Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 100013 KI-genererte forklaringer
Kontroll- og konstitusjonskomiteen ·

Grunnlovsforslag om endring i § 121 (om prosedyren for fremsettelse og behandling av grunnlovsforslag)

Foreslått av
Ap
Frode Jacobsen, Kari Henriksen, Kirsti Leirtrø
Tema
StortingetGrunnloven
Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Forslag om å endre Grunnloven § 121 for å innføre en totrinnsbehandling av grunnlovsforslag, slik at Stortinget må votere to ganger for å sikre bedre utredning og offentlig debatt.

Hva skjedde
Enstemmig vedtatt

Ikke vedtatt. Stortinget vedtok komiteens innstilling om å avvise forslagene, og dagens prosedyre for grunnlovsendringer videreføres dermed uendret.

Romertallene I og III: Enstemmig vedtatt

Slik stemte partiene

Stortinget har registrert utfallet, men publiserte ikke partifordeling for denne voteringen.

Hva betyr det

Prosessen for å endre Grunnloven forblir uendret. Det stilles ingen nye formelle krav til utredning eller totrinnsbehandling av grunnlovsforslag.

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Voteringen

Romertallene I og III. Enstemmig vedtatt

Stortingets åpne voteringsdata viser enstemmig vedtatt.

Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 1 på vegne av H, SV, R, MDG og KrF. 57 for - 109 mot i salen · trykk for å se forslaget

Dokument 12:15 (2023–2024) – Grunnlovsforslag fra Peter Frølich, Svein Harberg, Frode Jacobsen, Nils T. Bjørke, Carl I. Hagen, Audun Lysbakken, Seher Aydar, Grunde Almeland og Lan Marie Nguyen Berg om endring i § 121 (om prosedyren for grunnlovsendringer) – bifalles.

Stemmer i salen: 57 for, 109 mot og 3 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 60 for · 109 mot.

Se voteringen hos Stortinget

Hva mente partiene?

Konflikten sto mellom de som mente dagens enkle prosedyre fungerer godt og sikrer forutsigbarhet.

Ap
Motstander av forslagene om endring i § 121.

Partiet mener dagens regler for grunnlovsendringer i det vesentligste fungerer bra. De er usikre på om et nytt, komplisert regelverk vil føre til mer offentlig debatt, og viser til at Stortinget allerede har forsøkt å legge til rette for debatt uten stor interesse. De mener også at grunnlovsforslag i praksis blir grundig utredet før vedtak, og at Stortinget har tilstrekkelige muligheter til å innhente informasjon.

FrP
Motstander av forslagene om endring i § 121.

Partiet deler flertallets vurdering om at dagens regler i hovedsak fungerer godt. De er usikre på om nye, kompliserte regler vil gi mer offentlig debatt og peker på at Stortinget allerede har forsøkt å stimulere til dette uten hell. De mener også at grunnlovsforslag blir tilstrekkelig utredet før vedtak.

H
Støtter endring av § 121 for å sikre bedre utredning og beslutningsgrunnlag.

Partiet mener dagens prosedyre har svakheter, spesielt knyttet til manglende utrednings- og beslutningsgrunnlag, og at det er vanskelig for velgerne å ta informerte valg. De støtter prinsippet om at grunnlovsforslag bør behandles to ganger i Stortinget for å sikre kvalitet og folkelig forankring.

R
Støtter endring av § 121 for å sikre bedre utredning og beslutningsgrunnlag.

Partiet mener dagens prosedyre er mangelfull og at den ikke sikrer et godt nok utredningsgrunnlag. De støtter en endring som innebærer to behandlinger i Stortinget for å styrke kvaliteten og velgernes mulighet til å ta informerte valg.

SV
Støtter endring av § 121 for å sikre bedre utredning og beslutningsgrunnlag.

Partiet peker på at dagens prosedyre har svakheter som gjør det vanskelig for velgerne å ta informerte beslutninger. De mener at grunnlovsforslag bør behandles to ganger i Stortinget for å sikre et bedre utrednings- og beslutningsgrunnlag, i tråd med hvordan alminnelige lovforslag behandles.

Sp
Motstander av forslagene om endring i § 121.

Partiet er enig i at dagens regler i det vesentligste fungerer bra. De er usikre på om et nytt og komplisert regelverk vil sikre mer offentlig debatt, og viser til at Stortinget allerede har forsøkt å legge til rette for dette uten stor interesse. De mener også at grunnlovsforslag blir tilstrekkelig utredet før vedtak.

MDG
Støtter endring av § 121 for å sikre bedre utredning og beslutningsgrunnlag.

Partiet mener dagens prosedyre har svakheter som gjør det vanskelig for velgerne å ta informerte beslutninger. De støtter en endring som innebærer to behandlinger i Stortinget for å sikre et bedre utrednings- og beslutningsgrunnlag.

KrF
Støtter endring av § 121 for å sikre bedre utredning og beslutningsgrunnlag.

Partiet mener dagens prosedyre har svakheter som gjør det vanskelig for velgerne å ta informerte beslutninger. De støtter en endring som innebærer to behandlinger i Stortinget for å sikre et bedre utrednings- og beslutningsgrunnlag.

Åpne kilde for votering

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har avvist tre grunnlovsforslag om å endre prosedyren for grunnlovsendringer i § 121. Forslagene tok sikte på å innføre en totrinnsbehandling for å sikre bedre utredning og offentlig debatt. Stortinget vedtok komiteens innstilling om å ikke bifalle noen av forslagene, og dagens prosedyre videreføres dermed.

Grunnloven § 121 regulerer hvordan Stortinget kan vedta endringer i Grunnloven. I dag behandles grunnlovsforslag kun én gang, i stortingsperioden etter at forslaget ble fremmet. Det har vært diskutert om denne prosedyren gir nok tid til utredning og offentlig debatt. Tre ulike grunnlovsforslag ble fremmet med mål om å innføre en totrinnsbehandling, der Stortinget først behandler forslaget i samme periode som det fremmes, og deretter tar en endelig avgjørelse etter neste valg. Forslagsstillerne mente dette ville sikre bedre kvalitet, økt utredning og gi velgerne bedre mulighet til å orientere seg før valg. Kontroll- og konstitusjonskomiteen var delt i synet på forslagene. Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet mente at dagens regler i hovedsak fungerer bra, og at det ikke er sikkert at et mer komplisert regelverk ville føre til mer debatt. De pekte også på at Stortinget allerede har mulighet til å innhente utredninger ved behov. Et mindretall bestående av Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ønsket endringene velkommen for å styrke beslutningsgrunnlaget. Stortinget stemte til slutt ned alle de tre forslagene, og dagens prosedyre for grunnlovsendringer forblir uendret.

Hva er dette?

Grunnloven § 121 er bestemmelsen som fastsetter spillereglene for hvordan Norges Grunnlov kan endres. Den krever i dag at forslag fremmes i en stortingsperiode og behandles i den påfølgende perioden, med krav om to tredjedels flertall.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagene ble fremmet for å bøte på det som ble ansett som svakheter ved dagens prosedyre, spesielt manglende krav til utredning og begrenset mulighet for velgere til å ta informerte valg om grunnlovsendringer.

Hovedkonflikt

Konflikten sto mellom de som mente dagens enkle prosedyre fungerer godt og sikrer forutsigbarhet, og de som mente prosessen må strammes inn med to behandlinger for å sikre bedre kvalitet og demokratisk forankring.

Hva betyr det?

For innbyggere og politikere betyr vedtaket at prosessen for å endre Grunnloven forblir slik den har vært. Det stilles ingen nye formelle krav til utredning eller totrinnsbehandling av grunnlovsforslag.

Slik har saken utviklet seg

Stortinget har behandlet tre grunnlovsforslag og avvist alle. Dagens prosedyre for grunnlovsendringer videreføres uendret.

  1. 2023-10-02 · Utvalgsrapport
  2. 2026-01-27 · Komitéinnstilling
  3. 2026-02-03 · Stortingsvedtak

Valget sto mellom å beholde en enkel og etablert prosedyre eller å innføre en mer omfattende totrinnsmodell som kunne øke utredningskravene, men også gjøre prosessen mer komplisert.

Verdt å følge med på: Det er ingen planlagte oppfølginger da saken er avsluttet.

Det viktigste i saken

  1. Stortinget har vurdert tre forslag om å endre prosedyren for grunnlovsendringer i § 121.
  2. Forslagene tok sikte på å innføre en totrinnsbehandling for å sikre bedre utredning og offentlig debatt.
  3. Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet mente dagens prosedyre fungerer tilfredsstillende.
  4. Alle forslagene ble avvist, og dagens prosedyre videreføres.

Mulige konsekvenser

  1. Dagens prosedyre for grunnlovsendringer forblir uendret, noe som betyr at det ikke innføres nye krav til utredning eller totrinnsbehandling.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti

    Foreslått avHøyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti

    Hva forslaget ville gjøreEndre § 121 for å innføre totrinnsbehandling.

    BegrunnelseØnske om bedre utredning og beslutningsgrunnlag.

    Forskjell fra hovedforslagetAlternativt forslag til endring.

    UtfallForslaget ble ikke vedtatt.

    StøtteVenstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne (splittet: 6 for, 1 mot), Sosialistisk Venstreparti

    MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne (splittet: 6 for, 1 mot), Senterpartiet

    Stortingsreferat 03.02.2026
    • Forslag nr. 1 på vegne av H, SV, R, MDG og KrF. Votering 26730 · 3. feb. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 57 for, 109 mot, 0 avholdende og 3 ikke til stede. Åpne kilde