Forslag om å endre Grunnloven for å innføre rådgivende folkeavstemninger på nasjonalt nivå, som kan kreves av 2 % av de stemmeberettigede eller av en tredjedel av stortingsrepresentantene.
Grunnlovsforslag om endring i § 49 og § 76 (om rådgivende folkeavstemninger)
Forslaget er fremmet og under behandling i Stortinget.
Til behandling
Partistemmer er ikke koblet til denne saken ennå.
Dersom forslaget vedtas, vil det innføre en ny rettighet i Grunnloven som åpner for at innbyggere og et mindretall på Stortinget kan kreve rådgivende folkeavstemninger i nasjonale saker.
Sendt komité
Velg hvor dypt du vil gå.
Forslaget vil endre Grunnloven for å innføre en ordning med rådgivende folkeavstemninger på nasjonalt nivå. Det foreslås at avstemninger kan kreves enten av 2 % av de stemmeberettigede eller av en tredjedel av stortingsrepresentantene.
Dette er et grunnlovsforslag fra Rødt som ønsker å innføre en mekanisme for rådgivende folkeavstemninger i Norge. Grunnloven har i dag ingen bestemmelser om dette. Forslaget innebærer at innbyggere kan kreve folkeavstemning dersom 2 % av de stemmeberettigede støtter forslaget. I tillegg foreslås det at et mindretall på Stortinget, bestående av minst en tredjedel av representantene, skal ha rett til å kreve en slik avstemning. Forslagsstillerne understreker at avstemningene skal være rådgivende, ikke bindende, for å bevare dagens maktfordeling der Stortinget har det endelige ansvaret for lover og budsjetter. Forslaget inneholder fem ulike alternativer for hvordan disse bestemmelsene kan skrives inn i Grunnloven, enten i § 49 eller § 76.
Hva er dette?
Grunnloven er Norges øverste lov. Forslag om å endre den må fremmes i én stortingsperiode og behandles i den neste. Dette er et representantforslag om å legge til nye bestemmelser i Grunnloven.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne ønsker å tette gapet mellom folkemeningen og det parlamentariske flertallet, samt gi mindretallet på Stortinget et verktøy for å teste folkemeningen i konkrete saker.
Hovedkonflikt
Forslaget søker å innføre direkte demokratiske elementer i det representative systemet. Konflikten ligger i å balansere dette med dagens parlamentariske ansvarsforhold.
Hva betyr det?
Dersom forslaget blir vedtatt, vil det åpne for at innbyggere og et mindretall på Stortinget kan kreve rådgivende folkeavstemninger i nasjonale saker. Dette vil være en ny rettighet i Grunnloven som ikke eksisterer i dag.
Slik har saken utviklet seg
Forslaget er fremmet og registrert i Stortingets saksbehandling.
- 2023-2024 · Forslag fremmet Grunnlovsforslag 17 (2023-2024) ble fremmet av Marie Sneve Martinussen og Seher Aydar.
- 2025-10-21 · Behandling Saken er registrert som under behandling i Stortinget.
Forslaget balanserer behovet for økt deltakelse mot risikoen for å utfordre Stortingets ansvar for lover og budsjetter, ved å spesifisere at avstemningene kun skal være rådgivende.
Verdt å følge med på: Hvordan komiteen og Stortinget vurderer de fem ulike alternativene for grunnlovsendring.
Det viktigste i saken
- Forslaget vil innføre rådgivende folkeavstemninger på nasjonalt nivå.
- Avstemning kan kreves av 2 % av de stemmeberettigede eller 1/3 av stortingsrepresentantene.
- Avstemningene skal være rådgivende, ikke bindende, for å bevare dagens maktfordeling.
- Forslaget inneholder fem ulike alternativer for hvordan endringene kan skrives inn i Grunnloven.
Mulige konsekvenser
- Dersom forslaget vedtas, vil det etablere en ny rettighet for innbyggere og mindretall på Stortinget til å kreve folkeavstemninger.
Hele kildebildet ligger på denne siden: forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.
Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
Forslag forklart
- Dokument 12:17 (2023-2024)
Foreslått avMarie Sneve Martinussen og Seher Aydar (Rødt)
Hva forslaget ville gjøreInnføre rådgivende folkeavstemninger med fem ulike alternativer for organisering i Grunnloven.
BegrunnelseØnske om mer deltakende demokrati.
Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget.
Dokument 12:17 (2023-2024)
Behandlingsprosess
Hendelser og originalkilder i saken.
- Referert
Referert
Referert - Sendt komité
Sendt komité
Stortinget sak 100016
Kilder
Originalkilder som er koblet til saken.