Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 100014 KI-genererte forklaringer
Kontroll- og konstitusjonskomiteen

Grunnlovsforslag om endring i § 121 (om prosedyren for grunnlovsendringer)

Foreslått av
ApVHR
Audun Lysbakken, Carl I. Hagen, Frode Jacobsen +6
Tema
StortingetGrunnloven
Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Forslag om å endre Grunnloven § 121 for å innføre en totrinnsbehandling av grunnlovsforslag, med en første votering før valg og en endelig votering etter valg, for å sikre bedre utredning.

Hva skjedde
Enstemmig vedtatt

Ikke vedtatt. Stortinget vedtok komiteens tilråding om å forkaste forslagene, og dagens ordning med behandling i én omgang etter valg videreføres.

Romertallene I og III: Enstemmig vedtatt

Slik stemte partiene

Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.

Hva betyr det

Prosessen for å endre Grunnloven forblir uendret. Grunnlovsforslag vil fortsatt fremmes i én stortingsperiode og behandles etter neste valg.

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Voteringen

Romertallene I og III. Enstemmig vedtatt

Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.

Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 på vegne av H, SV, R, MDG og KrF. 57 for - 109 mot i salen · trykk for å se forslaget

Dokument 12:15 (2023–2024) – Grunnlovsforslag fra Peter Frølich, Svein Harberg, Frode Jacobsen, Nils T. Bjørke, Carl I. Hagen, Audun Lysbakken, Seher Aydar, Grunde Almeland og Lan Marie Nguyen Berg om endring i § 121 (om prosedyren for grunnlovsendringer) – bifalles.

Stemmer i salen: 57 for, 109 mot og 3 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 60 for · 109 mot.

Se voteringen hos Stortinget

Hva mente partiene?

Striden sto om hvorvidt man skal innføre en mer omfattende totrinnsbehandling av grunnlovsforslag for å øke kvaliteten, eller om dagens enkle prosedyre fungerer tilfredsstillende.

Ap
Motstander av forslagene om endring i § 121.

Partiet mener dagens regler i det vesentligste har fungert bra. De er usikre på om et mer komplisert regelverk vil føre til mer debatt, og viser til at Stortinget allerede har muligheter til å innhente utredninger og legge til rette for debatt. De vektlegger også at forslagsretten ikke bør begrenses av en silingsprosess før valget.

FrP
Motstander av forslagene om endring i § 121.

Partiet mener dagens regler i det vesentligste har fungert bra. De er usikre på om et mer komplisert regelverk vil føre til mer debatt, og viser til at Stortinget allerede har muligheter til å innhente utredninger og legge til rette for debatt.

Sp
Motstander av forslagene om endring i § 121.

Partiet mener dagens regler i det vesentligste har fungert bra. De er usikre på om et mer komplisert regelverk vil føre til mer debatt, og viser til at Stortinget allerede har muligheter til å innhente utredninger og legge til rette for debatt.

H
Støttet forslag 15 om endring i § 121.

Partiet mener dagens prosedyre har svakheter, særlig knyttet til manglende utredningsgrunnlag og vanskeligheter for velgere å ta informerte valg. De ønsker en totrinnsbehandling for å sikre bedre kvalitet og mer debatt.

SV
Støttet forslag 15 om endring i § 121.

Partiet mener dagens prosedyre har svakheter, særlig knyttet til manglende utredningsgrunnlag og vanskeligheter for velgere å ta informerte valg. De ønsker en totrinnsbehandling for å sikre bedre kvalitet og mer debatt.

R
Støttet forslag 15 om endring i § 121.

Partiet mener dagens prosedyre har svakheter, særlig knyttet til manglende utredningsgrunnlag og vanskeligheter for velgere å ta informerte valg. De ønsker en totrinnsbehandling for å sikre bedre kvalitet og mer debatt.

MDG
Støttet forslag 15 om endring i § 121.

Partiet mener dagens prosedyre har svakheter, særlig knyttet til manglende utredningsgrunnlag og vanskeligheter for velgere å ta informerte valg. De ønsker en totrinnsbehandling for å sikre bedre kvalitet og mer debatt.

KrF
Støttet forslag 15 om endring i § 121.

Partiet mener dagens prosedyre har svakheter, særlig knyttet til manglende utredningsgrunnlag og vanskeligheter for velgere å ta informerte valg. De ønsker en totrinnsbehandling for å sikre bedre kvalitet og mer debatt.

Åpne kilde for votering

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har avvist forslag om å endre Grunnloven § 121, som regulerer prosedyren for grunnlovsendringer. Forslagene tok sikte på å innføre en totrinnsbehandling for å sikre bedre utredning og offentlig debatt, men fikk ikke nødvendig flertall. Dagens ordning, der grunnlovsforslag behandles én gang etter et valg, videreføres.

Grunnloven § 121 bestemmer hvordan Stortinget kan endre Norges grunnlov. I dag innebærer prosessen at et forslag fremmes i én stortingsperiode, og deretter behandles og vedtas i den påfølgende perioden. Det har vært debatt om denne prosessen er god nok, spesielt med tanke på om forslagene blir tilstrekkelig utredet og om velgerne får nok informasjon før de går til valg. Flere representanter fremmet forslag om å endre denne prosedyren til en totrinnsmodell, der Stortinget først skulle votere over forslaget i samme periode som det fremmes, for så å ha en endelig behandling etter valget. Målet var å øke kvaliteten på grunnlovsvedtak og sikre at velgerne er bedre informert. Stortinget har nå behandlet disse forslagene og valgt å ikke vedta endringene. Det betyr at dagens system, der grunnlovsforslag kun behandles én gang etter et valg, fortsetter som før.

Hva er dette?

Grunnloven § 121 er bestemmelsen som regulerer hvordan Stortinget kan vedta endringer i Norges grunnlov. Siden Grunnloven er landets øverste lov, er prosedyren for å endre den strengere enn for vanlige lover, og krever blant annet to tredjedels flertall.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagene ble fremmet fordi det over tid har blitt pekt på svakheter ved dagens prosedyre, spesielt at grunnlovsforslag ikke blir tilstrekkelig utredet før de fremmes, og at det kan være vanskelig for velgere å ta informerte valg om grunnlovsendringer.

Hovedkonflikt

Striden sto om hvorvidt man skal innføre en mer omfattende totrinnsbehandling av grunnlovsforslag for å øke kvaliteten, eller om dagens enkle prosedyre fungerer tilfredsstillende.

Hva betyr det?

For innbyggere og politikere betyr dette at prosessen for å endre Grunnloven forblir uendret. Det vil fortsatt være slik at grunnlovsforslag fremmes i én stortingsperiode og behandles etter neste valg.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget har vedtatt å ikke endre Grunnloven § 121. Dagens prosedyre videreføres.

  1. 2023-10-02 · Utvalgsrapport
  2. 2026-01-27 · Komitéinnstilling
  3. 2026-02-03 · Votering

Et nytt regelverk kunne gitt mer debatt, men flertallet mente det ikke var noen garanti for dette og at dagens system i det vesentlige fungerer bra.

Verdt å følge med på: Ingen videre oppfølging av dette spesifikke forslaget da det er avvist.

Det viktigste i saken

  1. Stortinget har avvist forslag om å endre Grunnloven § 121.
  2. Forslagene innebar en totrinnsbehandling av grunnlovsforslag for å øke kvaliteten på utredning og debatt.
  3. Flertallet (Arbeiderpartiet, Frp, Senterpartiet) mente dagens ordning fungerer bra og at nye regler ikke garanterer mer debatt.
  4. Dagens prosedyre, der grunnlovsforslag behandles én gang etter valg, videreføres.

Mulige konsekvenser

  1. Grunnlovsendringer vil fortsette å følge dagens prosedyre uten krav om totrinnsbehandling.
  2. Debatten om hvordan Stortinget behandler grunnlovsforslag kan fortsette i fremtiden, selv om endringsforslagene nå er avvist.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti

    Foreslått avHøyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti

    Hva forslaget ville gjøreInnføre totrinnsbehandling av grunnlovsforslag.

    BegrunnelseSikre bedre utredning og beslutningsgrunnlag.

    Forskjell fra hovedforslagetDette var hovedforslaget som ble fremmet.

    Dokument 12:15 (2023-2024)