Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 100012 KI-genererte forklaringer
Kontroll- og konstitusjonskomiteen

Grunnlovsforslag om endring i §§ 1, 3 til 9, 11 til 15, 17 til 32, 34 til 37, 39 til 41, 43 til 48, 62, 67 til 69, 74 til 82, 86, 90 og 121 (om republikk)

Foreslått av
MDG
Grete Wold, Heidi Nordby Lunde, Ingvild Wetrhus Thorsvik +4
Tema
StatsforfatningKongenGrunnloven

Forslag nr. 1 på vegne av SV og R: Ikke vedtatt 26 for · 141 mot

Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Grunnlovsforslag om å avvikle monarkiet og innføre republikk med en valgt president. Et alternativt forslag om å utrede en overgang til republikk ble også fremmet.

Hva skjedde
Ikke vedtatt – 26 for, 141 mot

Forslaget om å innføre republikk ble ikke vedtatt av Stortinget. Det alternative forslaget om utredning ble heller ikke vedtatt.

Forslag nr. 1 på vegne av SV og R: 26 for, 141 mot og 2 ikke til stede

Slik stemte partiene
  • R 9 for · 0 mot
  • SV 9 for · 0 mot
  • MDG 3 for · 4 mot · 1 fraværende
  • Ap 3 for · 50 mot
  • Sp 0 for · 9 mot
  • V 2 for · 1 mot
  • KrF 0 for · 6 mot · 1 fraværende
  • H 0 for · 24 mot
  • FrP 0 for · 47 mot
Hva betyr det

Norge fortsetter som et konstitusjonelt monarki. Vedtaket innebærer ingen endringer i statsoverhodets rolle eller Grunnlovens bestemmelser om kongehuset.

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Voteringen

Forslag nr. 1 på vegne av SV og R. Ikke vedtatt
26 for
141 mot

Faktisk voteringsresultat: 26 for, 141 mot og 2 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Kort svar: saken ble ikke vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.

Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.
Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 2 på vegne av MDG. 17 for - 150 mot i salen · trykk for å se forslaget

Stortinget ber regjeringen utrede en overgang til republikk i Norge. Utredningen skal vurdere fordeler og ulemper ved å endre statsform til republikk og vurdere ulike modeller for innføring av republikansk styreform i Norge.

Stemmer i salen: 17 for, 150 mot og 2 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 20 for · 149 mot.

Se voteringen hos Stortinget

Hva mente partiene?

Konflikten står mellom de som ønsker å bevare monarkiet som en historisk og samlende institusjon, og de som mener at en republikk er en mer demokratisk og moderne styreform.

Ap
Motstander

Partiet viser til monarkiets lange tradisjon i Norge og folkeavstemningen i 1905, og mener monarkiet har bred oppslutning i befolkningen.

FrP
Motstander

Partiet viser til monarkiets lange tradisjon i Norge og folkeavstemningen i 1905, og mener monarkiet har bred oppslutning i befolkningen.

H
Motstander

Partiet viser til monarkiets lange tradisjon i Norge og folkeavstemningen i 1905, og mener monarkiet har bred oppslutning i befolkningen.

Sp
Motstander

Partiet viser til monarkiets lange tradisjon i Norge og folkeavstemningen i 1905, og mener monarkiet har bred oppslutning i befolkningen.

KrF
Motstander

Partiet viser til monarkiets lange tradisjon i Norge og folkeavstemningen i 1905, og mener monarkiet har bred oppslutning i befolkningen.

MDG
Motstander

Selv om partiet er medforslagsstiller, fremgår det av komiteens flertallsmerknad at de tilrår at forslaget ikke bifalles, med henvisning til monarkiets brede oppslutning.

SV
Tilhenger

Partiet mener monarkiet er en anakronisme og en fortidslevning som egner seg dårlig som demokratisk symbol, og støtter overgang til republikk.

R
Tilhenger

Partiet mener monarkiet er en anakronisme og en fortidslevning som egner seg dårlig som demokratisk symbol, og støtter overgang til republikk.

Åpne kilde for votering

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har avvist et grunnlovsforslag om å endre Norges styreform fra monarki til republikk. Forslaget innebar å erstatte kongen med en valgt president og oppheve en rekke grunnlovsbestemmelser knyttet til kongehuset. Forslagsstillerne ønsket en overgang til republikk som et naturlig sluttpunkt for demokratiseringen av Norge, men forslaget fikk ikke nødvendig flertall.

Grunnloven er Norges øverste lov som fastsetter hvordan landet skal styres. Et representantforslag foreslo å endre Grunnloven for å gå fra monarki til republikk. Dette ville innebære at Norge ikke lenger skulle ha en konge som statsoverhode, men en valgt president. Forslagsstillerne mente at et arvelig monarki er en utdatert styreform i et moderne demokrati, og at en overgang til republikk ville være det naturlige sluttpunktet for demokratiseringen som startet i 1814. Forslaget innebar omfattende endringer i Grunnloven, inkludert opphevelse av bestemmelser om kongens makt og rolle. Det ble også foreslått at en slik endring skulle være betinget av et flertall i en folkeavstemning. Stortinget har nå behandlet saken og avvist forslaget, noe som betyr at Norge fortsetter som et monarki.

Hva er dette?

Grunnloven er Norges øverste lov som definerer landets styreform, rettigheter og plikter. Forslaget om å innføre republikk er et grunnlovsforslag som tar sikte på å endre Norges statsform fra et arvelig monarki til en republikk, der statsoverhodet velges av folket.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne ønsket å endre styreformen fordi de mener at et arvelig monarki ikke er forenlig med moderne demokratiske verdier, og at statsoverhodet bør ha sitt mandat fra folket gjennom valg.

Hovedkonflikt

Konflikten står mellom de som ønsker å bevare monarkiet som en historisk og samlende institusjon, og de som mener at en republikk er en mer demokratisk og moderne styreform.

Hva betyr det?

For innbyggerne betyr vedtaket at Norge fortsetter som et konstitusjonelt monarki. Det innebærer ingen endringer i statsoverhodets rolle eller Grunnlovens bestemmelser om kongehuset.

Slik har saken utviklet seg

Saken ble behandlet i kontroll- og konstitusjonskomiteen og deretter votert over i Stortinget. Forslaget ble avvist.

  1. 2025-10-21 · Forslag fremmet
  2. 2026-01-27 · Komitébehandling
  3. 2026-02-03 · Votering

Debatten veier tradisjon og historisk kontinuitet mot prinsipper om folkevalgt statsoverhode og moderne demokratisk symbolikk.

Verdt å følge med på: Det er ingen videre oppfølging av dette spesifikke forslaget da det er endelig avvist.

Det viktigste i saken

  1. Forslaget om å innføre republikk ble avvist av Stortinget.
  2. Forslagsstillerne ønsket å erstatte monarkiet med en valgt president.
  3. Flertallet i komiteen viste til monarkiets lange tradisjon og folkeavstemningen i 1905.
  4. Forslaget innebar omfattende endringer i Grunnloven.

Mulige konsekvenser

  1. Norge fortsetter som et konstitusjonelt monarki.
  2. Ingen endringer i statsoverhodets rolle eller Grunnlovens bestemmelser om kongehuset.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag nr. 2 fra Marius Langballe Dalin på vegne av Miljøpartiet De Grønne

    Foreslått avMiljøpartiet De Grønne:

    Hva forslaget ville gjøreUtredning av overgang til republikk.

    BegrunnelseØnske om å vurdere fordeler og ulemper ved en slik overgang.

    Forskjell fra hovedforslagetEt alternativt forslag om utredning.

    Votering 26729
  • Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt

    Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt

    Hva forslaget ville gjøreEndre Grunnloven for å innføre republikk.

    BegrunnelseØnske om å erstatte monarkiet med en valgt president.

    Forskjell fra hovedforslagetDette er det opprinnelige forslaget om republikk.

    Votering 26728