Hopp til innhold
Til behandling Sak 100018 KI-genererte forklaringer
Kontroll- og konstitusjonskomiteen

Grunnlovsforslag om ny § 113 b (grunnlovfesting av derogasjon)

Foreslått av
ApV
Frode Jacobsen, Grunde Almeland, Rasmus Hansson
Tema
MenneskerettigheterGrunnloven
Fremmet Komité Innstilling Debatt Votering Avgjort
Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Forslag om å innføre en ny § 113 b i Grunnloven for å grunnlovfeste en «derogasjonsbestemmelse». Dette skal erstatte dagens ulovfestede konstitusjonelle nødrett med klare rammer for fravikelse av menneskerettigheter.

Hva skjedde
Til behandling

Forslaget er fremmet og skal behandles av Stortinget etter neste stortingsvalg.

Til behandling

Slik stemte partiene

Partistemmer er ikke koblet til denne saken ennå.

Hva betyr det

Dersom forslaget vedtas, vil det gi Norge et tydeligere rettslig rammeverk for krisehåndtering.

Hva skjer videre

Sendt komité

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Velg hvor dypt du vil gå.

Forslaget vil grunnlovfeste en «derogasjonsbestemmelse» som regulerer når og hvordan menneskerettigheter kan fravikes under krig eller nasjonale kriser. Målet er å erstatte dagens ulovfestede «konstitusjonelle nødrett» med klare, demokratiske rammer for å hindre misbruk og sikre rettssikkerheten.

Derogasjon er et juridisk begrep for å midlertidig sette til side enkelte menneskerettigheter i ekstreme situasjoner, som krig eller nasjonale kriser. I dag er denne muligheten basert på en ulovfestet «konstitusjonell nødrett», noe som betyr at rammene ikke er eksplisitt skrevet ned i Grunnloven. Forslagsstillerne ønsker å endre dette ved å innføre en ny paragraf (§ 113 b) i Grunnloven. Forslaget innebærer at Stortinget får klare regler for når og hvordan slike unntak kan gjøres. Det presiseres også hvilke rettigheter som aldri kan fravikes, uansett krisesituasjon, som for eksempel religionsfrihet, retten til frie valg og domstolenes uavhengighet. Hensikten er å skape forutsigbarhet og hindre at staten bruker nødretten til å undergrave demokratiet og rettsstaten.

Hva er dette?

Et grunnlovsforslag er et forslag om å endre Norges Grunnlov. Slike forslag må fremmes i ett stortingsvalg og behandles av Stortinget etter neste valg. Derogasjon er en juridisk mekanisme som tillater en stat å midlertidig fravike visse menneskerettigheter i en krisesituasjon, forutsatt at det er strengt nødvendig og innenfor gitte rammer.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne mener at dagens ulovfestede konstitusjonelle nødrett er en fare for rettssikkerheten fordi den mangler klare, demokratiske rammer. De viser til at erfaringer fra kriser, som koronapandemien, understreker behovet for forutsigbarhet, og at de mest sentrale elementene i landets statsrett bør fremgå direkte av Grunnloven.

Hovedkonflikt

Konflikten står mellom behovet for statlig handlefrihet i ekstreme kriser og behovet for å beskytte fundamentale menneskerettigheter mot å bli satt til side uten tilstrekkelig demokratisk kontroll.

Hva betyr det?

Dersom forslaget vedtas, vil det gi Norge et tydeligere rettslig rammeverk for krisehåndtering. Det vil bety at myndighetene ikke lenger kan støtte seg på ulovfestet nødrett alene, men må forholde seg til spesifikke grunnlovsfestede begrensninger. Dette vil gi innbyggerne et sterkere vern mot at rettigheter fjernes i en krise.

Slik har saken utviklet seg

Forslaget er fremmet og skal nå gjennom den formelle prosessen for grunnlovsendringer, som innebærer behandling i neste stortingsperiode.

  1. 2024-09-30 · Forslag fremmet Forslaget ble fremmet av Frode Jacobsen, Grunde Almeland og Rasmus Hansson.

Forslaget balanserer statens behov for å håndtere krisesituasjoner mot individets behov for rettssikkerhet og vern mot vilkårlige inngrep.

Verdt å følge med på: Hvordan Stortinget vil vurdere de ulike alternativene for utforming av paragrafen, spesielt kravene til begrunnelse og muligheten for å innhente betenkning fra Høyesterett.

Det viktigste i saken

  1. Forslaget innebærer å innføre en ny paragraf i Grunnloven som regulerer når og hvordan menneskerettigheter kan fravikes i krise.
  2. Dagens system er basert på ulovfestet konstitusjonell nødrett, som forslagsstillerne mener er for uklart og risikabelt.
  3. Forslaget lister opp rettigheter som aldri kan fravikes, inkludert religionsfrihet, retten til frie valg og domstolenes uavhengighet.
  4. Forslaget er fremmet av representanter fra Arbeiderpartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Mulige konsekvenser

  1. Ved vedtak vil Norge få et mer forutsigbart rettslig rammeverk for krisehåndtering.
  2. Det vil bli vanskeligere for myndighetene å bruke nødrett til å begrense sentrale demokratiske rettigheter.
  3. Forslaget må gjennom en langvarig prosess i Stortinget før det eventuelt kan vedtas.

Hele kildebildet ligger på denne siden: forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Grunnlovsforslag

    Foreslått avFrode Jacobsen (Arbeiderpartiet), Grunde Almeland (V), Rasmus Hansson (Miljøpartiet De Grønne)

    Hva forslaget ville gjøreGrunnlovfeste adgang til derogasjon med strenge vilkår og liste over rettigheter som aldri kan fravikes.

    BegrunnelseSikre rettssikkerhet og forutsigbarhet ved å erstatte ulovfestet nødrett med klare grunnlovsregler.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget.

    Dokument 12:19 (2023-2024)

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Referert

    Referert

    Referert
  2. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 100018