Til behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Debatt og vedtak 3. november 2026.
Grunnlovsforslag om endring i § 41 (om at tronfølgerens førstefødte kan fungere som regent etter oppnådd myndighetsalder)
Forslaget vil la tronfølgerens myndige førstefødte bli regent dersom både kongen og tronfølgeren er forhindret. Forslagsstillerne mener det kan gi arvingen erfaring og hindre at regjeringen alene må håndtere statsoverhodets oppgaver i en regjeringskrise. Stortingets endelige behandling er oppført til 3. november 2026.
Grunnloven § 41 handler om hvem som midlertidig kan utøve kongemakten når kongen ikke kan delta i statsråd, for eksempel på grunn av sykdom eller utenlandsopphold. I dag trer tronfølgeren inn; hvis også tronfølgeren er forhindret, overtar regjeringen bestyrelsen av riket. Forslaget vil la tronfølgerens førstefødte tre inn før regjeringen alene, dersom barnet er neste i arverekken, har nådd myndighetsalderen som gjelder for kongen og har avlagt ed. Forslagsstillerne peker på at dette kan gi arvingen regenterfaring, avlaste tronfølgeren og redusere risikoen for at en regjering må håndtere et regjeringsskifte mens den selv fungerer som statsoverhode. Stortingets endelige behandling er oppført til 3. november 2026.
Hva er dette?
Grunnloven § 41 fastsetter hvem som midlertidig kan utøve kongemakten når kongen ikke kan delta i statsråd. Etter dagens ordning trer tronfølgeren inn, og hvis tronfølgeren også er forhindret, overtar regjeringen bestyrelsen av riket.
Hvorfor kom forslaget?
Forslagsstillerne vil gi tronfølgerens førstefødte erfaring med regentrollen før vedkommende eventuelt blir direkte tronfølger. De mener også at en ekstra person i arverekken kan avlaste tronfølgeren og gjøre det mindre sannsynlig at regjeringen må håndtere et regjeringsskifte mens den selv fungerer som statsoverhode. Dette er særlig relevant dersom både kongen og tronfølgeren er forhindret.
Hovedkonflikt
Saken gjelder om tronfølgerens myndige barn skal kunne tre inn som regent før regjeringen alene overtar dersom kongen og tronfølgeren begge er forhindret. Komitéutdraget støtter at ordningen kan gi arvingen nyttig erfaring, men viser ikke en tydelig motposisjon eller Stortingets endelige standpunkt.
Slik har saken utviklet seg
Forslaget er fremmet og behandlet i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Stortingets endelige behandling er oppført til 3. november 2026, men det foreligger ikke en dokumentert votering i materialet.
- 21. oktober 2025 · Forslag Grunnlovsforslaget ble fremmet.
- 16. juni 2026 · Komitébehandling Kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling om forslaget er oppført.
- 3. november 2026 · Oppført behandling Stortinget er oppført med debatt og vedtak om saken. Dette er en planlagt behandling, ikke et dokumentert utfall.
En ny mulig regent i den direkte arverekken kan gi erfaring og en ekstra reserve når kongen og tronfølgeren er forhindret. Samtidig utvides kretsen som kan utøve kongemakten midlertidig; forslaget begrenser dette til tronfølgerens førstefødte som oppfyller vilkårene.
Det viktigste i saken
- Etter dagens ordning trer tronfølgeren inn som regent når kongen er forhindret; hvis tronfølgeren også er forhindret, overtar regjeringen bestyrelsen av riket.
- Forslaget vil la tronfølgerens førstefødte tre inn før regjeringen alene, dersom arvingen er neste i arverekken og oppfyller kravene til alder og ed.
- Forslagsstillerne viser til regenterfaring, avlastning for tronfølgeren og risikoen for at regjeringen må håndtere et regjeringsskifte mens den ivaretar statsoverhodets funksjoner.
- Komitéutdraget sier at regentrollen kan gi arvingen nyttig erfaring, men gir ikke grunnlag for å fastslå Stortingets endelige vedtak.
Mulige konsekvenser
- Hvis forslaget vedtas, kan en kvalifisert førstefødt i tronfølgerens familie fungere som regent når både kongen og tronfølgeren er forhindret.
- En ekstra mulig regent kan gjøre det mindre nødvendig at regjeringen alene ivaretar statsoverhodets funksjoner i slike situasjoner.
- Hvis forslaget ikke vedtas, fortsetter dagens ordning med tronfølgeren som regent og regjeringen som ansvarlig for bestyrelsen dersom tronfølgeren også er forhindret.
Hvor står saken
Det opprinnelige forslaget er ikke dokumentert vedtatt eller forkastet; behandling i Stortinget er oppført 3. november 2026.
- Fremmet
- 21. okt. 2025 Komité
- 16. juni 2026 Innstilling Nå
- Planlagt 3. nov. 2026 Debatt
- Votering
- Planlagt 3. nov. 2026 Avgjort
Debatt og vedtak: 3. november 2026.
Hva mente partiene?
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre står bak forslaget; kildene viser ikke endelige standpunkt eller en tydelig motposisjon.
- Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De GrønneStøttet at den neste arveberettigede etter tronfølgeren skal kunne opparbeide praktisk erfaring som regent.
I komiteens felles merknad heter det at det er hensiktsmessig å legge til rette for slik erfaring etter at vedkommende har nådd myndighetsalderen og avlagt ed, fordi det kan forberede vedkommende på å bli tronfølger og senere monark.
- ArbeiderpartietStøttet å endre Grunnloven § 41 slik at tronfølgerens myndige barn kan fungere som regent når både kongen og tronfølgeren er forhindret.
Sverre Myrli var blant forslagsstillerne. Forslaget begrunner endringen med at den neste arveberettigede kan få praktisk regenterfaring, avlaste kronprinsen og redusere risikoen for at regjeringen må håndtere et regjeringsskifte mens den selv fungerer som statsoverhode. Komiteens felles merknad framhever også verdien av slik erfaring.
- SenterpartietStøttet å endre Grunnloven § 41 slik at tronfølgerens myndige barn kan fungere som regent når både kongen og tronfølgeren er forhindret.
Marit Arnstad var blant forslagsstillerne. Forslaget begrunner endringen med at den neste arveberettigede kan få praktisk regenterfaring, avlaste kronprinsen og redusere risikoen for at regjeringen må håndtere et regjeringsskifte mens den selv fungerer som statsoverhode. Komiteens felles merknad framhever også verdien av slik erfaring.
- Kristelig FolkepartiStøttet å endre Grunnloven § 41 slik at tronfølgerens myndige barn kan fungere som regent når både kongen og tronfølgeren er forhindret.
Kjell Ingolf Ropstad var blant forslagsstillerne. Forslaget begrunner endringen med at den neste arveberettigede kan få praktisk regenterfaring, avlaste kronprinsen og redusere risikoen for at regjeringen må håndtere et regjeringsskifte mens den selv fungerer som statsoverhode. Komiteens felles merknad framhever også verdien av slik erfaring.
- VenstreStøttet å endre Grunnloven § 41 slik at tronfølgerens myndige barn kan fungere som regent når både kongen og tronfølgeren er forhindret.
André N. Skjelstad var blant forslagsstillerne. Forslaget begrunner endringen med at den neste arveberettigede kan få praktisk regenterfaring, avlaste kronprinsen og redusere risikoen for at regjeringen må håndtere et regjeringsskifte mens den selv fungerer som statsoverhode.
- HøyreStøttet å endre Grunnloven § 41 slik at tronfølgerens myndige barn kan fungere som regent når både kongen og tronfølgeren er forhindret.
Trond Helleland var blant forslagsstillerne. Forslaget begrunner endringen med at den neste arveberettigede kan få praktisk regenterfaring, avlaste kronprinsen og redusere risikoen for at regjeringen må håndtere et regjeringsskifte mens den selv fungerer som statsoverhode. Komiteens felles merknad framhever også verdien av slik erfaring.
- FremskrittspartietStøttet å endre Grunnloven § 41 slik at tronfølgerens myndige barn kan fungere som regent når både kongen og tronfølgeren er forhindret.
Carl I. Hagen var blant forslagsstillerne. Forslaget begrunner endringen med at den neste arveberettigede kan få praktisk regenterfaring, avlaste kronprinsen og redusere risikoen for at regjeringen må håndtere et regjeringsskifte mens den selv fungerer som statsoverhode. Komiteens felles merknad framhever også verdien av slik erfaring.
Hva betyr det?
Ved vedtak kan arvingen bli regent hvis begge er forhindret og krav til arverekke, alder og ed er oppfylt; ellers overtar regjeringen.
Forslagene i saken
Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.
-
Dokument 12:16 (2023-2024)
Foreslått av: Sverre Myrli, Carl I. Hagen, Marit Arnstad, Trond Helleland, André N. Skjelstad og Kjell Ingolf Ropstad
Hva forslaget ville gjøre: Føye til i Grunnloven § 41 at tronfølgerens barn kan forestå regjeringen som kongemaktens midlertidige utøver dersom tronfølgeren ikke kan, så lenge barnet er neste arveberettigede og har nådd myndighetsalderen som gjelder for kongen.
Begrunnelse: Forslagsstillerne viser til ønsket om å gi arvingen regenterfaring, avlaste tronfølgeren og unngå at regjeringen alene må ivareta statsoverhodets funksjoner i enkelte situasjoner.
Forskjell fra hovedforslaget: Dette er det opprinnelige grunnlovsforslaget.
Grunnlovsforslaget gjengitt i Innst. 465 S (2025-2026)
Behandlingsprosess
- Referert Referert
- Sendt komité Stortinget sak 100015
- Innstilling avgitt Innstilling avgitt
- Debatt og vedtak Planlagt Stortinget sak 100015