Hopp til innhold
Til behandling Sak 100016 KI-genererte forklaringer
Kontroll- og konstitusjonskomiteen

Grunnlovsforslag om endring i § 49 og § 76 (om rådgivende folkeavstemninger)

Foreslått av
R
Marie Sneve Martinussen, Seher Aydar
Tema
ValgStatsforfatningStortingetGrunnloven
Fremmet Komité Innstilling Debatt Votering Avgjort
Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Rødt foreslår å grunnlovsfeste en rett til rådgivende folkeavstemninger på nasjonalt nivå, som kan utløses av enten to prosent av de stemmeberettigede eller en tredjedel av Stortingets medlemmer.

Hva skjedde
Til behandling

Forslaget er fremmet og er under behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Til behandling

Slik stemte partiene

Partistemmer er ikke koblet til denne saken ennå.

Hva betyr det

Dersom forslaget vedtas, vil innbyggere få en formell rett til å kreve folkeavstemning, og et mindretall på Stortinget vil få en ny rettighet til å utsette vedtak for å avholde avstemning.

Hva skjer videre

Sendt komité

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Velg hvor dypt du vil gå.

Rødt foreslår å grunnlovsfeste en rett til rådgivende folkeavstemninger på nasjonalt nivå. Forslaget innebærer at folkeavstemninger kan utløses enten av to prosent av de stemmeberettigede eller av en tredjedel av Stortingets medlemmer, for å styrke det deltakende demokratiet og gi folket en direkte kanal for å uttrykke sin mening i viktige saker.

Grunnloven er Norges øverste lov og setter rammene for hvordan landet styres. I dag inneholder ikke Grunnloven noen bestemmelser om folkeavstemninger på nasjonalt nivå. Rødt har fremmet et grunnlovsforslag som vil endre dette ved å innføre en mekanisme for rådgivende folkeavstemninger. Forslaget innebærer to måter å utløse en slik avstemning på: enten ved at to prosent av de stemmeberettigede innbyggerne krever det, eller ved at en tredjedel av stortingsrepresentantene fremmer et krav. Formålet er å styrke det deltakende demokratiet og sikre at folket kan gi direkte råd til de folkevalgte i viktige saker. Forslaget understreker at avstemningene skal være rådgivende, ikke bindende, for å bevare Stortingets ansvar for lover og budsjetter. Det er også lagt inn begrensninger slik at man ikke kan holde folkeavstemning om saker som ligger utenfor Stortingets myndighet, som for eksempel saker som tilhører Kongen (regjeringen) eller domstolene.

Hva er dette?

Dette er et grunnlovsforslag, som er en formell prosess for å endre Norges øverste lov. Grunnlovsforslag må fremmes i en stortingsperiode og behandles i den påfølgende stortingsperioden for å kunne vedtas, noe som sikrer en grundig og tidkrevende prosess.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne mener det er et behov for å tette gapet mellom folkemeningen og det parlamentariske flertallet, og viser til at det er over 30 år siden forrige nasjonale folkeavstemning. De ønsker å formalisere en rett til folkeavstemning i Grunnloven, fremfor at det skal være opp til regjeringen å ta initiativet fra sak til sak.

Hovedkonflikt

Konflikten står mellom ønsket om å styrke det direkte demokratiet gjennom folkeavstemninger og det etablerte representative demokratiet, hvor Stortinget har det endelige ansvaret for beslutninger.

Hva betyr det?

Dersom forslaget blir vedtatt, vil det innebære en betydelig endring i hvordan politiske saker kan behandles i Norge. Innbyggere vil få en formell rett til å kreve at folket blir hørt i nasjonale spørsmål, og et mindretall på Stortinget vil få en ny parlamentarisk rettighet til å utsette vedtak for å avholde folkeavstemning.

Slik har saken utviklet seg

Forslaget er fremmet og sendt til Kontroll- og konstitusjonskomiteen for behandling.

  1. 2023-2024 · Forslag fremmet Marie Sneve Martinussen og Seher Aydar (Rødt) fremmet Dokument 12:17 (2023-2024).
  2. 2025-10-21 · Behandling Saken er registrert som en stortingssak (100016) under behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Forslaget balanserer behovet for folkelig deltakelse mot hensynet til å bevare Stortingets konstitusjonelle ansvar og unngå at folkeavstemninger lammer den parlamentariske beslutningsprosessen.

Verdt å følge med på: Komiteens innstilling og den videre behandlingen i Stortinget.

Det viktigste i saken

  1. Rødt foreslår å endre Grunnloven for å innføre rådgivende folkeavstemninger.
  2. Avstemninger kan utløses av 2 % av de stemmeberettigede eller 1/3 av Stortingets medlemmer.
  3. Forslaget er ment å utfylle det representative demokratiet, ikke erstatte det.
  4. Det er lagt inn begrensninger slik at folkeavstemninger kun kan gjelde saker under Stortingets myndighet.

Mulige konsekvenser

  1. Økt direkte innflytelse for innbyggere i nasjonale politiske saker.
  2. Endret maktbalanse mellom flertallet og mindretallet på Stortinget.
  3. Potensielt hyppigere bruk av folkeavstemninger i politiske debatter.

Hele kildebildet ligger på denne siden: forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Grunnlovsforslag

    Foreslått avMarie Sneve Martinussen (Rødt) og Seher Aydar (Rødt)

    Hva forslaget ville gjøreInnføre rådgivende folkeavstemninger utløst av 2 % av velgerne eller 1/3 av Stortinget.

    BegrunnelseStyrke deltakende demokrati og gi folket direkte innflytelse.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er selve hovedforslaget.

    Dokument 12:17 (2023-2024)

Behandlingsprosess

Hendelser og originalkilder i saken.

  1. Referert

    Referert

    Referert
  2. Sendt komité

    Sendt komité

    Stortinget sak 100016