Hopp til innhold
Til behandling Sak 100015 KI-genererte forklaringer
Kontroll- og konstitusjonskomiteen

Grunnlovsforslag om endring i § 41 (om at tronfølgerens førstefødte kan fungere som regent etter oppnådd myndighetsalder)

Foreslått av
ApH
André N. Skjelstad, Carl I. Hagen, Kjell Ingolf Ropstad +3
Fremmet Komité Innstilling Debatt Votering Avgjort
Hva ble foreslått

Grunnlovsforslag om å endre § 41 slik at tronfølgerens førstefødte kan fungere som regent dersom tronfølgeren er forhindret.

Hva skjedde
Til behandling

Forslaget er til behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Til behandling

Slik stemte partiene

Partistemmer er ikke koblet til denne saken ennå.

Hva betyr det

Hvis forslaget vedtas, vil det utvide kretsen av personer som kan fungere som regent.

Hva skjer videre

Innstilling avgitt

Velg hvor dypt du vil gå.

Et grunnlovsforslag om å endre § 41 slik at tronfølgerens førstefødte kan fungere som regent dersom tronfølgeren er forhindret. Målet er å sikre at en kongelig kan fungere som statsoverhode i flere situasjoner, og unngå at regjeringen må fungere som statsoverhode ved for eksempel regjeringsskifter.

Grunnloven § 41 bestemmer i dag hvem som kan fungere som regent, altså statsoverhode, når Kongen er syk eller utenlands. I dag er det kun tronfølgeren (kronprinsen eller kronprinsessen) som kan tre inn i denne rollen. Forslagsstillerne ønsker å endre dette slik at også tronfølgerens førstefødte kan fungere som regent dersom tronfølgeren selv er forhindret. Begrunnelsen er at dette vil gi den neste i arverekken verdifull erfaring, avlaste kronprinsen, og hindre at regjeringen må fungere som statsoverhode i situasjoner der det kan være uheldig, for eksempel ved regjeringsskifter eller politiske kriser. Forslaget er fremmet av representanter fra de fleste partiene på Stortinget.

Hva er dette?

Grunnloven er Norges øverste lov som fastsetter rammene for statens styring og monarkens rolle. § 41 regulerer hvem som trer inn som regent når Kongen er forhindret fra å utføre sine oppgaver.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne mener dagens ordning er for begrenset. De peker på at det nå finnes en myndig tronarving i andre generasjon, og at det er uheldig hvis regjeringen må fungere som statsoverhode i situasjoner som regjeringsskifter, da monarken fungerer som en garantist for at prosesser går riktig for seg.

Hovedkonflikt

Det er ingen direkte konflikt beskrevet i kildene, da forslaget er fremmet av representanter fra de fleste store partiene.

Hva betyr det?

Hvis forslaget vedtas, vil det utvide kretsen av personer som kan fungere som regent. Dette vil sikre at en kongelig representant kan ivareta statsoverhodets funksjoner i flere tilfeller enn i dag.

Slik har saken utviklet seg

Forslaget er fremmet og sendt til komitébehandling.

  1. 2024-09-30 · Forslag fremmet
  2. 2026-06-16 · Komitéfrist

Ingen spesifikk trade-off nevnt.

Verdt å følge med på: Komitébehandlingen og den endelige voteringen i Stortinget.

Det viktigste i saken

  1. Forslag om å endre Grunnloven § 41.
  2. Tillate tronfølgerens førstefødte å fungere som regent.
  3. Målet er å gi erfaring og sikre at en kongelig fungerer som statsoverhode.
  4. Unngå at regjeringen fungerer som statsoverhode ved regjeringsskifter.

Mulige konsekvenser

  1. Økt fleksibilitet i kongehuset.
  2. Redusert behov for at regjeringen fungerer som statsoverhode.

Hele kildebildet ligger på denne siden: forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Grunnlovsforslag

    Foreslått avSverre Myrli, Carl I. Hagen, Marit Arnstad, Trond Helleland, André N. Skjelstad og Kjell Ingolf Ropstad

    Hva forslaget ville gjøreEndre Grunnloven slik at tronfølgerens førstefødte kan fungere som regent dersom tronfølgeren er forhindret.

    BegrunnelseGi tronarvingen erfaring, avlaste kronprinsen, og unngå at regjeringen fungerer som statsoverhode i kritiske situasjoner.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er hovedforslaget.

    Dokument 12:16 (2023-2024)