrunnloven
Fremmet Komité Innstilling Debatt Votering Avgjort
Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Forslag om å innføre en ny paragraf 113 b i Grunnloven for å regulere adgangen til å fravike menneskerettigheter under krig eller nasjonale kriser, med en liste over rettigheter som aldri kan fravikes.

Hva skjedde
Til behandling

Forslaget er fremmet og er til behandling i Stortinget.

Til behandling

Slik stemte partiene

Partistemmer er ikke koblet til denne saken ennå.

Hva betyr det

Vedtak vil gi en eksplisitt grunnlovsbestemmelse for unntakstilstand, noe som gir innbyggere og domstoler større forutsigbarhet om hvilke rettigheter som er absolutte.

Hva skjer videre

Sendt komité

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Velg hvor dypt du vil gå.

Forslagsstillerne ønsker å grunnlovfeste regler for «derogasjon», som er retten til å midlertidig fravike menneskerettigheter under krig eller nasjonale kriser. Målet er å erstatte ulovfestet nødrett med klare, forutsigbare rammer for å hindre misbruk av makt i krisesituasjoner.

Grunnloven er Norges øverste lov og setter rammene for hvordan landet styres og hvilke rettigheter innbyggerne har. «Derogasjon» er et juridisk begrep for statens adgang til å midlertidig sette til side visse menneskerettigheter i ekstreme situasjoner, som krig eller nasjonale kriser. I dag hviler denne adgangen på ulovfestet konstitusjonell nødrett, noe forslagsstillerne mener skaper usikkerhet og fare for misbruk. Forslaget går ut på å innføre en ny paragraf, § 113 b, i Grunnloven. Denne skal regulere når og hvordan slike unntak kan gjøres. Forslaget innebærer at Stortinget kan vedta unntak ved krig eller annen nødstilstand som truer riket, men med strenge begrensninger. Blant annet foreslås det at visse rettigheter, som religionsfrihet, retten til frie valg og domstolenes uavhengighet, aldri skal kunne fravikes. Beslutninger om unntak skal ha en tidsbegrensning på 30 dager av gangen. Forslaget er fremmet av representanter fra Arbeiderpartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Hva er dette?

Grunnloven er landets høyeste rettskilde. Et grunnlovsforslag er et forslag om å endre denne loven. Slike forslag må fremmes i ett storting og behandles i det neste, noe som gjør prosessen langsom og grundig for å sikre stabilitet i landets styresett.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne mener at dagens system, hvor unntak fra menneskerettigheter baserer seg på ulovfestet nødrett, er for uklart. De viser til at erfaringer fra kriser, som koronapandemien, og advarsler fra juridiske eksperter tilsier at det er behov for tydelige politiske og rettslige rammer for å beskytte demokratiet og rettsstaten mot potensielt misbruk.

Hovedkonflikt

Det er ingen direkte politisk konflikt knyttet til forslaget i de foreliggende dokumentene, men forslaget reiser prinsipielle spørsmål om balansen mellom statens behov for handlefrihet i kriser og individets vern mot inngrep.

Hva betyr det?

Dersom forslaget blir vedtatt, vil det bety at Norge får en eksplisitt grunnlovsbestemmelse som definerer rammene for unntakstilstand. Dette vil gi innbyggere og domstoler større forutsigbarhet om hvilke rettigheter som er absolutte og ikke kan fravikes, selv i alvorlige kriser.

Slik har saken utviklet seg

Forslaget ble fremmet i 2024 og er under behandling i Stortinget. Det har ikke blitt fattet noe vedtak i saken ennå.

  1. 2024-09-30 · Forslag fremmet Forslaget ble fremmet av Frode Jacobsen, Grunde Almeland og Rasmus Hansson.

Forslaget veier behovet for statlig handlekraft i ekstreme kriser mot behovet for å sikre at grunnleggende menneskerettigheter ikke blir satt til side uten klare rettslige rammer.

Verdt å følge med på: Hvordan komiteen og Stortinget vurderer behovet for en slik grunnlovsendring i lys av eksisterende nødrett.

Det viktigste i saken

  1. Forslaget innebærer å grunnlovfeste en adgang til å fravike menneskerettigheter under krig eller nasjonale kriser (derogasjon).
  2. Dette skal erstatte ulovfestet konstitusjonell nødrett med klare, lovfestede rammer.
  3. Forslaget inneholder en liste over rettigheter som aldri skal kunne fravikes, inkludert religionsfrihet og retten til frie valg.
  4. Beslutninger om derogasjon skal tidsbegrenses til 30 dager av gangen.

Mulige konsekvenser

  1. Vedtakelse vil gi en mer forutsigbar rettstilstand i krisesituasjoner.
  2. Det vil sette tydelige grenser for statens maktbruk og beskytte sentrale rettigheter mot unntak.

Hele kildebildet ligger på denne siden: forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Grunnlovsforslag

    Foreslått avFrode Jacobsen (Arbeiderpartiet), Grunde Almeland (V), Rasmus Hansson (Miljøpartiet De Grønne)

    Hva forslaget ville gjøreGrunnlovfeste regler for derogasjon (fravikelse av menneskerettigheter) med tidsbegrensning og liste over rettigheter som ikke kan fravikes.

    BegrunnelseSikre klarere regler for nødrett og hindre misbruk.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er selve hovedforslaget.

    Dokument 12:19 (2023-2024)

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Referert

    Referert

    Referert
  2. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 100018