Hopp til innhold
Ferdigbehandlet Sak 100012 KI-genererte forklaringer
Kontroll- og konstitusjonskomiteen ·

Grunnlovsforslag om endring i §§ 1, 3 til 9, 11 til 15, 17 til 32, 34 til 37, 39 til 41, 43 til 48, 62, 67 til 69, 74 til 82, 86, 90 og 121 (om republikk)

Foreslått av
MDG
Grete Wold, Heidi Nordby Lunde, Ingvild Wetrhus Thorsvik +4
Tema
StatsforfatningKongenGrunnloven

Forslag nr. 1 på vegne av SV og R: Ikke vedtatt 26 for · 141 mot

Spør om saken Åpne kilde
Hva ble foreslått

Forslag om å endre Grunnloven for å avvikle monarkiet og innføre republikk med en valgt president, betinget av folkeavstemning. Et alternativt forslag om å utrede overgang til republikk ble også fremmet.

Hva skjedde
Ikke vedtatt - 26 for, 141 mot

Forslaget om å innføre republikk ble ikke vedtatt. Det alternative forslaget om å utrede overgang til republikk ble heller ikke vedtatt.

Forslag nr. 1 på vegne av SV og R: 26 for, 141 mot og 2 ikke til stede

Slik stemte partiene
  • R 9 for · 0 mot
  • SV 9 for · 0 mot
  • Ap 3 for · 50 mot
  • Sp 0 for · 9 mot
  • MDG 3 for · 4 mot · 1 fraværende
  • KrF 0 for · 6 mot · 1 fraværende
  • V 2 for · 1 mot
  • H 0 for · 24 mot
  • FrP 0 for · 47 mot
Hva betyr det

Norge fortsetter som et konstitusjonelt monarki. Det er ingen pågående prosess for å endre statsform.

For folkevalgte, redaksjoner og kommuner Møteforberedelse, sakspakker og innbyggerdekning av kommunen Se prisene →

Voteringen

Forslag nr. 1 på vegne av SV og R. Ikke vedtatt
26 for
141 mot

Faktisk voteringsresultat: 26 for, 141 mot og 2 ikke til stede. Beregningen under er en separat mandatprojeksjon.

Kort svar: saken ble ikke vedtatt i denne voteringen. Se partifordelingen under for hvem som støttet og hvem som stemte mot.

Hvordan lese for og mot For: For betyr støtte til utfallet som ble votert over.
Mot: Mot betyr at partiet ikke støttet utfallet som ble votert over.
Beregnet mandatfordeling: Buen teller alle mandatene og farger hvert parti etter flertallet i partiets registrerte stemmer. Dette er ikke det faktiske voteringsresultatet.
Nærmeste forslag som falt Forslag nr. 2 på vegne av MDG. 17 for - 150 mot i salen · trykk for å se forslaget

Stortinget ber regjeringen utrede en overgang til republikk i Norge. Utredningen skal vurdere fordeler og ulemper ved å endre statsform til republikk og vurdere ulike modeller for innføring av republikansk styreform i Norge.

Stemmer i salen: 17 for, 150 mot og 2 ikke til stede. Mandatvis (hvis partiene stemmer samlet): 20 for · 149 mot.

Se voteringen hos Stortinget

Hva mente partiene?

Sosialistisk Venstreparti og Rødt støttet forslaget. Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti stemte mot.

Ap
Ville beholde monarkiet

Viser til monarkiets lange tradisjon og folkeavstemningen i 1905.

FrP
Ville beholde monarkiet

Viser til monarkiets lange tradisjon og folkeavstemningen i 1905.

H
Ville beholde monarkiet

Viser til monarkiets lange tradisjon og folkeavstemningen i 1905.

R
Ville innføre republikk

Mener monarkiet er en fortidslevning og at demokratiske verdier tilsier et valgt statsoverhode.

SV
Ville innføre republikk

Mener monarkiet er en anakronisme og at statsoverhodet bør velges av folket.

Sp
Ville beholde monarkiet

Viser til monarkiets lange tradisjon og folkeavstemningen i 1905.

MDG
Ville utrede republikk

Ønsket en utredning av ulike modeller for republikk.

KrF
Ville beholde monarkiet

Viser til monarkiets lange tradisjon og folkeavstemningen i 1905.

Åpne kilde for votering

Velg hvor dypt du vil gå.

Stortinget har avvist et grunnlovsforslag om å endre Norges styreform fra monarki til republikk. Forslaget innebar å erstatte kongen med en valgt president og kreve folkeavstemning for endringen. Et mindretall bestående av Sosialistisk Venstreparti og Rødt støttet forslaget, mens et stort flertall stemte mot.

Grunnloven er Norges øverste lov som fastsetter hvordan landet skal styres. Et representantforslag foreslo å endre Grunnloven for å gå fra monarki til republikk. Dette ville innebære at Norge ikke lenger skulle ha en konge som statsoverhode, men en valgt president. Forslagsstillerne ønsket også at en slik endring skulle bekreftes gjennom en folkeavstemning. Forslaget innebar omfattende endringer i Grunnloven for å fjerne referanser til kongen og overføre myndighet til regjeringen og en fremtidig president. Kontroll- og konstitusjonskomiteen behandlet saken og et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti anbefalte at forslaget ikke ble bifalt. De viste til at monarkiet har lang tradisjon i Norge og bred oppslutning i befolkningen. Et mindretall bestående av Sosialistisk Venstreparti og Rødt støttet forslaget, med argumenter om at et arvelig statsoverhode er en anakronisme i et moderne demokrati. Stortinget stemte ned forslaget i tråd med komiteens innstilling.

Hva er dette?

Grunnloven er Norges fundamentale lovverk som definerer statens styreform, borgernes rettigheter og forholdet mellom de statlige institusjonene. Forslag om endringer i Grunnloven krever kvalifisert flertall i Stortinget og følger en spesiell prosedyre.

Hvorfor kom forslaget?

Forslagsstillerne ønsket å modernisere statsformen ved å erstatte et arvelig monarki med en valgt president, og mente at dette ville være det naturlige sluttpunktet for demokratiseringen av Norge som startet i 1814.

Hovedkonflikt

Konflikten sto mellom de som ønsket å bevare monarkiet som en historisk og samlende institusjon med bred folkelig støtte, og de som mente at et arvelig statsoverhode er uforenlig med moderne demokratiske verdier.

Hva betyr det?

Norge fortsetter som et konstitusjonelt monarki. Det er ingen pågående prosess for å endre statsform.

Slik har saken utviklet seg

Saken ble behandlet i Stortinget og forslaget ble avvist. Ingen endringer i Grunnloven ble vedtatt.

  1. 2025-10-21 · Forslag fremmet
  2. 2026-01-27 · Komitéinnstilling Kontroll- og konstitusjonskomiteen innstilte på at forslaget ikke skulle bifalles.
  3. 2026-02-03 · Votering Stortinget stemte ned forslaget.

Debatten veide prinsippet om folkevalgt statsoverhode mot tradisjon, stabilitet og den dokumenterte folkelige støtten til monarkiet.

Verdt å følge med på: Det er ingen videre oppfølging av dette spesifikke forslaget da det er avvist.

Det viktigste i saken

  1. Forslaget om å innføre republikk i Norge ble avvist av Stortinget.
  2. Forslagsstillerne ønsket en valgt president og folkeavstemning om statsform.
  3. Flertallet i Stortinget viste til monarkiets lange tradisjon og folkeavstemningen i 1905.
  4. Mindretallet mente monarkiet er en anakronisme som ikke passer i et moderne demokrati.

Mulige konsekvenser

  1. Norge fortsetter som et konstitusjonelt monarki uten endringer i statsoverhodets rolle.

Hele kildebildet ligger på denne siden: voteringen, forslagene, behandlingsprosessen og originalkildene under.

Lurer du fortsatt på noe? Spør om saken, så svarer Innsikt med kildene på denne siden.

Forslagene i saken

Forslagene forklart i klartekst, med kobling til offisielle voteringer der den er verifisert.

Forslag forklart

  • Forslag nr. 2 fra Marius Langballe Dalin på vegne av Miljøpartiet De Grønne

    Foreslått avMiljøpartiet De Grønne:

    Hva forslaget ville gjøreBe regjeringen utrede overgang til republikk.

    BegrunnelseØnske om utredning av alternativer.

    Forskjell fra hovedforslagetAlternativt forslag om utredning.

    UtfallForslaget ble ikke vedtatt.

    StøtteVenstre (splittet: 2 for, 1 mot), Rødt, Miljøpartiet De Grønne (splittet: 6 for, 1 mot)

    MotstandArbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre (splittet: 2 for, 1 mot), Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne (splittet: 6 for, 1 mot), Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet

    Voteringsprotokoll 26729
    • Forslag nr. 2 på vegne av MDG. Votering 26729 · 3. feb. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 17 for, 150 mot, 0 avholdende og 2 ikke til stede. Åpne kilde
  • Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt

    Foreslått avSosialistisk Venstreparti, Rødt

    Hva forslaget ville gjøreEndre Grunnloven for å innføre republikk.

    BegrunnelseØnske om valgt statsoverhode.

    Forskjell fra hovedforslagetDette var selve hovedforslaget.

    UtfallForslaget ble ikke vedtatt.

    StøtteArbeiderpartiet (splittet: 3 for, 50 mot), Venstre (splittet: 2 for, 1 mot), Rødt, Miljøpartiet De Grønne (splittet: 3 for, 4 mot), Sosialistisk Venstreparti

    MotstandArbeiderpartiet (splittet: 3 for, 50 mot), Fremskrittspartiet, Venstre (splittet: 2 for, 1 mot), Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne (splittet: 3 for, 4 mot), Senterpartiet

    Voteringsprotokoll 26728
    • Forslag nr. 1 på vegne av SV og R. Votering 26728 · 3. feb. 2026 · Stortingets åpne voteringsdata viser 26 for, 141 mot, 0 avholdende og 2 ikke til stede. Åpne kilde