Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 100014 KI-genererte forklaringer
Kontroll- og konstitusjonskomiteen ·

Grunnlovsforslag om endring i § 121 (om prosedyren for grunnlovsendringer)

Foreslått av
ApVHR
Audun Lysbakken, Carl I. Hagen, Frode Jacobsen +6
Tema
StortingetGrunnloven
Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Forslag om å innføre en totrinnsbehandling av grunnlovsforslag, der Stortinget først voterer i samme periode som forslaget fremmes, for å sikre bedre utredning og informerte valg for velgerne.

Hva skjedde
Enstemmig vedtatt

Ikke vedtatt. Stortinget valgte å avvise forslagene om endring i Grunnloven § 121, og dagens prosedyre videreføres.

Romertallene I og III: Enstemmig vedtatt

Slik stemte partiene

Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.

Hva betyr det

For innbyggerne betyr vedtaket at prosessen for å endre Grunnloven forblir uendret. Det stilles ingen nye krav til utredning eller totrinnsbehandling av grunnlovsforslag.

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Voteringen

Romertallene I og III. Enstemmig vedtatt

Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.

Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 på vegne av H, SV, R, MDG og KrF. 57 for - 109 mot i salen · trykk for å se forslaget

Dokument 12:15 (2023–2024) – Grunnlovsforslag fra Peter Frølich, Svein Harberg, Frode Jacobsen, Nils T. Bjørke, Carl I. Hagen, Audun Lysbakken, Seher Aydar, Grunde Almeland og Lan Marie Nguyen Berg om endring i § 121 (om prosedyren for grunnlovsendringer) – bifalles.

Stemmer i salen: 57 for, 109 mot og 3 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 60 for · 109 mot.

Se voteringen hos Stortinget

Hva mente partiene?

Konflikten sto mellom de som ønsket en mer omfattende og utredningsbasert prosedyre for grunnlovsendringer.

Ap
Motstander av forslagene om endring i § 121.

Partiet mener dagens regler i det vesentligste har fungert bra. De er usikre på om et mer komplisert regelverk vil føre til mer debatt, og viser til at Stortinget allerede har muligheter til å innhente utredninger og legge til rette for debatt. De vektlegger også at forslagsretten ikke bør begrenses av en silingsprosess før valget.

FrP
Motstander av forslagene om endring i § 121.

Partiet mener dagens regler i det vesentligste har fungert bra. De er usikre på om et mer komplisert regelverk vil føre til mer debatt, og viser til at Stortinget allerede har muligheter til å innhente utredninger og legge til rette for debatt.

H
Støttet forslag 15 om endring i § 121.

Partiet mener dagens prosedyre har svakheter, særlig knyttet til manglende utredningsgrunnlag og vanskeligheter for velgere å ta informerte valg. De ønsker en totrinnsbehandling for å sikre bedre kvalitet og mer debatt.

R
Støttet forslag 15 om endring i § 121.

Partiet mener dagens prosedyre har svakheter, særlig knyttet til manglende utredningsgrunnlag og vanskeligheter for velgere å ta informerte valg. De ønsker en totrinnsbehandling for å sikre bedre kvalitet og mer debatt.

SV
Støttet forslag 15 om endring i § 121.

Partiet mener dagens prosedyre har svakheter, særlig knyttet til manglende utredningsgrunnlag og vanskeligheter for velgere å ta informerte valg. De ønsker en totrinnsbehandling for å sikre bedre kvalitet og mer debatt.

Sp
Motstander av forslagene om endring i § 121.

Partiet mener dagens regler i det vesentligste har fungert bra. De er usikre på om et mer komplisert regelverk vil føre til mer debatt, og viser til at Stortinget allerede har muligheter til å innhente utredninger og legge til rette for debatt.

MDG
Støttet forslag 15 om endring i § 121.

Partiet mener dagens prosedyre har svakheter, særlig knyttet til manglende utredningsgrunnlag og vanskeligheter for velgere å ta informerte valg. De ønsker en totrinnsbehandling for å sikre bedre kvalitet og mer debatt.

KrF
Støttet forslag 15 om endring i § 121.

Partiet mener dagens prosedyre har svakheter, særlig knyttet til manglende utredningsgrunnlag og vanskeligheter for velgere å ta informerte valg. De ønsker en totrinnsbehandling for å sikre bedre kvalitet og mer debatt.

Åpne kilde for votering

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har avvist forslag om å endre Grunnloven § 121, som regulerer prosedyren for grunnlovsendringer. Forslagene tok sikte på å innføre en totrinnsbehandling for å sikre bedre utredning og offentlig debatt, men fikk ikke nødvendig flertall. Dagens ordning, der grunnlovsforslag behandles én gang etter et valg, videreføres.

Grunnloven § 121 er paragrafen som bestemmer hvordan Stortinget kan vedta endringer i Norges grunnlov. I dag innebærer prosessen at forslag fremmes i én stortingsperiode, og deretter behandles og vedtas i den påfølgende perioden. Det har vært diskutert om denne prosessen er for enkel, og om den sikrer nok utredning og offentlig debatt før viktige endringer gjøres. Flere representanter fremmet forslag om å innføre en totrinnsbehandling, der Stortinget først skulle votere over forslagene i samme periode som de fremmes, for å sikre at velgerne er kjent med forslagene før et valg. Stortinget har nå behandlet disse forslagene og valgt å ikke vedta dem. Det betyr at dagens regler for hvordan Grunnloven endres forblir uendret.

Hva er dette?

Grunnloven § 121 er den juridiske bestemmelsen som regulerer hvordan Stortinget kan endre Norges grunnlov. Siden Grunnloven er landets øverste lov, er prosedyren for å endre den strengere enn for vanlige lover, og krever blant annet to tredjedels flertall.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagene ble fremmet for å møte kritikk om at dagens prosedyre for grunnlovsendringer mangler formelle krav til utredning og offentlig debatt, og for å sikre at velgerne kan ta informerte valg basert på kjennskap til foreslåtte grunnlovsendringer.

Hovedkonflikt

Konflikten sto mellom de som ønsket en mer omfattende og utredningsbasert prosedyre for grunnlovsendringer, og de som mente dagens enkle prosedyre fungerer godt og at nye regler ikke garanterer mer debatt.

Hva betyr det?

For innbyggerne betyr vedtaket at prosessen for å endre Grunnloven forblir slik den har vært. Det stilles ingen nye krav til utredning eller totrinnsbehandling av grunnlovsforslag.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget har vedtatt å avvise tre ulike grunnlovsforslag om endring av § 121, og opprettholder dermed gjeldende rett.

  1. 2025-10-21 · Forslag fremmet Grunnlovsforslagene ble formelt fremmet i Stortinget.
  2. 2026-01-27 · Komitéinnstilling Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga innstilling der flertallet anbefalte å ikke bifalle forslagene.
  3. 2026-02-03 · Votering Stortinget stemte ned forslagene og vedtok komiteens tilråding om å ikke bifalle endringene.

Etter en grundig utredning valgte Stortinget å prioritere dagens enkle prosedyre fremfor et mer komplisert regelverk som ikke nødvendigvis ville ført til mer offentlig debatt.

Verdt å følge med på: Det er foreløpig ingen planlagte nye behandlinger av endringer i § 121.

Det viktigste i saken

  1. Stortinget har vurdert tre forslag om å endre Grunnloven § 121.
  2. Forslagene tok sikte på å innføre en totrinnsbehandling av grunnlovsforslag.
  3. Hensikten var å sikre bedre utredning og mer offentlig debatt.
  4. Stortinget vedtok å avvise forslagene, og dagens prosedyre videreføres.

Mulige konsekvenser

  1. Grunnlovsendringer vil fortsatt behandles i én samlet prosess etter valg.
  2. Det vil ikke bli innført nye formelle krav til utredning av grunnlovsforslag i denne omgang.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti

    Foreslått avHøyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti

    Hva forslaget ville gjøreInnføre totrinnsbehandling av grunnlovsforslag.

    BegrunnelseSikre bedre utredning og informerte valg for velgerne.

    Forskjell fra hovedforslagetOriginalt forslag.

    UtfallForslaget ble ikke vedtatt.

    StøtteVenstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne (splittet: 6 for, 1 mot), Sosialistisk Venstreparti

    MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne (splittet: 6 for, 1 mot), Senterpartiet

    Dokument 12:15 (2023–2024)
    • Forslag nr. 1 på vegne av H, SV, R, MDG og KrF. Votering 26730 · 3. feb. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 57 for, 109 mot, 0 avholdende og 3 ikke til stede. Åpne kilde