Hopp til innhold
Til behandling Sak 100015 KI-genererte forklaringer
Kontroll- og konstitusjonskomiteen ·

Grunnlovsforslag om endring i § 41 (om at tronfølgerens førstefødte kan fungere som regent etter oppnådd myndighetsalder)

Foreslått av
ApH
André N. Skjelstad, Carl I. Hagen, Kjell Ingolf Ropstad +3
Tema
KongenGrunnloven
Fremmet Komité Innstilling Debatt Votering Avgjort
Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Grunnlovsforslag om å endre Grunnloven § 41 slik at tronfølgerens førstefødte kan fungere som regent dersom både kongen og kronprinsen er forhindret fra å utføre sine oppgaver.

Hva skjedde
Til behandling

Forslaget er fremmet og er til behandling i Stortinget.

Til behandling

Slik stemte partiene

Partistemmer er ikke koblet til denne saken ennå.

Hva betyr det

Dersom forslaget vedtas, vil tronfølgerens førstefødte kunne tre inn som regent, noe som reduserer behovet for at regjeringen må fungere som statsoverhode.

Hva skjer videre

Innstilling avgitt

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Velg hvor dypt du vil gå.

Et grunnlovsforslag foreslår å endre Grunnloven § 41 slik at tronfølgerens førstefødte kan fungere som regent når kongen og kronprinsen er forhindret. Målet er å sikre at en kongelig fungerer som statsoverhode i slike situasjoner, fremfor at regjeringen må ta over rollen, samt å gi tronarvingen erfaring.

Grunnloven § 41 regulerer hvem som fungerer som statsoverhode når kongen er utenlands eller syk. I dag er regelen at kronprinsen trer inn som regent. Hvis også kronprinsen er forhindret, fungerer regjeringen i plenum som statsoverhode. Forslagsstillerne ønsker å endre denne paragrafen slik at tronfølgerens førstefødte kan fungere som regent dersom både kongen og kronprinsen er forhindret. Begrunnelsen er at dette vil gi tronarvingen verdifull erfaring for sin fremtidige rolle som monark, og samtidig lette arbeidsbyrden for kronprinsen. Et viktig poeng for forslagsstillerne er å unngå situasjoner der regjeringen må fungere som statsoverhode. De peker på at det kan være uheldig dersom en regjering som fungerer som statsoverhode må administrere et regjeringsskifte eller omdanne seg selv, spesielt i uklare parlamentariske situasjoner. Forslaget henter inspirasjon fra praksis i andre monarkier som Danmark, Sverige og Storbritannia.

Hva er dette?

Grunnloven er Norges øverste lov. § 41 i Grunnloven fastsetter reglene for hvem som skal utøve kongemakten når kongen er forhindret fra å utføre sine oppgaver, for eksempel ved sykdom eller utenlandsopphold.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne mener dagens ordning, der regjeringen må fungere som statsoverhode hvis både kongen og kronprinsen er forhindret, kan være uheldig. De ønsker å sikre at en kongelig person alltid fungerer som statsoverhode for å unngå at regjeringen får en slik rolle, særlig i forbindelse med regjeringsskifter.

Hovedkonflikt

Det er ingen konflikt i saken, da forslaget er fremmet av representanter fra seks ulike partier på tvers av det politiske spekteret.

Hva betyr det?

Dersom forslaget blir vedtatt, vil det bety at tronfølgerens førstefødte kan tre inn som regent i kongens og kronprinsens fravær. Dette vil endre hvem som fungerer som statsoverhode i slike tilfeller og redusere behovet for at regjeringen tar over denne rollen.

Slik har saken utviklet seg

Forslaget er fremmet og er under behandling i Stortinget som en grunnlovssak.

  1. 2024-09-30 · Forslag fremmet

Forslaget innebærer en utvidelse av hvem som kan utøve kongemakten, noe som kan gi mer stabilitet i statsoverhodets funksjon, men det endrer også den tradisjonelle rollen til regjeringen i slike situasjoner.

Verdt å følge med på: Saken må behandles i tråd med reglene for grunnlovsendringer, som krever behandling i Stortinget etter neste valg.

Det viktigste i saken

  1. Forslaget vil endre Grunnloven § 41.
  2. Tronfølgerens førstefødte skal kunne fungere som regent.
  3. Målet er å unngå at regjeringen fungerer som statsoverhode.
  4. Forslaget er fremmet av representanter fra seks partier.

Mulige konsekvenser

  1. Dersom forslaget vedtas, vil tronfølgerens førstefødte få en formell rolle som regent i kongens og kronprinsens fravær.

Hele kildebildet ligger på denne siden: forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Grunnlovsforslag

    Foreslått avSverre Myrli (Arbeiderpartiet), Carl I. Hagen (Frp), Marit Arnstad (Senterpartiet), Trond Helleland (H), André N. Skjelstad (V), Kjell Ingolf Ropstad (Kristelig Folkeparti)

    Hva forslaget ville gjøreEndre Grunnloven § 41 slik at tronfølgerens førstefødte kan fungere som regent.

    BegrunnelseSikre kongelig fungering som statsoverhode og gi tronarvingen erfaring.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er selve hovedforslaget.

    Dokument 12:16 (2023-2024)